Utfordrer mennesket

Hvor naturlig er et menneske? Jenny Sundén og Ulrika Dahl benytter roboten Noelle og genmodifiserte Kaguya til å sette spørsmålstegn ved menneskekroppen og foreldreskapet. Myra Hird vender seg til bakteriene for å underminere menneskenes overlegenhet, mens Jami Weinstein ønsker frihet fra det menneskelige.

Alle var de innledere da Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen nylig inviterte til seminar om feministisk og queer teknovitenskap.  

Ideell virkelighet

Roboten Noelle er en fødemaskin. Den simulerer komplikasjoner og situasjoner knyttet til fødsler og kan gjengi for eksempel setefødsel, navlestreng rundt babyens hals eller keisersnitt.

Roboten brukes i opplæring av medisinstudenter, men for medieforskeren Jenny Sundén fra Kungliga Tekniska högskolan er Noelle interessant for å se nærmere på forholdet mellom menneske og maskin.

– Noelle imiterer virkeligheten, men det er ikke en blåkopi. Det er en kontrollert virkelighetslignende medisinsk setting, forklarer Sundén. Hun mener Noelle bidrar til å utydeliggjøre forskjellene mellom virkelighet og simulator, menneske og teknologi.

Noelle er detaljert utformet med øyebryn, øyevipper, hodehår som kan vaskes og gres, ansiktsdetaljer, bryst, og hud som er myk å ta på. Men samtidig er det mye som avslører roboten, for eksempel synlige ledd ved skuldre og hofter.

Det som er knyttet til livmor, fødselskanal og baby er mest mulig realistisk. Skjeden kan spjære, og det følger med nye som kan erstatte de utslitte. Komplikasjoner og utfordringer ved fødsler gjengis for å gi studentene mest mulig trening før de praktiserer med virkelige mennesker. Likevel er det mye som mangler.

– Det er ingen kroppsvæsker knyttet til fødselen, forteller Sundén. Hun har intervjuet direktøren i produksjonsselskapet, og ifølge ham ønsket ikke lenger brukerne denne effekten, da de syntes det ble så grisete!

– Noelle skal imitere virkeligheten, men det en ikke liker med virkeligheten utelates. Noelle kommer heller ikke med lukter eller lyder, selv om vi i vår kultur har en forventning om at fødende skal skrike. Det er mulig å spille av vilkårlige lyder, men de vil ikke ha noen sammenheng med det som skjer med selve fødselen.

Det naturlige mennesket

Sundén er fascinert av Noelle. Hun fjerner mennesket fra en av naturens prosesser. Men hvor naturlig er egentlig et menneske? Sundén viser til ulike reproduksjonsteknologier som i dag er sett på som standard, for eksempel ultralyd, inseminering og prøverørsbefruktning.

Hva er den ”virkelige” kroppen, når teknologien alltid er til stede?

– Det menneskelige og det ikke-menneskelige er ikke stabile kategorier og avgrensninger. Et menneske er en stadig tilblivelse, det er ikke utelukkende kulturelt predeterminert.

Babyen Noelle føder er kjønnsløs, noe Sundén synes gir er et queeranalytisk potensiale. Hun viser til en mannlig robot, SimMan, som kan snakke og uttrykker heteroseksualitet gjennom sine utsagn. Ved å tilføre parykk, bryst og kvinnelige reproduksjonsorganer kan SimMan bli kvinne – TransSim? Hvordan skaper så disse simulatorene virkelighet, hvilke detaljer er viktige, hvilke sees som unødvendige, spør Sundén.

Naturlig foreldreskap?

Ulrika Dahl er kulturantropolog ved Södertörns høgskola, og fokuserte i sitt innlegg på hva vitenskapelige hendelser kan si om kulturoppfatninger. Dahl tok utgangspunkt i Kaguya, en mus som fikk intens oppmerksomhet noen vårdager i 2004. Hun sprang ut av eggceller fra to hunnmus, som del av et japansk-koreansk forskningsprosjekt. Verden våknet til avistitler som fortalte at Kaguya hadde to mamma’er, men ingen pappa.

– Menn innså at de var i ferd med å utslettes. Lesbiske var ikke lengre monstermødre, de var menstruerende, potensielle foreldre, sier Dahl.

Genetisk er ikke mus så forskjellig fra mennesker, så overføringsverdien var stor. Fokuset ble rettet mot menneskehetens potensial og konsekvenser, og den lesbiske framtiden. Den svenske likestillingsministeren understreket at farskap er mer enn sæd, barn trenger både en far og en mor.

Kaguya ble et symbol for konflikten i svensk likestillingspolitikk, hvor en på den ene siden ønsker delaktige fedre, og på den andre siden argumenterer for lesbisk foreldreskap. Kaguya forsterket en politisk diskusjon, og utfordret ”naturlig” foreldreskap.

Monstermus og mønsterlesbe

– Musas navn Kaguya er ikke tilfeldig. Det er hentet fra en japansk opprinnelseshistorie, og gir løfte om evig liv, dekoding av livet og kontroll over reproduksjonen, forklarer Dahl.

