Bind, tamponger og mensapp har endret vårt syn på mensen

Bind, tamponger og mensapp har endret vårt syn på mensen

Ny bok om mensens kulturhistorie viser at den økonomiske utviklingen påvirker hvordan vi ser på menstruasjon.
Fra strikkebind til menskopp: Camilla Røstvik har sett på hvordan den kapitalistiske «blodøkonomien» har endret seg i ulike land over tid, sammen med forestillinger om kvinner, kjønn og frihet.

Det startet som ethvert annet bedriftseventyr: En nytenkende entreprenør så en målgruppe med et udekket behov og kom opp med en løsning.

Målgruppen var kvinner i krigstidens Norge, og behovet var en enklere måte å håndtere sin menstruasjon på enn ved å bruke håndlagde bind. Det ble begynnelsen på en mer åpen samtale om menstruasjon og færre tabuer.

Bind til tørk i sola

Ifølge kulturhistoriker Camilla Røstvik som har skrevet en ny bok om kulturelle endringer i vårt syn på menstruasjon, startet bedriftseventyret og revolusjonen som endret vårt syn på menstruasjon i Tønsberg en søndag ettermiddag i 1940.


Camilla Røstvik har skrevet bok om kulturelle endringer i vårt syn på menstruasjon. Foto: Privat

– Da var Gunnar Nissen Brager, som hadde erfaring fra konfeksjonsbransjen, på vei til kirken med en venninne. På veien passerte de et hus med en hage hvor noen klesstykker hang til tørk i sola, forteller hun.

– Brager lurte på hva det var og fikk til svar at dette var håndlagde bind. Det måtte være en enklere måte å håndtere blod på enn å pålegge kvinner det tidkrevende arbeidet med å fremstille egne bind som måtte kokes og vaskes etter bruk, tenkte han.

På dette tidspunktet hadde engangsbind allerede vært på det amerikanske markedet noen år, men etter denne søndagsturen ble idéen om å fremstille engangsbind for et norsk marked født, ifølge Røstvik.

Les også: Fortsatt flaut å snakke om mensen

Menstruasjonens kulturhistorie

Røstvik jobber som førsteamanuensis ved Universitetet i Aberdeen og har i en årrekke forsket på den kulturelle betydningen av menstruasjon.

I boka Cash Flow: The Business of Menstruation skriver hun frem menstruasjonens kulturhistorie ved å undersøke hvordan den kapitalistiske «blodøkonomien» har endret seg i ulike land over tid, sammen med forestillinger om kvinner, kjønn og frihet.

Produktnavnet Saba var ikke tilfeldig valgt.

Røstvik har analysert syv bedrifter fra forskjellige steder i verden: USA, Storbritannia, Norge, Sverige, Tyskland og det tidligere Sovjetunionen.

Hun har både intervjuet tidligere ansatte og studert ulike typer arkivmateriale, såsom reklameannonser, nyhetsbrev og interne møtereferater, samt nærlest bedriftenes forretningsstrategier.

Oppkalt etter mytisk dronning

En av bedriftene som analyseres i boka er Saba. Den ble etablert av Gunnar Nissen Brager, Arne Gravdahl og Olav Breian på 1940-tallet. Et viktig funn i Røstviks forskning på Saba er at kommunikasjonen om produktene speiler datidens syn på kjønn og feminitet:

– Produktnavnet Saba var ikke tilfeldig valgt, sier Røstvik.

– Det stammer fra myten om Dronningen av Saba. Idéen bak brandingstrategien var å kommunisere at bedriftens produkter var en dronning verdig. Det er dessuten tett knyttet til etterkrigstidens hunger for glamour, hygiene og modernisme, sier Røstvik.

Dronningen av Saba symboliserte eleganse, feminitet og nåde, og med produktet fikk man ikke bare dette med på kjøpet – man fikk også løfter om en et bedre liv: «Vær fri og glad. Føl deg på topp. Alltid. Du er trygg!», heter det i en reklameannonse fra 1945.

Les også: Maktkamp, demonstrasjoner og moralsk panikk: Abort har skapt debatt i 100 år

Forestillingen om «den norske kvinnen»

I tillegg til forestillingene om kjønn var markedsføringen av menstruasjonsprodukter også gjennomstrømmet av en nasjonalisme, ifølge kulturhistorikeren:

– Som markedsaktør gjorde Saba seg spesielt gjeldende i etterkrigstiden og markerte seg tydelig som en nasjonalistisk bedrift. De var helt klare på at de skulle bygge opp Norge og «den norske kvinnen».

