Denne teksten er en kronikk. Innholdet i teksten uttrykker forfatternes egen mening.
I en artikkel fra Kildens nyhetsmagasin 8. mars: «Ny kunnskap om kvinnehelse må inn i læreplaner og ut i praksis», kan vi lese om Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5 Den store forskjellen, som ble lagt frem 2. mars. Kvinnehelseutvalget fikk dessverre ikke mulighet til å uttale seg i artikkelen. Jeg mener artikkelen gir et feilaktig bilde av utvalget og NOU-en, som jeg ønsker å nyansere.
I artikkelen i Kildens nyhetsmagasin kan det se ut til at Kvinnehelseutvalget ikke er opptatt av at kjønnsperspektivet skal nedfelles i alle fagområder og i hele helsevesenet. Tvert imot! Vår hovedkonklusjon er nettopp at kjønn har betydning for helse. Dette er den store forskjellen: kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle.
Flere av tiltakene utvalget foreslår, er derfor rettet mot å endre de grunnleggende strukturene og prioriteringene innenfor dagens helse- og omsorgssektor. Utvalget anbefaler flere tiltak for at kjønnsperspektivet skal gjennomsyre helse- og omsorgstjenesten.
Forskning er i fokus
I artikkelen i Kildens nyhetsmagasin hevdes det videre at Kvinnehelseutvalget har fokusert mindre på forskning, enn tidligere utvalg som har utredet kvinners helse. Dette er en påstand uten hold.
Tar man seg tid til å lese utredningen blir det fort tydelig at kunnskapsgrunnlaget er omfattende.
De fem forskerne i utvalget, sammen med en spesialrådgiver på kvinnehelse og forskning har nettopp vært opptatt av å sikre at utredningens funn og anbefalinger har solid forankring i forskning. På de områdene der utvalget selv ikke har besittet kompetanse, har vi jobbet i tett dialog med, og mottatt tekstbidrag fra, et stort antall forskere og fagpersoner innen ulike fagområder.
Tar man seg tid til å lese utredningen blir det fort tydelig at kunnskapsgrunnlaget er omfattende; dette gjenspeiles også i en litteraturliste på godt over 1000 kilder. Mange av kildene er ny internasjonal og nasjonal forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse, som vi håper kan være til nytte for mange av de som interesserer seg for fagfeltet.
Ny kunnskap om kvinners helse
Et sentralt funn i vårt utredningsarbeid er at det finnes lite systematisert kunnskap om kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse i Norge. Kvinnehelseutvalget valgte derfor tidlig i arbeidet å hente inn ny kunnskap. På oppdrag for utvalget utarbeidet Statistisk Sentralbyrå en rapport som gir en omfattende oversikt over kvinners liv og helse de siste 20 årene, basert på tall fra offentlige helseregistre og relevante utvalgsundersøkelser.
Kvinnehelseutvalget har også bestilt et forskningskart om sykdommer som rammer kvinner fra Folkehelseinstituttet. Forskningskartet viser store kunnskapshull hva angår oppsummert forskning om effekter av behandling av sykdommer som rammer kvinner.
I et samarbeid mellom sekretariatet for Kvinnehelseutvalget og Folkehelseinstituttet har utvalget kartlagt bruken av kjønnsstratifiserte analyser i norske behandlingsstudier. Forskerne fant at under halvparten av studiene har sett på kjønnsforskjeller i effekten av medisinsk behandling. Dette er den første systematiske kartleggingen av sitt slag i norsk sammenheng.
Kvinnehelseutvalget har også bestilt analyser fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering som viser betydelige kjønnsforskjeller innen hjertemedisin, herunder bruk av ekkokardiografi.
Anerkjenner kvinners stemmer
I artikkelen i KIldens nyhetsmagasin hevdes det at Kvinnehelseutvalget i utredningen har «valgt å fokusere mer på individuelle historier, noe som særlig er rettet mot politikere».
Allerede i 1999 pekte Sundby-utvalget på at brukerperspektivet er særlig viktig for kvinner, fordi kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårligere integrert i helse- og omsorgstjenesten.
Et av hovedfunnene i vår NOU er at kvinners stemmer fremdeles får for lite gjennomslag i utformingen av helsepolitikk og helsepraksis.
La oss alle bidra til en kunnskapsbasert debatt som sikrer at kvinners helse endelig blir satt på dagsorden.
Utvalget har fått mange henvendelser og innspill fra enkeltkvinner som forteller at de har blitt diagnostisert for sent, ikke blitt lyttet til, og følt seg mistrodd av helsepersonell. Vi har latt disse stemmene bli en del av vår NOU.
Det at kvinners stemmer anerkjennes i kunnskapsproduksjonen, kan både bidra til myndiggjøring, eller empowerment, og å tydeliggjøre NOU-ens relevans.
For å sikre at kvinners egne erfaringer mer systematisk tas med i beslutningsprosesser som gjelder kvinners helse, anbefaler utvalget blant annet å etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.
Et kampskrift eller et tydelig budskap?
Det hevdes i artikkelen i Kildens nyhetsmagasin at NOU-en bærer preg av å være et kampskrift. Det er ikke uten grunn at vi har valgt å gå ut med et klinkende klart budskap.
Vi mener alvoret må komme tydelig frem: Når vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle. Kvinners helse må gå fra å være et særhensyn, til å bli en integrert del av tjenestene og kunnskapsproduksjonen.
La oss alle bidra til en kunnskapsbasert debatt som sikrer at kvinners helse endelig blir satt på dagsorden.
