Jordan Petersons tynne fortelling om Norge

Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor? Øystein Gullvåg Holter mener den kjente psykologiprofessoren Jordan Petersons analyse av likestilling i Norge er for dårlig.

Likestilling krever dokumentasjon

Hvis vi skal oppnå FNs mål om full likestilling innen 2030, må det skje en kvinnerevolusjon innenfor datainnsamling og forskning, skriver Gro Lindstad.

Anne Lorentzen: Fra «syngedame» til forsker

Anne Lorentzen og hennes forskning på kjønn i musikkbransjen ble en forløsende faktor for mitt første bokprosjekt om kvinnelige artister, skriver Marta Breen.

1968, en macho-revolusjon?

Kvinnefrigjøringskampen var en protest både mot et undertrykkende samfunn og mannsdominerte radikale bevegelser, skriver historiker Trine Rogg Korsvik.

For å lykkes med integrering må politikken ha et kjønnsperspektiv

Kjønnsforskningen har vist oss at innvandrerjenter og -kvinner møter andre barrierer på vei mot en fullverdig inkludering i arbeids- og samfunnslivet enn det gutter og menn gjør. Kunnskapen er helt avgjørende for at IMDi skal kunne utvikle målrettede og effektive tiltak, skriver Libe Rieber-Mohn.

Forskning på familieliv har formet politikken

Kjønnsforskningen har hatt stor betydning for norsk likestillingspolitikk. Tredeling av foreldrepermisjonen og flere kvinner i heltidsstillinger er eksempler på dette, skriver Synnøve Konglevoll.

Diagnosens makt

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være, skriver legene Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad.

Forskning på kvinners helse er viktig

Tradisjonell medisinsk forskning bruker fortsatt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling. Derfor trenger vi Kvinnehelseportalen.no, som kan samle og formidle kunnskap og forskning om kvinners helse, skriver Grete Herlofson.

Kjønnsforskerne glemmer klasseperspektivet

– Jeg ønsker meg kjønns- og likestillingsforskning på politisk økonomi og kjønnsforskjeller ut ifra et interseksjonelt perspektiv, skriver Sindre Bangstad.

Fortalte #metoo oss noe vi ikke visste fra før?

Forskning og kunnskap er viktig for likestilling og kvinnefrigjøring, men det er ikke nok. Flere forskere må delta i samfunnsdebatten, skriver Kaia Storvik.

Jeg har en drøm

Nei, den seksuelle revolusjonen er ikke gått for langt. Wencke Mühleisen oppklarer fire spørsmål om #metoo.

Maktens kjønnede dynamikk

Det er ikke lenger mulig å parkere debatten om seksuell trakassering i kategorien avvik. Det har #MeToo bevegelsen allerede vist med største tydelighet, skriver Siri Øyslebø Sørensen.

Høyrepopulisme og mangfold i kjønnsforskningen

Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet, og svarer Lene Myong, Stine Helena Bang Svendsen og Janneke van der Ros.

Vi må sette ord på det som gjør oss privilegerte

Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.

I politikken har klima samme vikeplikt som likestilling

Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.