Ny teknologi skal forbedre gynekologiske undersøkelser

De siste to årene har Hege Hansen og Stine Andreasen jobbet med å utvikle nye produkter til bruk ved fødsler og gynekologiske undersøkelser. De jobber som henholdsvis jordmor og gynekolog ved Nordlandssykehuset, og gjennom sitt arbied i klinikken så de behovet for mer moderne utstyr. Blant annet mener de at dagens spekulum, et medisinsk verktøy som brukes til inspeksjon av vagina, trenger en oppdatering.

Utstyr fra 1850

‒ Spekulumet vi bruker ble designet i 1850, uten at det har blitt endret i større grad underveis, forteller Hansen.
‒ Det er frustrerende. Utstyret vi har i dag fungerer helt greit, men det er ikke optimalt. Arbeidet med å optimalisere og videreutvikle har vært intensivt, men vi har hatt flere samarbeidspartnere, som har hjulpet oss.

Spekulum møter du fra du er ung kvinne og gjennom livet.

Idéen om å lage nytt utstyr kom til Hansen og Andreasen på en sen nattevakt, og de satte raskt igang arbeidet. Etter å ha kontaktet forskningsavdelingen ved Nordlandssykehuset, gikk veien gjennom Nord innovasjon, som godkjente prosjektet. Dermed begynte de å søke midler, og slo seg sammen med Eggs Design i Trondheim for å utvikle produktene.

Også institusjoner som Kunnskapsparken i Bodø og Norges forskningsråd har bidratt til arbeidet, og Innovasjon Norge har hjulpet med å avklare produktene for markedet.

‒ Et viktig spørsmål har vært hva som er mulig, og hvordan vi eventuelt kan gjøre det umulige mulig, sier Hansen.

Flere produkter

Med utgangspunkt i den første ideen, har de nå designet tre nye produkter: et forhåndsfylt ballongkateter, et selvholdende spekulum og en simulator for vaginale gynekologiske undersøkelser.

Ballongkateteret skal brukes til å indusere, altså å sette i gang fødsler kunstig. I dag brukes hovedsakelig et urinkateter som er laget for menn.

‒ Hele 25 prosent av fødsler blir satt i gang kunstig på grunn av risikofaktorer for mor eller barn. Derfor utviklet vi et mer smidig kateter, som fungerer bedre både for pasient og behandler, sier Hansen.

‒ Med vårt design slipper man å bruke tenger for å sette det på plass, og det har en påfyllingsenhet for væske. Med dagens variant henger nedre del av kateteret utenfor kvinnekroppen og vi må fylle på med fire sprøyter saltvann underveis. Det kan bli en del lekkasje og søl siden kateteret ikke er laget for dette, og i verste fall må behandlingen avbrytes. Det er verken hygienisk eller estetisk. 

Det andre produktet er et engangs spekulum i plast. Det kommer i flere størrelser, og har ikke mekaniske deler slik de vanligste versjonene har i dag. Slik oppleves det mer vennlig for pasienten, mener Hansen.

‒ Spekulum møter du fra du er ung kvinne og gjennom livet, sier hun.

‒ Det kan være kaldt, ubehagelig, og bråker en del. Gravides anatomi er også endret, med hovne slimhinner i vagina, slik at dagens spekulum ikke gir optimal sikt. Vår versjon har en litt annen form, og skal ikke kun brukes til induksjon, men i alle gynekologiske situasjoner.

Viktig å ivareta pasientene

Til sist har Hansen og Andreasen utviklet en simulator, som vil la helsepersonell øve og teste ut situasjoner på et kunstig underliv. Idéen ble til da de jobbet med de to andre produktene. Tidligere har ikke helsepersonell hatt en god simulering for bruk av kateter og spekulum. Det har vært vanlig at man har øvd på pasienter.

‒ Det er jo veldig spesielt, sier Hansen.

‒ Vi må huske at forholdet mellom pasient og behandler er ubalansert. Og vi må ikke misbruke pasientens tillit. Veldig mange kvinner opplever slike undersøkelser som utfordrende. Vi må ivareta dem. Hvis jeg for eksempel er usikker på funn etter en undersøkelse, kan jeg bruke simulatoren til å gjenskape situasjonen istedenfor å utsette pasienten for en ekstra undersøkelse.

Hvis løsningen er lik for alle, blir utfallet forskjellig.

