Denne teksten er en kronikk. Innholdet i teksten uttrykker forfatternes egen mening.
«Den akademiske ytringsfriheten er begrunnet i vårt behov for sannhets- og kunnskapssøken. Som samfunn er vi avhengig av kontinuerlig å søke ny viten og dermed også utfordre etablerte sannheter. Fri forskning og åpen diskusjon og kritikk er forutsetninger for vitenskapelige fremskritt – og for at de skal utnyttes til felles beste. Friheten går hånd i hånd med et ansvar for saklighet, etikk og faglige standarder i de akademiske fagene. Den er likevel alltid en frihet til å utfordre de samme standarder.»
Sitatet over er hentet fra avsnittet «Erklæring om akademisk ytringsfrihet» som man kan lese i NOU 2022:2 «Akademisk ytringsfrihet. God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag».
Akademisk frihet – herunder ytringsfrihet – er under press. Forskere opplever å bli hetset i sosiale medier for forskningen sin, og det florerer av såkalte «alternative sannheter» som ser bort fra forskning og fakta. Tydeligst ser vi det i USA der ytre høyrekrefter går langt i å angripe universitetene og forskningsbasert kunnskap.
Kildens nyhetsmagasin har invitert kjønnsforskere og forskere på kjønn og likestilling, eller med særlig interesse for temaet, til å skrive innlegg i en kronikkserie om ytringsfrihet i akadmia.
Ragnhild Hennum er jurist, professor og dekan for Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun er også leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i akademia (Kif-komiteen).
“The professors are the enemy”
Etter å ha meldt seg på som kandidat til det amerikanske senatsvalget i 2021, uttalte visepresident J.D. Vance følgende: “I think if any of us want to do the things that we want to do for our country and for the people who live in it, we have to honestly and aggressively attack the universities in this country”. Vance, som nå er blitt visepresident, siterte deretter tidligere president Richard Nixon: “The professors are the enemy.” Anledningen var en 30 minutters keynote med tittelen “The Universities are the Enemy”, holdt på National Conservatism Conference, 2. november, 2021, og sitatet er hentet fra The Independent.
«Det vi ser i USA er et ekstremt utslag av det vi ser tegn på også hos oss i Norge.»
Etter at Trump og Vance overtok den 20. januar har det blitt utstedt en rekke presidentordrer. Vi har også lest om hvordan det amerikanske føderale forskningsrådet National Science Foundation (NSF) går igjennom prosjekter for å se etter ord, for eksempel, kvinne, svart og mangfold, som bryter med deres fortolkning av en presidentordre. Denne gjennomgangen er et svar på et notat som ble sendt fra the Office of Personnel Management den 29. januar 2025.
Flagging av «kvinne» og «svart»
I listen over ord som kan gjøre at et forskningsprosjekt blir flagget, eller merket som mulig problematisk, finner man ikke ord som mann eller hvit, selv om altså ordene kvinne og svart fører til flagging. Man skal undersøke om disse forskningsprosjektene har fått forskningsmidlene på like vilkår eller om de har fått midlene fordi de representerer mangfold på en eller annen måte. Notatet ble sendt som følge av president Trump sin presidentordre av 22. januar om å få slutt på det presidenten kaller “diversity, equity, and inclusion” (DEI) diskriminering i alle offentlige virksomheter i USA.
Det vi ser i USA er et ekstremt utslag av det vi ser tegn på også hos oss i Norge. Forskningsbasert kunnskap blir mistenkeliggjort. Dette er med på å understreke hvor viktig det er at alle i vår sektor slår ring rundt akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet. Vår oppgave er å søke sannhet og kunnskap, og dette er ikke forenlig med alternative fakta eller sensurering av forskningsprosjekter.
Forsøk på sensur – også i Norge
Selv om vi ikke ser forsøk på sensur av forskning i Norge, har vi mange eksempler på at forskere som forsker på temaer som er kontroversielle – eller riktigere; er kontroversielle i visse grupper – blir hetset i sosiale medier. Noen forskere har blitt truet og forskning blir mistenkeliggjort. Vi har sett klimaforskere, kjønnsforskere, terrorforskere og andre forskere oppleve dette.
«Fri forskning er avhengig av fri debatt og akademisk frihet.»
Slik hets kan føre til at forskere blir mer forsiktig med å ytre seg. Det kan også føre til at forskere velger å ikke gå inn i kontroversielle temaer – de velger et annet tema eller å vinkle et tema på en annen måte. Begge deler har en nedkjølende effekt på den frie debatten, noe som er med på å true forskningen. Fri forskning er avhengig av fri debatt og akademisk frihet. Uten dette forsvinner den kritiske offentlige samtalen som er med på å drive forskningen fremover.
Hva kan vi gjøre?
Hva kan vi gjøre med dette? For det første kan vi forsvare akademiske verdier som akademisk ytringsfrihet og akademisk frihet. Hånd i hånd med dette går et forsvar for den institusjonelle autonomien, altså at universitetene må være frie og uavhengige og ikke underlagt politisk kontroll. Selv om norske universiteter har en slik uavhengig stilling, ser vi med jevne mellomrom politikere som prøver å underminere forskning de ikke liker.
Dette må vi som fellesskap stå opp mot. I tillegg er det viktig at de av oss som er ledere på universiteter og høyskoler beskytter våre ansatte når de utsettes for hets. Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk – det er det verdt, for uten akademisk ytringsfrihet undergraver vi akademia.
