I en tid hvor teknologi stadig omdefinerer rammene for høyere utdanning, har små universiteter en sjelden sjanse til å velge en annen vei. Spørsmålet vi bør stille oss er: Skal vi, ved UiT Norges arktiske universitet, gripe denne muligheten til å tilby en utdanning som beholder mennesket i sentrum?
Et inkluderende akademia
I høst åpnet Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF) en seminarrekke ledet av professor Ann Therese Lotherington, som en del av SKJØNN-prosjektet.
Dette prosjektet, finansiert av Forskningsrådet gjennom BalansePluss, har som mål å fremme et mer inkluderende akademia gjennom å utvikle verktøy for å ta ansvarlige beslutninger. SKJØNN viser til at beslutninger som blir tatt på alle nivåer i akademia kan få uønskede konsekvenser for marginaliserte grupper, også der diskrimineringen ikke er åpenbar. En erkjennelse av dette – og et ønske om å ta ansvar – ligger til grunn for prosjektet.
KI kan forsterke fordommer
Det første seminaret tok opp et presserende tema: Akademias fremtid i en tid der kunstig intelligens (KI) får stadig større betydning. Professor Katrin Losleben fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning og universitetslektor Christina Lentz fra Institutt for språk og kultur holdt en innsiktsfull presentasjon om de etiske dilemmaene rundt KI.
Losleben belyste de store miljøkonsekvensene ved KI-produksjon og -lagring, inkludert enorm bruk av vann og utvinning av metaller og mineraler. Hun pekte på hvordan denne byrden rammer verdenssamfunnet ulikt, ofte med en urettferdig skjevhet for allerede utsatte samfunn.
Hvilke data ligger til grunn?
Først, filtreres innholdet på bakgrunn av dem som bruker internett, og deretter plukkes dataene ut av teknologiselskaper, hvorav de fleste holder til i USA. Hvordan denne utvelgelsen foregår, forblir stort sett hemmelig. Det vil si at KI-systemene er langt fra representative og nøytrale. Dataene som danner grunnlaget for KI, kommer i stor grad fra en snever gruppe med spesifikke demografiske kjennetegn og selskapene fremme sine egne interesser.
KI-systemene er langt fra representative og nøytrale.
For eksempel har mennesker i lavinntektsland ofte begrenset tilgang til internett. I disse landene har under 30 prosent av befolkningen nettilgang, der opptil 80 prosent av brukerne er menn. I tillegg er omtrent halvparten av internettbrukerne globalt sett unge.
Språket som brukes i datatrening gjenspeiler heller ikke de mest talte språkene i verden eller de mest utbredte språkene på internett; det er i stor grad amerikansk-engelsk som dominerer. Dette gjør KI til et verktøy som ofte forsterker de dominerende kulturene og verdiene på internett.
Lentz tok også opp at ulike sosiale kategorier som kjønn, funksjonsevne og etnisitet er skeivt representert i utviklingen av disse teknologiene. Når det gjelder kjønn, har både USA og Norge like lav representasjon av kvinner innen STEM-fagene – litt over 25 prosent i snitt.
Hva med akademias kjerneverdier?
Losleben og Lentz utfordret oss til å reflektere over om bruken av KI ved UiT faktisk kan forenes med universitetets grunnverdier: akademisk integritet, rettferdighet, åpenhet, ærlighet og kritisk tenkning.
De iboende skjevhetene i KI skaper et gap mellom de idealene vi etterstreber ved UiT og det KI i praksis kan levere for våre studenter. Ved å reprodusere dominerende fordommer, kan KI forsterke eksisterende urettferdighet i stedet for å fremme rettferdighet og inkludering i akademia.
Som et mindre universitet kan UiT prioritere undervisning i små grupper, der kontakten mellom lærer og student står i sentrum.
Når datautvalget bak KI-systemene holdes skjult av selskapene som utvikler teknologien, står i kontrast til verdien av åpenhet. Ved å opptre som kunnskapskilde uten en ansvarlig forfatter, utfordrer KI også prinsippet om ærlighet. Når KI skriver tekster for studenter, kan det svekke grunnlaget for dypere forståelse av innholdet, som tålmodighet i læring og nysgjerrighet – KI kan da hemme kritisk tenkning. Det finnes noen snarveier man ikke kan ta i høyere utdanning uten at utdanningens egentlige formål går tapt.
Feministisk pedagogikk
Som et mindre universitet kan UiT prioritere undervisning i små grupper, der kontakten mellom lærer og student står i sentrum. Dette gir oss anledning til å følge studentenes utvikling over tid og vurdere dem på en mer helhetlig måte.
En slik tilnærming harmonerer ifølge Losleben, godt med feministisk pedagogikk. En læremåte som bygger på prinsipper som deltakende læring, personlige erfaringer, sosial rettferdighet og utvikling av kritisk tenkning. Denne tilnærmingen gir rom for en utdanning som går dypere enn kun å formidle kunnskap da målet er å skape et inkluderende og meningsfylt læringsmiljø – fra mennesker, til mennesker.
Tett oppfølging av studenter
Som instituttleder ved IFF og prosjektleder for SKJØNN ønsker jeg å bevare den menneskelige dimensjonen i utdanningen og sikre at UiT forblir relevant i fremtiden.
Jeg ønsker at klasserommene innen filosofi og tverrfaglig kjønnsforskning forblir små nok, og at bruken av KI begrenses nok til at vi kan opprettholde denne typen læring. Dette handler ikke om å redusere antallet studenter eller læringsverktøy, men om å opprettholde høy pedagogisk kvalitet gjennom å følge opp hver enkelt student tett i å utvikle sin egen tenkning.
Våre MA-studenter skal fortsatt ha felles kontorer på instituttet, og bachelor- og årsstudenter skal fortsatt ha egne sosiale rom på instituttet. Slik kan de være nær lærerne sine og ha kontakt utenfor klasserommet. Vi skal fortsatt finansiere sosiale aktiviteter som styrker læringsmiljøet, selv med et stramt budsjett.
Alt dette gjør vi for å sikre at IFF tilbyr en meningsfylt og menneskelig utdanning, der individet står i sentrum. Jeg håper små universiteter som UiT kan våge å velge en annen vei enn ren effektivitet – en retning der ekte læring skjer i fellesskap og med menneskelig kontakt som kjerneverdi. Tenkning kan ikke delegeres til maskiner.
