– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, sier Aneta Soldati. Hun har forsket på kjønnsulikhet i sportsmedia.
«Bli noen kilo penere!» var en overskrift i slankespalten. Hilde Berit Moen har forsket på kjønn, kropp og skjønnhetsidealer i ukebladet Hjemmet i 1973.
Utenriksjournalistene er tradisjonelt blitt sett på som en «machoklubb» med få kvinnelige medlemmer. I dag er det flere kvinner, men yrket har også blitt mer risikabelt.
Fra journalist og lektor til frontfigur i norsk medieforskning. Forsker og forfatter Elisabeth Eide svinger seg til jazz og Bob Dylan, og har viet karrieren til å utforske hvordan kvinner og marginaliserte grupper blir representert i media.
Det viser ny studie om bruk av sosiale medier i lokalpolitikken. – Hvilken type politikere står vi igjen med i en slik situasjon? spør en av forskerne.
Konkurransen på det populære nettstedet var knallhard. I begynnelsen tjente kvinnene godt på innholdet sitt, men så dabbet inntektene av, skriver Astrid Rokstad i masterbloggen.
Irrasjonelle, følelsesstyrte og psykisk syke. Slik ble mange av de kvinnelige gjerningspersonene fremstilt i true crime, sier Frida Tollås, som har skrevet masteroppgave om temaet.
Hvilke mulighet har gutter og jenter, og gamere for øvrig, til å kjenne seg igjen i karakterene de spiller? spør programlederne i den 28. episoden av Kjønnsavdelingen.
Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.
Ny forskning viser hvordan feministiske aktivister på Instagram utvikler personlige og kollektive strategier i møte med dagens kommersialiserte plattformteknologi.
