Med eldrebølgja vil fleire pårørande, og særleg kvinner, oppdage at dei sit med omsorgsansvar for eldre familiemedlemmar. Difor hastar det med å diskutere løysingar, meiner forskarar.
Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.
Kokebøker for menn speglar ei utvikling der synet på mannen har endra seg frå hjelpelause kløner til kompetente kokkar som er i sitt ess når dei får lage mat til familie og vener.
Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.
En fersk kartlegging av norske museer viser at de i liten grad er opptatt av at kvinner og menn skal være likt representert i samlinger, formidling og planer.
Gutter har et større aktivitetsbehov som ikke matcher skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering. Derfor vil jentene ofte komme bedre ut enn guttene, mener forsker.
Flere runder med midlertidige stillinger og en evig jakt på eksellense og finansiering kan også være til hinder for likestilling i akademia, viser forskning ved Universitetet i Oslo.
Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.
– Vår underbevissthet formes av reklamers sexistiske budskap. Det offentlige byrommet i et av verdens mest likestilte land er ikke designet for kvinner, ifølge samfunnsgeograf Emma Arnold.