Transrettigheter og kjønnsmangfold er et minefelt. Det er derfor ikke lett for kjønnsforskerne å delta i debatten. Men det bygges forskningskompetanse på temaet, skriver Agnes Bolsø.

Kjønnsforskningen som fagfelt har mye viktig å formidle i den betente debatten om trans og kjønnsmangfold, og bør også gjøre det, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Feminismen har spilt en viktig rolle for vår idé om likhet i Vesten. Hvorfor er det så få filosofihistoriske verk som forteller denne historien? spør Ingeborg W. Owesen.

Ikke alle er klar over nytten av å vaksinere seg mot HPV. Vi trenger også mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner, skriver Sveinung Sørbye.

Kampen for flere kvinner på filosofipensum bør ikke ekskludere fargede kvinner eller det globale sør. Interseksjonell bevisstgjøring styrker alle, skriver Dag Herbjørnsrud.

Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.

Kvinner i fengsel utgjør en minoritet med kortest oppholdstid. De taper likevel ikke i konkurransen om privilegiene, skriver Ragnar Kristoffersen.

Poenget er ikke å generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, men å vise hvordan ulike fangers sårbarhet slår ut i et fengselssystem som ikke tar hensyn til individuelle behov, skriver Åshild Marie Vige.  

Skal man generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, er det ikke nok å fokusere spesielt på kvinnenes situasjon, skriver Ragnar Kristoffersen.

Kvinner har dårligere soningsforhold enn menn, i alle fall på enkelte områder. Det viser JURKs undersøkelse som går bak tallene for å avdekke realiteten i fangers hverdag, skriver Åshild Marie Vige.

Mange store debatter i 2018 har handlet om kjønn og likestilling. Forskning på kjønn og likestilling trengs – og den må formidles, skriver Kildens direktør Linda Marie Rustad.

Kvaliteten på forskning som skal løse vår tids samfunnsutfordringer blir styrket når kjønnsperspektiver blir integrert, skriver John-Arne Røttingen.

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

Kvinner har inntatt lederposisjoner i den norske kirken, og feministisk teologi er en etablert del av religionsstudier. Likevel er det fortsatt behov for kritiske kjønnsperspektiver på religiøs maktutøvelse, skriver Sturla Stålsett.

Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor? Øystein Gullvåg Holter mener den kjente psykologiprofessoren Jordan Petersons analyse av likestilling i Norge er for dårlig.