Simulatorene som er på markedet brukes først og fremst til å øve på forløsning. Hansen og Andreasen sin versjon skal kunne brukes til alt, som et slags kunstig underliv som kan stilles inn og justeres for å simulere ulike scenarioer.

Hansen peker på at dette også gir mer rom for at behandlerne kan trene, samt for å lære opp jordmor- og medisinstudenter. I tillegg vil det gi nye muligheter i undervisningssituasjoner og under demonstrasjoner av kliniske øvelser. På sikt vil simulatoren gi bedre praktiske ferdigheter hos helsepersonell, redusere antallet vaginale undersøkelser, og potensielt spare utgifter.

‒ På høy tid

Hege Kristin Andreassen er senterleder på Senter for omsorgsforskning Nord, og har forsket på kjønnsforskjeller i helsetjenester. Hun mener det er på høy tid at ny helseteknologi som den Hansen og Andreasen har utviklet kommer på markedet.

‒ Både forskere og innovatører har fokusert lite på kjønn og ulike kropper, sier Andreassen.

‒ Man har manglet perspektiv. Nå jobbes det mer bevisst, men kjønnsperspektivet kan fortsatt bli tydeligere. Det handler om teknologi og samfunn i møte med individet. Jeg mener vi bør se på teknologien som en aktør i behandlingsprosessen, og undersøke hvordan den påvirker opplevelsen, både for pasient og behandler.

Et problem Andreassen peker på er hvordan helsetjenester blir stadig mer standardiserte. Dette gjelder også teknologien som brukes i helsevesenet. Hun mener ansvaret for å utvikle ny teknologi er delt.

‒ Hvis løsningen er lik for alle, blir utfallet forskjellig, sier hun.

‒ Både forskere, innovatører og klinikere må bidra, vi kan ikke skyve vekk ansvaret. Da er det viktig at vi løfter frem problemstillinger og viser hvor nye løsninger kreves. Vi har blitt flinkere, men kan fremdeles forbedre oss. Vi må se oss rundt og finne kunnskapshull.

Ifølge Andreassen er det to motstridende trender i utviklingen av helsetilbud. På den ene siden blir det mer vanlig med individualisert behandling hvor hver enkelt pasients behov blir møtt. På den annen side jobber flere institusjoner med en idé om at standardisering fører til effektivisering. Slik risikerer man å jobbe på en måte, og bruke medisinsk teknologi som ikke er tilpasset individet.

Andreassen understreker at det er viktig å se forskjellene på pasienter, også de som ikke identifiserer seg innenfor tokjønnsmodellen. Hvis man ikke ser individuelle forskjeller og utvikler teknologi som tar hensyn til dette, skaper man en avstand til pasientene, mener Andreassen.

‒ Når et individ møter systemet, må de føle seg sett og ivaretatt, sier hun.

‒ Slik skaper man trygghet og tillit. Pasienten må føle at teknologien og behandlingen er tilpasset dem. Hvis ikke blir de fremmedgjort.

Trenger mer innovasjon

Prosessen med å designe flere produkter samtidig har ikke alltid vært enkel. Hansen forteller at de har møtt på flere utfordringer underveis.

‒ Vi er jo to klinikere som plutselig driver med produktutvikling. Da var det viktig å få oversikt over hva vi skulle gjøre og hvem vi måtte snakke med, forklarer hun.

‒ Vi må lære oss mye nytt, men også ta hensyn til økonomi og finansiering. Allikevel sitter vi med inntrykket av at uansett hvem vi har presentert til, har vi blitt møtt med stor entusiasme og forventninger.

Planen er at spekulumet og simulatoren kommer på markedet allerede mot slutten av året. Kateteret krever flere godkjenninger og studier før det kan produseres.

Nylig vant de to klinikerne Helse Nords innovasjonspris for arbeidet, og Hansen er blitt frikjøpt til å jobbe som prosjektleder i 50 prosent ved siden av arbeidet som jordmor. Siden produktutviklingen er et arbeid som tar stor plass, er hun glad for muligheten til å kunne jobbe mer systematisk. Samtidig understreker hun verdien av å kunne arbeide i klinikk parallelt, slik at hun har tilgang til pasienter og får ferske erfaringer med å bruke utstyr.

Hansen håper at flere nå vil se på mulighetene til å jobbe med nye helsetekniske løsninger for kvinner.

‒ Det er lite innovasjon i fødselstjenestene, avslutter hun.