Familieliv, Donald Trump, maskulin risikovilje og jenters manglende dataspillinteresse. Dette er stikkord når unge, mannlige teknologigründere deler sitt syn på maskulinitet og likestilling i bransjen i ny studie.
I artikkelen «Masculinity in Scandinavian tech entrepreneurship: male technology entrepreneurs negotiating gener (in)equality» har svenske og norske forskere undersøkt hvordan unge menn med eget teknofirma ser på maskulinitet og likestilling i en mannsdominert sektor.
– Det er mange maskuliniteter i spill her, sier Elisabet Ljunggren, professor ved Nord Universitet.
Sammen med Marta Lindvert ved Handelshøgskolen Nord, Nord universitet og Dag Balkman fra Örebro Universitet, har hun intervjuet ti norske og svenske menn i bransjen.
Forskerne fant at mennene i det såkalte venture capital–miljøet, høyrisiko-investorer som investerer i bedrifter i oppstartsfasen, står i en spagat mellom nordiske verdier om likhet mellom kjønnene og hverdagen de lever fra dag til dag. En hverdag hvor jobben periodevis kan legge beslag på flertallet av døgnets timer, og det maskuline konkurranseinstinktet blomstrer.
– Mennene har med seg én type maskulinitet fra teknologiutdanningen sin over i entreprenørskapsfeltet, hvor de også må forholde seg til det ekstremt maskuline venture capital–miljøet. Samtidig forholder de seg til likestillingsdiskurser i de skandinaviske landene de lever i, sier Elisabet Ljunggren.
Inn på gutterommet
Ljunggren har forsket på entreprenørskap i mange år. Entreprenørskap og bedriftsetableringer er et mannsdominert landskap, og kjønnsforskningen på dette feltet har som regel vektlagt opplevelsen til kvinner som prøver å finne seg en plass rundt gründerbordet.
– Men det å se på dette temaet med maskulinitetsperspektiv, altså med kjønnsforskningsteori, og utforske maskulinitetene som finnes i entreprenørskapsfeltet, er ikke så utbredt, sier hun.
– Det er vanlig å tenke at kvinner er mer risikosky enn menn, og at det hindrer dem fra å bli entreprenører.
– Det bidrar til å belyse problemstillingen fra et annet perspektiv enn det som har vært normen, som på dette området har vært å ikke reflektere over maskulinitet, sier Ljunggren.
I sin studie av maskulinitet blant teknogründere, har de delt uttalelser fra mennene de har snakket med i tre kategorier: «Privilegert», de anerkjenner menns privilegier, men ser ikke helt hvordan disse gagner menn. «Paradoksal», de reflekterer rundt kjønnsprivilegier, men opplever at de ikke evner å gjøre noe med ubalansen. «Potensial», de anerkjenner menns privilegier og tar grep for å gjøre noe med situasjonen.
Den største gruppen ble den paradoksale, altså menn som anerkjenner problemet, men gir inntrykk av å ikke vite hva man skal gjøre med det.
– Vi ser at det ikke er helt tydelige kategorier, men at respondentene uttrykker litt «både og». Mennene som uttrykker meninger som er både paradoksale og viser potensial kan bidra til endring og likestilling i feltet fra innsiden, sier Ljunggren.
Jobben som livsstil
Alle mennene som ble intervjuet hevdet å være for likestilling, men oppga samtidig mange grunner til at det ikke var kjønnsbalanse i akkurat deres bedrift.
– Noen la for eksempel vekt på markedet: Dersom en kvinne er dyktig nok, kommer hun seg uansett opp og fram. Men det er jo ikke helt sånn det fungerer, sier Ljunggren.
– Annen forskning jeg har vært med på, viser for eksempel at det kan være langt vanskeligere for kvinnelige gründere enn mannlige å få ekstern finansiering, sier Ljunggren.
Gründerne i studien forklarer også den manglende kjønnsbalansen med egenskaper ved selve bransjen. De beskriver en hverdag med lange dager og stor personlig risiko. Det er ikke for alle, og kanskje mindre egnet for kvinner enn menn.
– De av deltakerne som har barn beskriver det som krevende å kombinere en altoppslukende jobb med familieliv, og de tenker det kan være noe som holder unge kvinner utenfor.
I den forbindelse uttrykte en del av respondentene også ønsker om å endre bransjen på måter som kunne gagne både kvinner og menn, for eksempel ved å ta mer hensyn til familieliv, forteller Ljunggren.
– Det er vanlig å tenke at kvinner er mer risikosky enn menn, og at det hindrer dem fra å bli entreprenører, sier hun.
– Men en av dem vi intervjuet snudde på det: «Det er ikke en god ting å gjøre noe som framstilles som å hoppe fra et fly med en fallskjerm som kan være ødelagt. Det å lage en bærekraftig bedrift handler om å unngå risiko», sa han. Der mente han at kvinner kunne bidra.
Brautende amerikanere
Deltakerne i studien og deres bedrifter befant seg i oppstartsfasen. Bedriftene bestod av små, dedikerte team, og var avhengig av finansiering utenfra for å komme videre ut i markedet.
I Norge og Sverige finnes det statlige støtteordninger, og disse oppmuntrer ofte til kjønnsbalanse og mangfold. Men det finnes også mange penger å hente fra risikokapitalister, som i liten grad tar slike hensyn.
– Like vilkår for mannlige og kvinnelige gründere er ikke bare rettferdig, men kan også bidra til bedre produkter og tjenester.
En av deltakerne brukte Donald Trump som et eksempel på hva som rører seg på finansieringssiden: Hensynsløse aktører som har skjønt at det kan lønne seg å bryte normer og lover, og å utnytte svakheter hos andre for å komme seg opp og fram.