Bildet Saba fronter om den typiske norske kvinnen støtter opp under de større mytene om henne.

Men koblingen mellom kvinnelighet og nasjonalisme kan være problematisk. For hvem regnes egentlig med i definisjonen på den norske kvinnen, spør Røstvik. Hun mener at man ved å se på menstruasjonshistorien også får kunnskap om arbeiderhistorie og likestillingshistorie.

– Bildet Saba fronter om den typiske norske kvinnen støtter opp under de større mytene om henne, sier Røstvik

– Hun er litt smartere enn sine utenlandske søstre, mer sivilisert. En kvinne som er hvit, blond, sporty, ung, som har tid og lyst og energi til alt.

Dette idealiserte bildet sto i kontrast til hvem som faktisk jobbet på fabrikken, forteller Røstvik.

– Demografien i arbeidsstokken var helt annerledes. Kvinnene som jobbet der var eldre, hadde mer livserfaring og kom fra alle mulige sosiale bakgrunner. Etter som årene gikk, kom de også fra forskjellige land.

Ikke alle har like muligheter

I kjønnsforskningen har man de senere årene vært opptatt av spørsmålet om likestilling og «norsk eksepsjonalisme» – en forestilling om at Norge er spesielt likestilt.

Forestillingen har blitt kritisert for å være forenklet og for å ignorere at kvinner er ulikt posisjonert i samfunnet. Kvinner har ikke like muligheter overalt.

Camilla Røstvik er også opptatt av denne problematikken. Hun mener norsk eksepsjonalisme i tillegg bygger på idéen om at Norge er godt – «et land med gode folk». Internt i Sabas ledelse hersket det også en forestilling om at man var drevet av altruisme og et ønske om å hjelpe norske kvinner.

Denne selvforståelsen skilte seg imidlertid fra virkeligheten på det kvinnedominerte fabrikkgulvet i Tønsberg. Det var kaldt i fabrikken på vinterstid, og flere av de ansatte fikk helseplager når de pustet inn partikler fra cellulosen som ble brukt til å fremstille bindene med.

Tuftet  på ideal om dugnadsånd

Også mangel på likelønn, alvorlige arbeidsulykker og krav om at de ansatte måtte velge mellom «Saba-familien» og egne familieforpliktelser var et problem for kvinnene, skriver Røstvik i boka.

– I Saba førte en slik norsk eksepsjonalisme til at ansatte som ønsket likelønn, ordninger for barnepass og bedre arbeidsvilkår ble oppfattet som utakknemlige og upatriotiske, forklarer hun.

For mange av kvinnene var det også forbundet med stolthet å jobbe på Saba.

– Holdningen var at alle måtte være med på laget, det norske idealet om «dugnadsånd».

Samtidig var ikke ansettelsesforholdet entydig basert på lønnsomhet. Fabrikkarbeidet var en viktig del av kampen for kvinners økonomiske frigjøring og for at kvinner kunne være arbeidstakere på lik linje med menn.

– For mange av kvinnene var det også forbundet med stolthet å jobbe på Saba og kunne forsørge seg selv. De fant god støtte i hverandre og utviklet vennskap, legger Røstvik til.

Les også: Seksualpolitikk bør handle mer om lyst, mener forsker

«Menstruasjonsøkonomi»

Camilla Røstvik bruker begrepet «menstruasjonsøkonomi» til å beskrive utviklingen. Det handler om at menstruasjon som kroppslig funksjon har blitt kommersialisert de siste 100 årene.

– Det er et stort press for kommersialisering som både kommer innenfra og utenfra. Ikke bare fra industrien som er interessert i å selge sine produkter, men også fra forbrukerne, forklarer hun.

Røstvik viser blant annet til forskning som viser at kvinner som jobber lange skift er fornøyde med å kunne bruke tamponger som holder i mange timer. Bindene har blitt tynnere og så har vi menskoppen som er populær blant mange.