Kaguya var født av en modifisert mutantmor, som var parret med en celle fra en mus så ung at cellene enda ikke var blitt kjønnet. Etter fødselen ble hun plassert hos en annen mus som var ansett som bedre skikket til å oppdra henne.

– Kaguya ble definert som vellykket, fordi hun senere kunne reprodusere på normalt vis med en hannmus. Forventningene om foreldreskap oppleves som en premiss for fullstendig borgerskap, og Kaguya opplevdes som en seier for lesbiske. De ville ikke lenger sees som avvikende monstre, men kunne delta i foreldre- og borgerskapet.

Det til tross for at hun ikke fikk bli oppdratt av de to hunnmusene som hadde gitt henne genetisk arvestoff, og de to musene ikke kan ansees å ha en lesbisk relasjon.

– Hvorfor er foreldreskapet så altoppslukende? Og hvorfor er spørsmålet om opprinnelse så viktig? Lesbiske konfronteres med å være ”den ordentlige mamma’n” og ”den andre mamma’n”. Kaguya ga håp om at alle kunne være ”ordentlige”, mener Dahl.

Biologisk opprør

Jenny Sundén og Ulrika Dahl utfordret skillet mellom på den ene siden menneske og natur og på den andre siden vitenskap og maskin. De to neste innleggene på seminaret ville se nærmere på dikotomien menneske–dyr.

Professor Myra Hird fra Queens University i Canada forsker på bakterier.

– Jeg synes det er problematisk og paradoksalt at samfunnsforskere kritiserer og fokuserer på gender, men lar sex stå i fred. Også forståelser og oppfatninger om biologi kan og skal utfordres, sier hun.

For å gjøre dette har Hird vendt seg til bakterier, som utgjør majoriteten av alt liv. Hun mener bakteriene har en interessant posisjon, ved at de er ukategoriserte – de er verken mennesker eller dyr.

– Historisk har det vært viet massiv oppmerksomhet mot forskjellen mellom mennesker og dyr, der dyret er sett som det andre.

Ved å gå til de tidligste tidsepokene, før mennesker og dyr fantes, ønsker Hird å skape en ny forståelse av menneske og natur, det bestandige og det konstruerte.

Mennesket er dyr

Ifølge biologien, defineres sex som utveksling av DNA. Reproduksjon defineres som å øke antall organismer. Sex og reproduksjon er altså ikke det samme, det har blitt kombinert hos dyr og mennesker gjennom et utviklingsuhell, en mutasjon.

– Kjønnsforskjeller er ikke et fakta, det er en hendelse, og vi er de eneste som bryr oss om det, mener Hird. – Biologisk har sex betydning som en hendelse, men diskursivt har det stor betydning så lenge vi organiserer samfunnet rundt det.

Butler bedriver gender trouble, Hird ønsker seg sex trouble.

– Mennesker er også dyr, men velger å sette seg selv over andre. Men vi lever i symbiose med bakterier, som vi ikke kategoriserer. Betyr det at vi kan utvikle en etikk om en relasjon uten dominans og undertrykking, spør hun.

Ønsker å bli dyr

Det samme spørsmålet stiller Jami Weinstein, filosof ved universitetet i Utrecht. Weinsteins prosjekt er ”undoing sexual difference”, men filosofen mener det er nødvendig å gå gjennom et stadium med nettopp kjønnsforskjell for å nå dit. Man kan ikke trå i samme elv to ganger, og det er heller ikke mulig å gå tilbake til det som var før kjønnsforskjeller oppsto etter at forskjellene er etablert.

Weinstein søker en ontologi om mangfold som ikke lenger har kjønnsforskjell som fundament. Når kjønnsforskjellene er opphevet, blir neste stadium å oppheve distinksjonen mellom dyr og mennesker.

– Vitenskap sees som evolusjonens høydepunkt, og mennesket som det høyeste dyret. Vi bruker millioner på å forske på reproduksjon, og dermed blir kjønnsforskjeller og seksuell reproduksjon viktig. Paradokset er at forskningen søker å nå kunnskap om hvordan vi kan reprodusere oss på samme måte som bakterier, det vil si kloning!

Forskjell uten normer

– Vi er i stadig endring – vi blir, vi er ikke. Det betyr også at det kan finnes en vei rundt identitetsproblematikken. Vi kan oppnå repitisjon uten likhet. Forskjeller er virkelige og ontologiske, men må ikke sees på som moralske parametre.

Inspirert av Luce Irigaray, mener Weinstein at vi mangler et språk for å kunne snakke om humanitet som ikke gjenføder begrep om femininitet og maskulinitet. Vi trenger en ny frihetsforståelse, sier Weinstein.

– Frihet til å bli, frihet fra det menneskelige. Når kategoriene ikke lenger er nødvendige, skaper det heller ikke noe hierarki. Det blir horisontale forskjeller, forskjell fra andre forskjeller og ikke forskjell fra normer.