Kirken må endre seg for å romme flere skeive

Hvordan kan kirken og forståelsen av kristendommen endres når man tar med skeive erfaringer? Og må kirken i så fall snakke om Gud på en annen måte?

Det er blant spørsmålene som dukker opp i Eir Andreas Ihlang Bergs doktoravhandling. Hun er høyskolelektor ved VID vitenskapelige høgskole og prest.

– I avhandlingen problematiserer jeg hvordan vi skaper en sammenhengende teologisk tenkning. I stedet for å søke én gyldig sannhet, som kirken ofte gjør, finnes det flere sannheter på samme tid.

– Man må ta utgangspunkt i folks erfaringer for å endre teologien, for å vise at det kan eksistere et mangfold i verden og av teologier.

Heteronormativ teologi

I avhandlingen har Berg intervjuet fire skeive kristne som diskuterer seg imellom i et fokusgruppeintervju.

– Målet var å få dem til å snakke om egne erfaringer for å bidra til en teologi som tar utgangspunkt i folks erfaringer.  

– Jeg har satt dette inn i en større sammenheng av internasjonal teologisk forskning, for å kunne tenke større rundt teologi, og forstå hvordan vi tenker kirke.

Berg drar linjer fra egne funn til forskere innen teologi som mener all teologi handler om seksualitet og kjønn.

– Noen skeive teologer viser at teologi først og fremst handler om å ivareta sømmelighet. Den ønsker å kontrollere den religiøse kroppen, som skal være heteronormativ og seksuelt sømmelig.

Alt som faller utenfor det monogame parforholdet mellom mann og kvinne faller dermed utenfor idealet om det sømmelige.

– I doktorgraden tar jeg utgangspunkt i tankene om den usømmelige teologien, og hvordan den reflekteres i norsk sammenheng, sier Berg.

Sømmelighet som ideal

Ideen om sømmelighet er et sentralt begrep i Bergs avhandling.

– Kirken ønsker i liten grad å endre hvordan den forstår seg selv. Den ønsker heller å vise at også skeive kan være seksuelt sømmelige mennesker. Man endrer altså ikke teologien.

– Selv om man åpner for å inkludere skeive, skjer det på heteronormative premisser, mener Berg.

Berg tar det som en selvfølge at den norske kirke gir skeive de samme rettighetene som heterofile, for eksempel til å gifte seg.

Selv om man åpner for å inkludere skeive, skjer det på heteronormative premisser.

– Men å faktisk inkludere skeive handler også om hvordan vi grunnleggende kan tenke oss en ideologi som tar utgangspunkt i skeive livserfaringer.

– Noe av problemet er at kirken står i fare for å sminke seg med en åpenhet uten å ta innover seg livserfaringer som skiller seg seksuelt og kjønnet fra å være heterofil og cis.

– Man må starte med det mellommenneskelige og akseptere at det finnes skeive mennesker i kirken. De erfaringene er relevante og viktige fordi man som majoritetssamfunn også tjener på å reflektere over erfaringer som ikke bare bygger på heteronormativitet.

Innenfor og utenfor

– Kirken har gjort mye for å inkludere skeive, og har også begynt å snakke om transpersoner. Men det er ikke nødvendigvis sånn at den kirkelige teologien endrer seg.

Berg mener det ikke er nok å bare inkludere skeive i den norske kirke, men at det trengs en grunnleggende endring av teologien for å faktisk romme flere menneskers livserfaringer.

– Kirken kan ikke påberope seg kunnskapen om hva Gud er, og kristendommen kan foregå andre steder enn i kirken som institusjon.

For å virkelig skape en forståelse av Gud og kirken, må teologien ta inn over seg erfaringene fra en større gruppe kristne enn i dag. Altså ikke bare passe til heterofile, monogame cispersoner, ifølge Berg.

– Det oppstår flere skeive teologier når man utvikler teologi med utgangspunkt i menneskers livserfaringer.

