Helseutvalg får kritikk for lav kompetanse på kvinnehelse

Helseutvalg får kritikk for lav kompetanse på kvinnehelse

Forskere og fagfolk etterlyser faglig bredde og spisskompetanse i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg om kjønn og helse.
Mer om Politikk
- Fastlegen treffer kvinner i alle faser av livet, i alle helsesituasjoner, både fysiske og psykiske. Det er til fastlegekontoret de kommer, sier Kari Mogstad.

Forrige uke offentliggjorde regjeringen utvalget som skal lede den nye NOU-en om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Det skal ledes av NHH-professor Christine B. Meyer, og består av sykepleiere, leger, psykologer og interesseorganisasjoner, i tillegg til sosiolog og programleder Harald Eia.

Men noen faggrupper glimrer med sitt fravær, deriblant jordmødre og fastleger. Heller ikke kjønnsforskere med spisskompetanse på kjønn og helse er representert i utvalget.

Savner faglig bredde

– Det er mye som skjer innenfor fødselshjelp i Norge i dag, med store strukturelle endringer og sterke motsetninger. Og det er jordmødrene som er hands on på dette viktige området innenfor kvinnehelse, sier Johanne Sundby, gynekolog og professor i samfunnsmedisin og global helse.


Johanne Sundby mener en NOU skal være forankret i solid forskning på bredden i kjønn og kvinnehelse. Foto: UiO

Sundby ledet den forrige NOU-en om kvinnehelse i 1999. Hun mener det er bra med en ny NOU om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv og ser mye god kompetanse blant utvalgsmedlemmene. Samtidig understreker hun at utvalget gjenspeiler at motstridende interesser er spilt inn.

– For eksempel er samers helse, og menns helse ivaretatt. Jeg er mer usikker på hvorfor Harald Eia er med. Han kan mye om kjønn, men det er det jo mange som kan uten at de dermed har kunnskap om kjønn og helse, sier hun.

– Det ser også ut til at man har valgt fagfolk som representerer kontroversielle holdninger, som Leif Edward Ottesen Kennair, framfor å vektlegge bredde. Det synes jeg er synd. Jeg tenker at en NOU først og fremst skal være forankret i solid forskning på bredden i kjønn og kvinnehelse.

Store kunnskapshull

Viktige kunnskapshull innenfor kjønn og kvinnehelse er de som foregår i skjæringsfeltet mellom klinikk og samfunn. Det er viktig at utvalget har kunnskap om disse, mener Sundby.

 – For eksempel om kvinner og arbeidsliv, hva som gjør at kvinner topper statistikken for uføretrygd og sykemeldinger, sier hun.

– Men vi trenger også mer klinisk kunnskap om typiske kvinnelidelser som endometriose, ledd- og bekkensmerter, og hjertesykdom hos kvinner. Og om mentale helseproblemer som spiseforstyrrelser, selvskading og selvmord. 

Jeg er overrasket over at kvinnehelse tilsynelatende er såpass nedtonet og at mandatet nærmest er blitt kjønnsnøytralt.

Sundby er likevel først og fremst positiv, og tror utvalget vil gjøre en god jobb.

– Meyer har god ledelseserfaring, men ikke særskilt kompetanse om kvinnehelse. Derfor håper jeg utvalget trekker på kunnskap utenfra.

Sundby mener utvalget hun ledet gjorde en grundig jobb med den forrige NOU-en.

– Dessverre ble den i liten grad fulgt opp. NOU-en resulterte verken i en stortingsmelding eller i betydelige ekstra midler til kvinnehelse. Men vi fikk et nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og det ble opprettet et professorat i kvinnehelse ved NTNU.

Les også: Operasjon kunne reddet mange kvinner fra smertelidelser

Kvinnehelse tones ned

– En ny NOU er svært velkommen. Vi har lenge etterlyst mer forskning på kvinners helse, for eksempel i Kvinnehelserapporten som jeg var med på å utarbeide, sier Kari Mogstad.


