I den foreløpig siste episoden av «Kvinner som forandret Norge», ser Kjønnsavdelingen nærmere på kvinnebevegelsen og kampen mot pornografi.
Det hele startet som en arbeidsplasskonflikt, med en reklamekampanje for bladet Nye alle menn. Med en tilsynelatende Norges «Miss Europa» på plakaten på Holmenkollbanen. Året var 1977, og trikkeførerne i fagforeninga var ikke enige seg imellom.
Et hyggelig innslag i hverdagen for enkelte, direkte kvinnefornedrende, mente andre. Blant dem Rannveig Snortheim og Liv Alming, som fikk sparken fordi de rev ned plakatene gjentatte ganger.
Satte kampen mot porno på dagsorden
Ikke lenge etter brant det første pornobålet i Norge på Grünerløkka i Oslo.
– Disse spektakulære aksjonene førte jo til at kampen mot porno ble satt veldig på dagsordenen, forteller Trine Rogg Korsvik.
Det var mange som heiet på aksjonsformen, forteller hun. Korsvik er ansvarlig for kvinnehistorie.no, og dessuten forfatter av boka «Sex vold og feminisme».
I episoden hører du også Sissa Lindqvist, medlem i Kvinnefronten og var med på å tenne opp flere pornobål. Mens andre rev blader ut av hyllene i ulike butikker, stod hun klar med tennvæske og megafon.
– Vi måtte jo få det fort i gang. Vi holdt opp blader og viste hva vi hadde tatt. Og folk buet, forteller hun.
Den viktigste følgen var at det ble etablert en folkebevegelse mot porno, sier Korsvik.
– Det ble rapportert om at folk sto og klappa og hang ut av vinduene og syntes dette var kjempebra.
KJØNNSAVDELINGEN – KVINNER SOM FORANDRET NORGE. I episoden hører du Trine Rogg Korsvik, Tone Hellesund og Sissa Lindqvist.
Den vanskelige seksualiteten
I avisene ble pornobålene sammenlignet med bokbål – noe man forbandt med autoritære regimer.
Fri seksualitet og kjærlighet var dessuten i vinden, og ikke noe enkelt tema i feminismen, forteller etnolog Tone Hellesund. I USA fikk uenigheten tilnavnet «de feministiske sexkrigene».
– De feministiske sexkrigene i USA var konfliktlinjene i den feministiske bevegelsen der, som handlet om at noen feminister syntes at resten av den feministiske bevegelsen var for puritansk og for sexnegativ, sier hun.
De mente at rommet for lyst og begjær var for lite, og at seksualitet for ofte ble diskutert som et problem, forteller Hellesund.
Denne posisjonen var marginal i Norge – men skapte likevel bølger i det feministiske miljøet.
Hør hele episoden der du lytter til podkast:
Spotify | Acast | Apple podcasts
- Ellen Aanesen (red.) med Unni Rustad og Linn Stalsberg: Vi var mange. Kvinneaktivister fra 70-tallet forteller (2018)
- Trine Rogg Korsvik: Sex, vold og feminisme (2018) og «Jentene på Holmenkolbanen» i Arbeiderhistorie (2016)
- Kvinnehistorie.no
- Tidsskriftet Sirene