Patriarkalsk språk

Et sted å starte for å utvikle teologien er å ta enkle grep for å endre språket kirken bruker, mener Berg.

– Teologi, kirkens oppbygning og salmer for eksempel, kan utarte seg annerledes hvis man ikke legger til grunn de heteropatriarkalske tankene.

For eksempel hvis man bytter ut ord som «Faderen, Sønnen og Herren» i liturgien med kjønnsnøytrale ord, forklarer forskeren.

– Denne formen for heteropatriarkat i språket er usynlig for oss fordi det er sånn vi har lært det. Og det er selvforsterkende at vi bruker dem i salmer, i liturgien og hvordan vi bygger opp kirken.

Språket de bruker oppfattes som nøytralt, men er ekstremt kjønnet og seksuelt.

– Blant skeive er det delte meninger om denne type språk: noen aksepterer rammene og premissene for hvordan man skal tro, og for mange gir det en trygghet. Mens noen vil ta et oppgjør med det.

Berg trekker frem Tøyenkirken som en kirke som har videreutviklet teologien. Selv holdt hun en gudstjeneste i kirken på transsynlighetsdagen tidligere i år. Tøyenkirken bruker også minimalt med kjønnet språk i gudstjenestene.

– Generelt synes jeg den norske kirken er for konservativ. Jeg opplever at de holder veldig igjen når det kommer til å utfordre språket i teologien.

– Språket de bruker oppfattes som nøytralt, men er ekstremt kjønnet og seksuelt.

Les også: Kjønnsforskningen, teologien og kirken

Barnedåpen er ikke inkluderende nok

– Barnedåp er et godt eksempel på hvordan dette kommer til uttrykk.

Berg trekker frem at dette i utgangspunktet er en seremoni som skal gi frelse og tilhørighet til kristendommen. Det er stort sett barn som blir døpt, med familien til stede.

– Selv om barnet står i sentrum, viser man også frem barnet som en del av en familie, og viser dermed frem familierelasjoner.

I dåpen understøtter liturgien og den teologiske tenkningen kjernefamilien og heteronormativitet. Det ville vært enkelt å gjøre om dåpen til å bli mer inkluderende, også for likekjønnede par, mener Berg.

– Jeg har heller aldri døpt noen barn der familien har vært åpent polyamorøse, altså i forhold med mer enn én person, og det finnes ikke et liturgisk rom for det.

– Vi må redefinere teologien og åpne for at familierelasjoner og seksualitet er mer flytende enn den heteronormative kjernefamilien.

Forlengelse av det feministiske prosjektet

‒ Skeiv teologi er et prosjekt i forlengelsen av det feministiske prosjektet, sier Jorunn Økland, professor ved Universitetet i Oslo.

‒ Første stadium i den feministiske teologien var å avdekke at språket er kjønnet, for eksempel når vi snakker om Gud som «han». 

Et annet krav fra den feministiske teologien har vært å forstå hva det innebærer at Gud ikke er menneske, og at det derfor blir feil å si at Gud enten er menneske-mann eller menneske-kvinne, forklarer Økland.

‒ Mange synes også det er skummelt å omtale Gud som kvinne. Her kommer den skeive teologien inn som en redning, nettopp fordi den løser opp de kjønnede kategoriene.

‒ Det gir en mye mer passende måte å snakke om Gud på, som er hinsides menneskelig mann og kvinne. 

Skeiv teologi bør og kan bidra til mer presis teologi, og en teologi som rommer flere.

Økland er opptatt av at flere skal føle seg inkludert i teologien – men likevel mest opptatt av at teologien er presis og sammenhengende i måten den forstår kjønn og seksualitet på.

‒ Skeiv teologi bør og kan bidra til mer presis teologi, og en teologi som rommer flere. Det er bedre enn å skape gruppeteologier, med én teologi for hver gruppe. 

