Fiskerinæringen trenger kvinnene

Kronikk

Fiskerinæringen trenger kvinnene

Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn, skriver Emma Johanne Ingebrigtsen.
Mer om Debatt
Mer om Arbeidsliv
I sin mastergradsstudie intervjuet Emma Johanne Ingebrigtsen åtte kvinner som arbeidet i det mannsdominerte fiskeryrket. I denne kronikken skriver hun om funnene.

Av alle heltidsfiskere registrert i Fiskermanntallet i 2019, var 3 prosent kvinner. Tradisjonelle kjønnsrollemønstre har lenge preget arbeidsfordelingen i fiskeryrket, og disse henger fremdeles igjen.

Fiskerinæringen er sterkt mannsdominert, men i tidsrommet 2013 til 2019 har det skjedd en økning fra 250 til 329 registrerte kvinnelige heltidsfiskere i Fiskermanntallet. På utdanningslinjen Fiske og fangst har også andelen jenter mer enn fordoblet seg i løpet av de siste åtte årene.

Er næringen klar for kvinnene?

Det var først i 2018 at det ble innført et lovforslag som lot kvinnelige fiskere ta pauser under svangerskapet, og i ammeperioder etter fødselen, uten å miste rettighetene sine som fisker.

Lovforslaget var stort steg for likestillingen, og en etterlengtet hjelp for de berørte fiskerne.

Lokalsamfunnene langs kysten i Nord-Norge var en viktig driver, på lag med kvinnene.

Likevel kan ikke et slikt lovforslag alene sikre et likestilt fiskeri. Etter lite handling for en likestilt fiskerinæring og en anerkjennelse av at dette er et problem, arbeider regjeringen nå med en strategi for å bedre likestillingen i fiskeriene.

Les også: Fiskekvoter inn, kvinner ut

Gode støttespillere er viktig

I min mastergradsstudie intervjuet jeg åtte kvinner som arbeidet i det mannsdominerte fiskeryrket, for å studere hvordan de opplevde at kjønn gjorde seg gjeldende i deres arbeid.

Alle informantene tilhørte kystfiskeflåten og verdsatte høyt friheten og selvstendigheten ved å være egen sjef ombord på egen sjark. For å kunne oppnå denne frihetsfølelsen, var tilgangen på gode læremestre viktig.

Støttespillere var en avgjørende faktor for veien inn i yrket. Gode læremestre som la til rette for kvinnenes suksess synes også å ha en avgjørende effekt for hvilke muligheter, forventninger og framtidsutsikter kvinnene følte på. I mange eksempler var disse enten samboere som også drev som fiskere, andre kvinnelige fiskere i bygda eller eldre erfarne fiskere i nærmiljøet.

Et yrke for kvinner og menn

Med begrensninger og muligheter i ulike samfunn, er det viktig med et miljø som spiller på lag. Fortellingene til informantene viste nettopp hvordan samfunn og kultur er med på å spille inn-, og forklare hva det sosiale skal bestå av. I denne sammenhengen var samfunnet og kulturen rundt med på å vise at fiskeryrket passer både kvinner og menn.

Det ble tydelig at lokalsamfunnene langs kysten i Nord-Norge var en viktig driver, på lag med kvinnene.

Både kvinner og menn er klare for en holdningsendring i næringen.

For at informantene kunne forlate deres typiske «kvinneyrker» og bli fisker, var de avhengige av å bli tatt imot av næringen. I prosess med å bryte ut av det tradisjonelle, trengtes et støtteapparat. For disse kvinnene kom denne mottagelsen først i de siste tiårene, og det var i kjente nettverk at støtten ble tydelig og hjelpsom.

Fra at de eldre kvinnene i barndommen hadde opplevd å bli holdt unna jentedrømmen sin om å eie egen båt, fikk de i nyere tid aktiv hjelp for å lykkes som fiskere. Omgivelsene hadde forandret seg. Mulighetene åpnet seg opp.

Les også: Siri Gerrard: Kvinneblikk på kystlivet i nord og sør

Kvinner vil og kan

Fiskeriene er en bærebjelke for bosettingen og kystkulturen i Norge. Fisken står som viktigste ressurs i mange lokalsamfunn, er bærekraftig og bidrar til store verdiskapninger rundt om i landet.

Norgeskysten har store fortrinn og muligheter med nærheten som finnes her til de rike fiskeressursene. Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn.

Selv om tall viser at deltakelsen blant kvinner øker, er kvinneandelen blant fiskere fortsatt svært lav. Men det finnes mange kvinner som vil, og mange kvinner som kan.

Tegn på holdningsendring

Det stilles store håp til likestillingsstrategien som nå er satt i gang for å bedre likestillingen i fiskeriene. Det er flere faktorer som tyder på at både kvinner og menn er klare for en holdningsendring i næringen. Dette viser blant annet fram funn fra min masterstudie.

Spesielt lokalsamfunnene huser viktige inngangsdører for mer likestilt rekruttering inn i yrket. Like så viktig er det at det går an å finne frem til disse inngangsdørene, enten det er gjennom konkrete strategier eller ved å utfordre det tradisjonelle tankesettet.

Kronikken ble først publisert på kun.no.