Siden Brager, Gravdahl og Breian etablerte seg i Tønsberg på 1940-tallet har det skjedd en aldri så liten revolusjon i måten det snakkes om menstruering på, og hvordan menstruasjonsprodukter markedsføres.

Saba hadde i mange tiår tilnærmet markedsmonopol i Norge, men fra begynnelsen av 1990-tallet fikk Saba konkurranse fra Always-bindet, som fremsto mere moderne. Overflaten på Always-bindet absorberte blodet bedre og designet var nettere, forklarer Røstvik i boka.

Mensen-app

På 2010-tallet kom det med utviklingen av såkalt «femtech» en ny menstruasjonsrevolusjon. Femtech er et samlebegrep om teknologisk programvare, diagnostikk, produkter og tjenester knyttet til kvinnehelse.

Femtech-sektoren inkluderer fruktbarhetsløsninger, mobilapplikasjoner for menstruasjonssporing, graviditet og reproduktiv helse.

Økt kunnskap om kroppen på et detaljert nivå legger til rette for at sterke markedsaktører kan utøve makt.

Camilla Røstvik analyserer blant annet applikasjonen Clue som ble grunnlagt i 2012 av den profilerte danske forretningskvinnen Ida Tin sammen med tre andre. I dag har applikasjonen mer enn 12 millioner brukere verden over, og har av flere tidsskrifter blitt omtalt som en ledende og innovativ start-up.

Clues forretningsidé er såkalt digital menstruasjonssporing. Konseptet er enkelt: Den menstruerende blir bedt om å logge informasjon om blant annet symptomer, blødninger og seksuell aktivitet i en mobilapplikasjon og får således hjelp til å anslå tidspunkt for eggløsning, slik at man kan planlegge graviditet.

Appen kan også hjelpe brukeren med å få oversikt over sine «sikre perioder», så vedkommende slipper å bruke hormonell prevensjon.

Intimovervåking

Kritiske røster hevder dette er «intimovervåkning». Røstvik forklarer at «intimovervåkning» handler om å overvåke kroppen og dele informasjonen i et kommersielt system. Hun forteller videre at det byr på etiske utfordringer når en bedrift lagrer så sensitive data om menneskers intime liv og eventuelt selger dem videre til tredjepart. En del av Clues forretningsmodell bygger nettopp på dette.

– Med brukernes samtykke har Clue solgt de innsamlede dataene videre, angivelig skal det brukes i forskning på kvinners reproduktive og seksuelle helse, sier Røstvik.

– Da bedriften senere fikk kritikk for dette, forsikret grunnleggeren om at brukerne kunne stole på opplegget, siden hun også personlig brukte applikasjonen.

Ikke bare negativt

Professor Kari Nyheim Solbrække ved Institutt for helse og samfunn på Universitet i Oslo (UiO) er ekspert i fagfeltene medisinsk sosiologi og kritiske kjønnsstudier.


Kari Nyheim Solbrække er professor ved Institutt for helse og samfunn på Universitet i Oslo. Foto: UiO

Hun peker på at applikasjoner som Clue har både positive og negative sider. På den ene siden kan de bøte på ufrivillig barnløshet, samtidig har de potensial for å utøve makt over kroppene våre.

– Det faller inn i rekken av et utall apper som befolkningen i økende grad tar i bruk for å optimalisere egen helse, sier Solbrække.

– Hvilken effekt denne utviklingen har på oss, er vanskelig å si. Økt kunnskap om kroppen på et detaljert nivå legger til rette for at sterke markedsaktører kan utøve makt.

Høyaktuell problematikk

Siden Røstvik skrev boka har spørsmålet om intim overvåking blitt en høyaktuell problematikk. I mai tidligere i år ble det klart at USAs høyesterett vil skrote Roe vs. Wade – den historiske høyesterettsdommen som i 1973 legaliserte abort. Dermed risikerer kvinner i 22 delstater å miste abortrettighetene sine.

– Dagen etter høringen ble det en stor debatt blant forbrukere av slike menssporingsapplikasjoner, forteller Røstvik.

Det finnes både nøytrale, positive og negative sider ved femtech-utviklingen.

– De var urolige siden de i årevis hadde delt menstruasjonssyklusen sin med en bedrift. De spurte: «Hvis jeg glemmer å logge noe eller blir gravid, hva skjer da? Kan staten få innsikt? Må jeg slette appen min?».

