Vårt forhold til kjønn forandrer seg hele tiden. Ikke nødvendigvis som et politisk prosjekt, men som en rekke dagligdagse prosesser, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.
«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.
Skal Norge som samfunn komme seg ut av oljeknipa, må vi satse på både sosial og teknologisk innovasjon, skriver Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. De mener Sørlandet særlig rammes, som følge av ensidig satsning på teknologi, kombinert med tradisjonell kjønnsrolletenkning.
Høyrepopulistiske partier forsvarer velferdsstaten ved å insinuere at den bare kan omfatte hvite etnisk nordiske innbyggere. Stine Helena Bang Svendsen skriver om hva som skjer når velferd blir ansett som eiendom og arvegods, forbeholdt dem som fortjener det.
Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.
Feminismen var opprinnelig et motkulturelt kapitalismekritisk prosjekt. I dag er den en del av styringsmakten. Wencke Mühleisen skriver om feminisme i nyliberalismens tid.
Forskningsrådets Jesper Simonsen svarer lederne fra fire kjønnsforskningssentre: Snarere enn å utarbeide klare retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv kan være, tror Forskningsrådet på mer radikalt tverrfaglig samarbeid.