– Det var ikke noe han identifiserte seg med selv, men et forsøk på å beskrive hvordan det kan være å forsøke å lykkes i dette feltet. De peker mot at man må forandre hele den kapitalistiske væremåten for å kunne få til en endring i bransjen, sier Ljunggren.
Hvor er damene?
Den aller vanligste forklaringen på hvorfor det skorter på damer i gründerbedriftene lyder som et ekko av en langt mer prominent samfunnsdebatt: Gründergutta sliter med å dra damer – i en profesjonell setting, altså. Det kommer veldig få søknader fra kvalifiserte kvinner når de rekrutterer nye folk.
– En av deltakerne satt ord på dette: «Jeg kjenner ingen jenter som holder på med dette». Han var ung, og hadde hatt en jente i gamingkretsen sin for noen år siden, men hun ville ikke være med å starte firma. Da stod han igjen med guttene han kjente til. Det var altså ikke så lett å rekruttere jenter, sier Ljunggren.
Hun påpeker hvor viktig det er å sikre likere vilkår for kjønnene i dette feltet:
– Vi tror begge kjønn har noe å bidra med innen teknologientreprenørskap. Like vilkår for mannlige og kvinnelige gründere er ikke bare rettferdig, men kan også bidra til bedre produkter og tjenester.
Skrantent dametekke
Hilde G. Corneliussen er seniorforsker ved Vestlandforsking, og har sin ekspertise innen teknologi og samfunn. Hun mener verdenssynet som kommer fram i uttalelsene til mennene i Ljunggrens studie, speiler et samfunn hvor teknologi er et svært kjønnet felt. La gå at kvinner er i mindretall, men at det ikke finnes kvinner man kan rekruttere til IT-yrker, er hun skeptisk til.
– Det er ikke sånn at det ikke finnes kvinner med IT-utdanning i Norge. Når de ikke søker på disse stillingene, må vi først stille spørsmål ved hvordan og blant hvem arbeidsgiverne rekrutterer, sier Corneliussen.
I sin egen forskning har hun funnet stor variasjon mellom forskjellige sektorer i hvor mange kvinner som arbeider i IT-stillinger på Vestlandet.
– I private selskaper som primært jobber med IT fant vi veldig få kvinner. Vi fant langt flere kvinner i organisasjoner der IT var et sekundært mål, for eksempel i offentlig sektor, transport og banknæring.
Corneliussen mener noe av forklaringen kan ligge i hva de forskjellige arbeidsgiverne tilbyr potensielle ansatte.
– Hvis det du lokker med er gamingrom på arbeidsplassen, eller at de ansatte spiller paintball sammen, så blir du trolig mest attraktiv for en gruppe unge, primært menn. Kvinner over en viss alder identifiserer seg kanskje ikke med det bildet som skapes. Det handler ikke bare om kompetanse eller kapasitet hos den ansatte, men om hva vi inviterer til sier hun.
Feilslåtte forestillinger
Corneliussen mener mennenes dominans på teknologifeltet langt på vei kan forklares av forestillingene vi har om hvem som egner seg til hvilke jobber.
– Vestlig kultur har tradisjonelt vært preget av stereotypiske forestillinger om kjønn, der særlig omsorg og teknologi har fremstått som motsetninger. Dette er selvsagt en grovkornet fremstilling, men det skaper likevel trøbbel for unge som skal velge karrierevei, sier hun.
– De fleste av disse kvinnene har vokst opp med en tanke om at det er hettegensergutta med gaming-PC som har det som kreves for å lykkes innen IT.
Hun har skrevet boka Women doing IT for themselves. Der tar hun blant annet for seg hvordan kvinner finner veien inn i IT-bransjen, til tross for at stereotypiene taler mot dem. Det er ofte langs andre stier enn menn gjør.
– De fleste av disse kvinnene har vokst opp med en tanke om at det er hettegensergutta med gaming-PC som har det som kreves for å lykkes innen IT. Kvinnene får ofte først interesse for koding og teknologi i forbindelse med studier, og da finner de gjerne ut at de kan gjøre det like godt som guttene, sier hun.
Hun peker på at teknologien og samfunnet har endret seg på en måte som gjør at man lærer mindre av å sitte ved PC-en på gutterommet, og at behovet for å kombinere datakyndighet med annen fagkompetanse har blitt større.
– Datamaskiner har blitt mye enklere i bruk. Det vil si at de som bruker mye tid på dataspill ikke lenger lærer like mye av å sette opp eller programmere systemene for å få dem til å funke. De blir gode på dataspill, men ikke nødvendigvis så veldig gode på data, sier hun og legger til:
– Samtidig krever dagens teknologi og digitalisering, for eksempel kunstig intelligens og cybersikkerhet, stor forståelse for samfunn og etikk fra utviklernes side.
– Hvorfor viste ingen meg dette før?
Corneliussen tror datateknologi kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer, og de færreste vil mene det er en kontroversiell påstand. I den forbindelse mener hun det blir avgjørende for både samfunnet og teknologiselskapene å gjøre noe med den manglende kjønnsbalansen.
Hun mener en viktig del av løsningen ligger i skolen, hvor man tidlig kan sørge for at både jenter og gutter blir presentert for hva IT er.
– Det er ingen som plutselig våkner en morgen og tar fatt på en karriere innen noe de ikke vet hva er; man velger som regel det man kjenner til, sier forskeren.
– Da jeg intervjuet kvinner om hvordan de fant veien til en IT-karriere, var for eksempel spørsmålet «hvorfor viste ingen meg programmering tidligere i utdanningsløpet?» en gjenganger. Det første steget for å bedre kjønnsbalansen er å sørge for at flere vet hva IT er, sier hun.
