Synet på kjønn, barn og foreldreskap er stadig i endring. Elisabeth Stai har sett nærmere på kjønnsbevisst foreldreskap i sin masteroppgave.

En norsk-svensk studie tyder på at unge mannlige gründere i teknologibransjen støtter nordiske likestillingsverdier. Samtidig presses de i en internasjonal bransje preget av mannsdominans og konkurranse.

Blomstrende adjektiver og lange setninger. Slik tror vi kvinnelige forfattere skriver. Språkforsker Helene Uri har sett på om det stemmer. 

Hva kan tre kritikerroste norske filmer fra 2021 fortelle oss om kvinnerollen av i dag? Det har Maria Børja undersøkt i sin masteroppgave.

De motarbeider internasjonale konvensjoner for likestilling og tar avstand fra vestlig feminisme. Det konservative nettverket vil fremme kvinners beste på egne premisser.

Pensumlister og undervisningsbehov har i stor grad formet det vi oppfatter som filosofiens historie. Spørsmålet er om vi skal «fryse» disse, eller «åpne» dem for nye perspektiver og nye generasjoner, skriver Ingeborg Owesen.

På Oslo Museum lærer elever om hvordan kjønn og mangfold har preget byens historie. Camillas mystiske lorgnett har gitt utstillingen nye perspektiver.

Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

‒ Jeg har skrevet en bok som jeg selv skulle ønske fantes på biblioteket da jeg var ung student, sier Ingeborg Owesen. Både hun og Kristin Gjesdal er aktuelle med hver sin bok om kvinnelige filosofer.

Mannsutvalget setter søkelyset på menn som sliter og anbefaler mer forskning på menn og maskuliniteter.

Det er ulike grunner til at menn og kvinner blir aleneboende. For noen kvinner er det et valg. Og flere menn som lever alene mangler samlivserfaring. Det fant Elise Donberg i sin masterstudie.

– Nærhet og omsorg er grunnleggende kvaliteter ved mennesker. Og disse begrepene er kjønnsnøytrale, sier høyskolelektor i sykepleie Marko Stojiljkovic.

Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg», skriver Karin Ressås Glendenberg som har skrevet masteroppgave om kjønnsforskjeller i skolen.