Kritikken fra skeive teologer, og utfordringer skeive møter i kirken, må få kirken til å se på teologien med nye øyne, mener professoren.

‒ Kirken må ta inn kritikken skeive presenterer, som man tidligere har gjort med den feministiske kritikken og rasekritikk.

Feiloppfatning om heteroseksualitet

‒ Teologien har vært sånn laget at heterofile menn kan kjenne seg igjen, mens alle andre blir opplært til å se seg selv som «de andre», sier Økland.

Derfor er andre lesinger av kristelige tekster et inkluderingsprosjekt, og gjør teologien som en helhet bedre, mener hun.

‒ Feilen mange har gjort er å lese en sterk heteroseksualitet inn i kristendommen.

Feilen mange har gjort er å lese en sterk heteroseksualitet inn i kristendommen.

Hun trekker frem at Jesus og flere av disiplene ikke var gift, og at ekteskapet beskrives med negative termer i Det nye testamentet.

‒ Men på grunn av det heteronormative filteret vi har hatt, får ikke dette noe oppmerksomhet.

‒ Den skeive kritikken har vist tydelig hvordan man har lest bibeltekster inn i heteronormative paradigmer, som jeg mener det ikke finnes dekning for. 

‒ Skeiv teologi kan tydeliggjøre at det finnes flere skeive erfaringer i kristendommens tekstmateriale. Det kan hjelpe oss å se nye aspekter ved tradisjoner, og endre hvordan vi snakker om ting.

Les også: Friheten til å tro sikrer vårt seksuelle mangfold

Uenige om det monogame parforholdet

De Berg har intervjuet i doktoravhandlingen står i en sårbar situasjon som skeive og kristne, forklarer hun.

– De er et objekt som diskuteres, og er sårbare fordi de kan få kritikk eller miste muligheten til å være en del av kirken.

– Mine informanter er innenfor og utenfor det religiøse autoritære. De kan både stå opp mot det og underkaste seg det. De er alltid i en forhandling med autoriteter, alt fra menigheten, biskoper eller liturgien.

Hun forklarer at intervjuobjektene var aktive i kirkesamfunn og at det var en viktig del av deres identitet.

– Selv med motstanden de møter, skaper de sin egen mening i hva kirken er for dem. De skaper handlingsrom for seg selv, og har gode teologiske argumenter mot dem som kritiserer deres seksualitet og erfaringer.

Selv med motstanden de møter, skaper de sin egen mening i hva kirken er for dem.

– Skeive i den norske kirke er ikke bare ofre, men også aktører i det kirkelige landskapet og det personlige religiøse rommet.

De fire skeive kristne Berg har intervjuet har alle ulike opplevelser og fortellinger.

– De klarer å navigere i handlingsrommet mellom det sømmelige og usømmelige i møte med autoriteter i kirken. Men de er ikke enige om hvordan seksualitet skal uttrykkes.

– De kan være uenig i monogami, men også være medlem av den norske kirke, eller de kan være enig i monogami, og være i et likekjønnet parforhold.

Må møte de det gjelder

Berg, som selv er trans, prest og underviser studenter i teologi, mener det er viktig å dele skeive erfaringer.

– Det som er typisk og farlig er at man diskuterer på et generelt plan og ikke på et mellommenneskelig. Da mister folk kontakten med hvem som lider under å ikke bli inkludert.

Berg har selv positive erfaringer med å holde foredrag og undervise elever på høyskolen, og hun synes det er viktig at de møter folk som har andre erfaringer enn å være heterofil og cis.

– Folk er generelt nysgjerrige og åpne for å forstå min erfaring – spesielt når vi møtes ansikt til ansikt.

– I situasjoner der jeg ikke har en relasjon til de jeg møter, for eksempel på gaten eller på internett, har jeg hatt negative opplevelser.

– Men i likhet med samfunnet generelt, har det blitt lettere å være kristen og skeiv, selv om det fortsatt er mye som er problematisk med språket i kirken.