Kari Mogstad  er overrasket over at kvinnehelse tilsynelatende er såpass nedtonet og at mandatet nærmest er blitt kjønnsnøytralt. Foto: Kari Anne Toth

Mogstad er fastlege, universitetslektor og leder for faggruppa for svangerskapsmedisin, men stiller til intervju på vegne av seg selv.

– Jeg er overrasket over at kvinnehelse tilsynelatende er såpass nedtonet og at mandatet nærmest er blitt kjønnsnøytralt. Så vidt jeg har sett er ikke ordet kvinnehelse brukt i beskrivelsen av utvalgets mandat.

Mogstad synes det er bra at man har tenkt på kjønn, geografi og alder når man har plukket ut personer til utvalget, men etterlyser at kjønnsforskerne og hennes egen faggruppe, fastlegene, er representert.

– Jeg forstår at jeg sitter i glasshus når jeg påpeker dette, men det står jeg for: fastlegene er den faggruppen som er tettest på kvinnehelse, sier hun.

– Vi treffer kvinner i alle faser av livet, i alle helsesituasjoner, både fysiske og psykiske. Det er til fastlegekontoret de kommer.

Etterspør fastleger

Fastlegen har, ifølge Mogstad, et helhetsperspektiv på pasienten som utvalget trenger.

– Vi følger opp pårørende og er viktige støttespillere for dem. Det er vi som skriver ut sykmeldinger og er involvert i søknadsprosesser om uføretrygd, hvor også kvinner er overrepresentert.

I NOU-en fra 1999 ble både sosialt og biologisk kjønn løftet frem og kombinert på en måte som var og er svært aktuell.

Mogstad synes det er positivt at pårørende er representert i utvalget gjennom lederen for sin interesseorganisasjon.

– Pårørende er en viktig gruppe. De er også flest kvinner, som gjerne står i spagaten mellom omsorg for gamle foreldre og barn. Flere kvinner blir dessuten langvarig sykmeldt, noe som ofte skyldes at de opplever å ha for stor omsorgsbyrde, sier hun.

– Jeg er også blitt mer og mer opptatt av sosial ulikhet og hvordan dette påvirker folks helse. Her er innvandrere, og ikke minst kvinnene, overrepresentert. De går i tillegg sjeldnere til legen.

Les også: – Vi trenger mer forskning på bekkenleddsmerter

Savner tydelig samfunnsperspektiv

– For oss som underviser og forsker på helse i et kjønnsperspektiv har den forrige NOU-en, med sin gode og brede tilnærming til kvinnehelse, vært et viktig dokument, sier Kari Nyheim Solbrække.


Kari Solbrække understreker at kvinnehelse handler om mye mer enn reproduktiv helse. Foto: UiO

Solbrække er sosiolog og professor i helsevitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun mener å se mange flinke fagfolk i utvalget, men er spent på om det er bredt nok sammensatt.

– I NOU-en fra 1999 ble både sosialt og biologisk kjønn løftet frem og kombinert på en måte som var og er svært aktuell, sier hun.

– Jeg legger merke til at det nye utvalget skal se på kvinnehelse i et kjønnsperspektiv. Det skaper forventninger til at man vil gå i noen av de samme sporene som den forrige, men selvsagt også oppdatere kunnskapsgrunnlaget for kvinnehelse siden forrige utredning.

Nyheim peker på at i 1999 var utvalget bredt sammensatt av både medisinere og ikke-medisinere.

– På den måten ble samfunnsperspektivet på helse sterkt ivaretatt, noe jeg tror la grunnen for å peke på behovet for nødvendige strukturelle endringer i helsetjenesten og samfunnet for øvrig, sier hun.

– Det resulterte blant annet i en bedre tjeneste for kvinner som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

– Ikke alle kvinner vil ha barn

Solbrække mener det fortsatt er mange av utfordringene den forrige NOU-en pekte på som ikke er adressert godt nok.

– Det er for eksempel behov for å utvikle helsetjenesten i bred forstand til å møte kvinner og menns helseproblemer og sykdommer på måter som ikke forsterker, men snarere reduserer, kjønnsulikhet i helse.

