Det var overraskende, sier doktorgradsstipendiat Sotiria-Rita Koutsopetrou-Møller. – Jeg trodde forskjellen mellom antikken og nåtiden skulle være større.

Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon?  – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.

– Der kunne de tjene egne penger og i større grad bestemme over sitt eget liv. De brøt barrierer og utvidet kvinnerollen, forteller etnolog Siv Ringdal. 

– Kommunismens fall fikk store og til dels overraskende konsekvenser for likestillingen, sier Sabrina P. Ramet. 

Det første pornobålet brant på Grünerløkka i Oslo i 1977, og satte fyr på debatten om seksualisering av kvinner. Ikke alle var like begeistret for den nye aksjonsformen. Hør Kjønnsavdelingen der du lytter til podkast.

Men hva vet vi om den klassedelte kvinnejobbens historie? Kristine Ness har forsket på ammer fra Sunnfjord som kom til Bergen på 1700-tallet.

Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

Det lærerinnen Anna Rogstad savnet av skolebøker skrev hun selv. I tillegg var hun engasjert i elevenes sosiale kår, kvinnesak, fagforeningsarbeid og politikk, ifølge historiker Willy Aagre.

– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre kvinner og barn synlige i statistikken, sier samfunnsøkonomen. 

Abortlovens forhistorie handler blant annet om barnedrap, kvinnesak, kirkelig motstand og klassekamp. Hør episoden der du lytter til podkast.

Selv om Concha Espina så morsrollen som viktigst, var hun kritisk til kvinners manglende muligheter til å ta egne beslutninger. Gabriele Leguina-Morel har skrevet om forfatterskapet, Maragata-sfinxen, og livet på den spanske landsbygda i tiden rundt romanen.

Middelalderen var slett ikke bare tyranniske herskere og maktkamp. Samarbeid, kompromiss og kvinner ved makta var også vanlig, ifølge historiker.

Flere kvinner og mer mangfold inn i museenes arkiver, samlinger og utstillinger gjør dem mer relevante og aktuelle for et større publikum.

Aksjoner, bevisstgjøring, tidsskrifter og lesbisk teori på dagsorden. Nyfeministene snudde opp-ned på det meste på 70-tallet og startet erfaringenes politikk. 

Samfunnet, diagnoser, lovverk og media har bidratt til å forme transpersoners historie i Norge, skriver Emilie Lekve.