John Magnus Dahl forsker på ungdom og deres hverdagsliv på digitale medier, og fulgte nylig seks gutter mellom 16 og 19 år – online og offline – for å finne ut hvordan de brukte smarttelefonen sin.
– Det skjer veldig mye med identitetsutviklingen i denne perioden. Denne aldersgruppen har levd med digitale medier og smarttelefoner hele livet, sier Dahl.
I løpet av et og et halvt år var Dahl sammen med guttene i så mange situasjoner de tillot ham.
– På skolen, på bussen, på café. Jeg var med på fest et par ganger. Og på russedåp, fritidsaktiviteter og den typen ting. Jeg fulgte dem og på så mange sosiale medier og forumer som de lot meg følge dem på, og hadde en del intervjuer med dem, sier Dahl.
Denne typen forskning kalles deltakende observasjon.
Så hvordan brukte disse guttene digitale medier?
John Magnus Dahl er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
Han har gjort en studie som snart blir publisert i bokform hos Palgrave Macmillan, med tittelen «In The Palm of Their Hands: Teenage Boys and their Smartphones as Worldmaking Devices».
Guttakultur
De som Dahl klassifiserte som «normale» i publikasjonen sin – hvit, streit middelklasse – bruker sosiale medier, men de poster mye mindre, forteller han.
– De lager rett og slett mye mindre innhold. Det betyr ikke at de er mindre aktive når det kommer til tidsbruk, eller følger færre kontoer. Men det er tydelig at det er mindre viktig for dem å være aktive og lage innhold, for å framstå som en viss type person på internett, sier Dahl.
Dahl konkluderer mer at mye av adferden på de digitale mediene handler om det å være en ung mann, og hva det vil si å være en ung mann.
– De streite guttene poster mye festbilder der de klemmer hverandre.
– Dette gjennomsyrte nesten alt de gjorde. Det var åpenbart at for de hvite, streite guttene var det veldig enkelt å komme inn i en etablert, tydelig maskulinitet. Det ble klart for meg at de oppførte seg ganske ensartet på sosiale medier. Mye av det de gjorde på nett handlet om guttegjengen, det å sette pris på dem og vise det fram på ulike måter.
Det handlet å vise fram guttakultur.
– De streite guttene poster mye festbilder der de klemmer hverandre, men de poster også bilder av seg selv der de poserer, enten ved å flekse muskler eller vise frem dagens antrekk, og så liker eller deler de hverandres poster. Det virker som om å like og dele hverandres poster, og å poste bilder av guttegjengen sammen, er en måte å gi hverandre komplimenter på, når de ikke kan gjøre det verbalt, sier Dahl.
Noe var viktigere for minoritetsguttene
Det samme gjaldt også de skeive guttene og dem med minoritetsbakgrunn. Men det var tydelig at de måtte jobbe mye mer for å framstå som «ekte» eller «riktige» menn, ifølge Dahl.
– Jeg var interessert i å finne ut om skeive og de med minoritetsbakgrunn brukte sosiale medier på en annen måte enn majoriteten, og fant ut at de skiller seg litt ut, sier han.
Dahl har laget to idealtyper på smarttelefonbrukere. Den som er orientert mot det kjente: De bruker smarttelefonen og andre typer digitale medier for å styrke og vedlikeholde eksisterende sosiale sirkler. Her passer ofte majoritetsungdommene inn.
Den andre idealtypen kaller han den fremmedorienterte smarttelefonbrukeren: De prøver virkelig å nå ut til nye mennesker, på mange ulike måter. Her passer flere av minoritetsungdommene inn.
– I tillegg så jeg at det å være aktiv på digitale medier, og virkelig prøve å skape et tydelig selv og skape tydelige relasjoner – det jeg kaller verdensskaping – var mye viktigere for minoritetsguttene enn for de hvite, streite guttene, sier Dahl.
Teit med datingapper
En av tingene Dahl observerte, var at en av informantene hans med innvandrerbakgrunn brukte veldig mye tid på å lage svært forseggjorte YouTube-videoer, som var tydelig inspirert av store populære YouTube-kanaler.
– Men publikum og tema var først og fremst guttene i klassen hans. Disse videoene hadde kanskje et publikum på 30–40 stykker. Han brukte likevel masse energi på det. Det var en slags forlengelse av guttakulturen inn på internett, sier Dahl.
– For en «ekte mann» skal liksom tørre å ta initiativet i det virkelige livet.
Et annet funn var at ingen av de heterofile guttene brukte dating-apper.
– De som gjorde det sa det var «litt på kødd». De snakket kanskje om en venn som gjorde det, og lo litt av ham. Men for de skeive guttene var datingapper kjempeviktig – også for å finne venner og nå ut. De hadde gjerne brukt slike apper fra de var 14, 15 for å finne andre skeive. Jeg har et veldig søtt sitat fra en som sa «jeg trodde jeg var den eneste homoen i Åsane».
Dahl tror at for de streite guttene ble det å bruke datingapper oppfattet som at man ikke var en «ekte mann».
– For en «ekte mann» skal liksom tørre å ta initiativet i det virkelige livet. På fest for eksempel. Man skal liksom ikke trenge hjelp fra den datingappen. Forskning på datingapper viser at de er veldig populære blant studenter, så det skjer tydeligvis noe når guttene blir revet opp og flytter rundt, sier han.
Lite sosialisering med jenter
Generelt var det få spor av sosialisering med jenter i de digitale mediene, forteller Dahl.
– De streite guttene sier selv at de nesten ikke har noen jentevenner. De skeive guttene har det. På Instagram leker de skeive guttene en del med femininitet, men de gjør det på en litt ironisk måte som til en viss grad tar avstand fra det feminine – ved hjelp av ironi kan de både være feminine og ikke samtidig sier Dahl.
Han forteller at mye maskulinitetsteori handler om at hvis man uttrykker maskulinitet må man samtidig tydelig avvise femininitet.
– Det virker ganske tydelig at det skjer hos disse guttene, sier han.
– Man skulle trodd at disse tingene hadde endret seg med årene, men det virker nesten motsatt?
– Rammene endrer seg, men det er et strengt skille mellom jenter og gutter, som det virker viktig for dem å opprettholde. Og selv om skeive gutter utfordrer dette litt har de likevel behov for å sette noen grenser. De går kanskje med sminke og smykker og slikt, men har likevel denne ironiske distansen til egen selvrepresentasjon, som det virker som at jentene ikke kan ha sier han.
Seks gutter er en liten gruppe.
– Nå kjenner jeg dem veldig tett. Interessant videre forskning er jo å finne ut hvor representativt dette er. Generelt er det forsket veldig lite på teknologi og maskulinitet. Det er nok fordi teknologi har blitt sett på som maskulint i utgangspunktet, sier han.
