I 2010 telte the Global Media Monitoring Project 31 prosent kvinner i norske medier. I 2015 har andelen sunket til 24 prosent.

Akkurat passe tynn, muskuløs, feminin og sterk skal den ideelle kvinnekroppen være, ifølge norske fitnessbloggere. Men spise- og treningsregimene er så strenge at de nesten ikke klarer å følge dem selv.

Kvinnelege journalistar mellom 25 og 35 år får dobbelt så mykje sjikane og truslar som sine mannlege kollegaer i same alder. Hetsen er eit demokratisk problem, hevdar forskar.

Homofile, lesbiske og skeive må bruke sitt eget privatliv som brekkstang for å få plass i mediene.

Kvinner skjuler at de er kvinner for å unngå trakassering i spillverdenen, og i livet utenom.

Uten Disney Channels tween-programmer ville valget stått mellom barnslige Donald Duck og voksne Paris Hilton. Disney gir barn i alderen 8-12 mulighet til å være sin egen alder, ifølge forsker.

Kvinnelige politikere som rammes av medieskandaler legger seg ikke flate, og sier ikke unnskyld. Men de avgår likevel. For familiens skyld.

Framleis trur vi at det i hovudsak er unge menn som speler dataspel. – Den verkelege verda er ikkje så svart-kvit som ein trur, seier forskar Silje Hole Hommedal.

Et endret marked for magasinbransjen har skapt enda mer glossy, feminine magasiner med fokus på kvinners hverdagsliv. Samfunnsreportasjene er borte - nå er det livsstil, mote og skjønnhet som gjelder.

Med nytt format har Dagsrevyen fått langt flere vanlige kvinner inn i sendingen, men andelen kvinner med posisjon, makt eller ekspertise har gått tilbake. Det er fordi menn gir nyhetene autoritet og gjennomslagskraft, ifølge Turid Øvrebø.

Feministbladet Sirene gjorde feminismen populærkulturell og har formet den norske offentligheten i langt større utstrekning enn vi i dag anerkjenner. Mediefeministene var like viktige som kvinneorganisasjonene, ifølge Synnøve Skarsbø Lindtner.

Å stemple bloggene til tenåringsjenter som «rosablogger» er å avvise dem som gruppe i offentligheten, mener forsker Karolina Dmitrow-Devold. 

Et dypdykk i norske aviser fra 1913 viser at kvinner i kriminalsaker var den vanligste kvinnelige gjengangeren i spaltene. Stemmeretten for kvinner gikk stille forbi, og husmoren var fraværende.

Måten kvinner avbildes og omtales i media blir bare verre, ifølge medieviter Liesbet van Zoonen. Medieimaget til Siv Jensen og Erna Solberg derimot, er muligens unntak fra regelen.

Innføringen av stemmerett for kvinner ble forbigått i stillhet av datidens medier, til tross for at vedtaket gjorde Norge til en pioner på verdensbasis.