Vi må kjempe for grunnforskningen, faglig mangfold og demokrati i akademia. I denne kampen kan sentrene for kjønnsforskning ta et særlig ansvar, skriver Rebecca Lund.

Vi bør ikke bli for trygge på at våre samfunn er vaksinert mot russisk påvirkning, og vi bør være særlig på vakt når debatten går om LHBTI, skriver kronikkforfatterne.

Kjønnsforskningen som felt består av både brede og smale studier, emner og temaer. Selv om ikke alt er like relevant for alle, er det kritisk om denne kunnskapen skulle forsvinne, skriver forfatterne av denne kronikken. 

Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.

Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk, skriver Ragnhild Hennum i denne kronikken.

Filosofisk institutt ønsker å tilby en meningsfylt og menneskelig utdanning i KI-alderen, der individet står i sentrum. En slik tilnærming harmonerer godt med feministisk pedagogikk, skriver Melina Duarte, instituttleder ved UiT.

Den «nye» mannskampen har lenge pågått i andre land, men det er først nå den har fått grobunn i norsk sammenheng. Det er neppe tilfeldig.

I artikkelen fra Kildens nyhetsmagasin hevdes det at Kvinnehelseutvalget har fokusert mindre på forskning, enn tidligere utvalg som har utredet kvinners helse. Dette er en påstand uten hold, skriver Christine Meyer i sitt tilsvar til artikkelen. 

På 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble det i forskningen lansert begreper som det skjulte fiske og bakkemannskap om fiskerikvinnene.

Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn, skriver Emma Johanne Ingebrigtsen.

Gutteklubb-kulturen i akademia kan forklare hvorfor mannlige ledere velger flest menn til sine prosjekter, skrive Arne Flåøyen.

Navnet «kjønnsforskning» har gitt feltet et forskningsobjekt, nemlig kjønn. I denne kronikken slår Kari Jegerstedt et slag for den feministiske vitenskapskritikken.

Fagkritikk og fagdebatt er nødvendig, men må sees i sammenheng med diskusjoner om diskriminering og ulikhet i samfunnet for øvrig, skriver Lene Myong.

Fagfeltet endres i tråd med behovet for å videreutvikle kunnskap om kjønn i møtet med samfunnet vi lever i, skriver Siri Øyslebø Sørensen. 

Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.