Ettersom Clue er basert i Europa er de underlagt lover som forbyr dem å dele data med den amerikanske staten. Men ifølge Røstvik kan det bli en relevant problemstilling for amerikanskbaserte menstruasjonsapplikasjoner.

– Det finnes både nøytrale, positive og negative sider ved femtech-utviklingen, sier hun.

– Men det er viktig å forstå at det som i utgangspunktet er frigjørende i et kvinnehelseperspektiv – å følge med på kroppen sin og bli kjent med den – har en annen side når det innrulleres i menstruasjonsøkonomien. Det blir vanskelig når slike opplysninger brukes kommersielt av aktører man ikke har et personlig forhold til.

Feministisk kapitalisme

I Cash Flow forklarer Røstvik hvordan femtech-teknologi har blitt markedsført som progressiv – en form for «feministisk kapitalisme».  

– Ida Tin og andre femtech-gründere har gjort et stort poeng ut av å understreke hvordan deres forretningsmodeller skiller seg fra den mannsdominerte Silicon Valley-økonomien. De sier at de er drevet av aktivisme og et ønske om å frigjøre kvinner reproduktivt og seksuelt, sier forskeren.

– De hevdet at det var bemyndigende å bruke produktene deres og lovet frihet gjennom «feministisk kapitalisme».

Konseptet feministisk kapitalisme har senere blitt kritisert av ulike stemmer, og på tvers av politiske preferanser. Blant annet for å fokusere på individet når det trengs strukturelle løsninger på strukturelle problemer.

Kritikken til tross, det er viktig å få frem at det ikke bare har vært enkelt å etablere seg som kvinnelige gründere i denne industrien, minner Røstvik om. Flere av disse gründerne er spesielt eksponert i kraft av å bli betraktet som rollemodeller. Med det følger forventninger:

– Man forventer at de er veldig moralske, mens mannlige gründere er både mer ukjente og mindre kritisert.

Avstigmatisering av menstruasjon?

Overordnet sett har menstruasjonsrevolusjonens nyvinninger bidratt til en avstigmatisering, mener Røstvik.

– Industriens reklame har jo også en rolle i samfunnsdebatten, og har ofte vært den eneste som har fokusert på mens når ingen andre våget å snakke om det.

Det er fremdeles slik at menstruasjon i store deler av verden er en sentral kilde til skam og sosial utestengning.

Når det gjelder spørsmålet om kulturelle oppfatninger av menstruasjon og menstruering løfter Kari Nyheim Solbrekke frem det globale perspektivet.

– Det er fremdeles slik at menstruasjon i store deler av verden er en sentral kilde til skam og sosial utestengning, påpeker hun.

– Kriser som pandemien samt forholdene i flyktningeleirer viser dette med all tydelighet.

Hver dag er det mer enn 800 millioner personer som menstruerer, og likevel blir dette ofte betraktet som et privat anliggende som omgivelsene hverken skal merke eller hjelpe til med. Det er et stykke vei å gå på skoler, arbeidsplasser og i den humanitære krisehjelpen. 

– Her trengs det både økt bevissthet og ikke minst fantasi, sier Solbrekke.

Som eksempel nevner hun menstruasjonskopper som kan gjenbrukes.

– Med tilgang til rent vann kan man for en beskjeden økonomisk innsats øke tilgangen til skole og utdanning, spesielt i regioner hvor mensen og menstruasjonsprodukter har svært lav status.

Les også: Reproduktive rettigheter må beskyttes

Menstruasjonsrevolusjonens gevinster

Camilla Røstvik tror vi har vunnet mye på de siste 100 årenes menstruasjonsrevolusjon:

– Det er nok veldig få som ønsker seg tilbake til 1900-tallet, med strikking og vasking av bind, og datidens myter, mener hun.

– Samtidig er vi ikke helt i mål. For eksempel har flere aktivister satt søkelys på behovet for mer kunnskap om hele syklusen, ikke minst positive sider ved å menstruere.

Også prisen og kvaliteten på produktene, og miljøkonsekvensene av produksjonen, kan forbedres.

– Industrien jobber med disse temaene. Det blir spennende å se hvordan de balanserer sine løfter om mensrevolusjon og profitt de neste hundre årene, sier Røstvik.