Solbrække understreker også at kvinnehelse handler om mye mer enn reproduktiv helse.

– Reproduktiv helse er enormt viktig, men man kan ikke sette likhetstegn mellom kvinnehelse og reproduktiv helse, sier hun.

De debattene vi tar må være aktuelle, og vi må tørre å se saker fra flere sider.

– I så fall forutsetter vi at alle kvinner skal og vil ha barn, eller at veien til god helse primært går via det å få barn, hvilket ikke er tilfelle, sier hun.

Samtidig vet vi, ifølge Solbrække, at kvinners helse henger tett sammen med etablerte kjønnsforskjeller i levekår og arbeidsliv.

– Få ting har vist det tydeligere enn koronaperioden vi er inne i, sier hun.

– Majoriteten av utsatte jobbposisjoner innen helsevesenet er besatt av kvinner. Samtidig har mange kvinner blitt arbeidsledige fordi de jobber i bransjer som var utsatte lenge før koronaen, spesielt hotell og restaurant. Slike belastninger knyttet til jobbmarkedet handler i høyeste grad om kvinnehelse, noe utvalget forhåpentlig vil ta alvorlig.

Les også: Reproduktive rettigheter må beskyttes

Ønsker kontroverser velkommen

– Det er tjue år siden forrige NOU på kvinnehelse, så det er på høy tid at det kommer en ny, sier Christine B. Meyer, leder for utvalget.


Christine B. Meyer synes det er positivt at utvalget hun skal lede ikke er for kvinnetungt. Foto: NHH

– Jeg ønsker å videreføre arbeidet i den forrige rapporten og se nærmere på hva som ikke er fulgt opp. Samtidig er det viktig at en ny rapport tar opp i seg nye problemstillinger og ny innsikt.

Hun mener sammensetningen i utvalget er svært god.

– Det vil alltid være noen som ikke er representert i et utvalg som dette, men den kunnskapen vi mangler må vi sørge for å trekke inn på andre måter. Og jeg er enig i at fastlegene er en viktig gruppe som vi trenger kunnskap fra.

Meyer synes det er flott at gruppen har et stort spenn.

– Kvinnehelse og helse med kjønnsperspektiver er et fagområde med mange ulike meninger, da er det viktig at disse kommer på bordet slik at vi kan ha gode diskusjoner, sier hun.

– Jeg er heller ikke redd for kontroversielle meninger, eller at flere uttrykker skepsis til forskningen på området. De debattene vi tar må være aktuelle, og vi må tørre å se saker fra flere sider.

Vil skrive en rapport som blir brukt

Meyer er også fornøyd med at utvalget har en god miks i kjønn og alder.

– Jeg synes det er positivt at utvalget ikke er for kvinnetungt. Det er også mer faglig tungt enn forrige utvalg, hvor politikere og ulike samfunnsroller var bedre representert, sier hun.

– Og de samfunnsperspektivene vi måtte mangle i utvalget skal vi sørge for å innhente utenifra.

Meyer er ikke enig i at mandatet er blitt for kjønnsnøytralt i denne runden.

Vi skal skrive en NOU på en måte som setter spor og som blir lest og brukt.

– Men det er viktig at helse i et kjønnsperspektiv også er med ved siden av kvinners helse. Vi må i alle fall passe på at vi tak i de problemene knyttet til kjønn og helse som gjelder mange og har stor samfunnsbetydning. Det at kvinner blir diskriminert i forskning og behandling er et eksempel på et stort problem som vi fortsatt skal ta tak i.

Meyer har vært helsebyråd for Høyre, men starter ellers opp med blanke ark på dette fagområdet.

– Jeg stiller derfor åpen og lite forutinntatt, sier hun.

– Det tror jeg er en fordel når man skal lede et så sammensatt og kompetent utvalg som dette. I tillegg er jeg forsker og vant til å lese og absorbere mye stoff på kort tid, og jeg er veldig nysgjerrig og samfunnsengasjert.

Meyer har erfaring og kompetanse på områder som ledelse, strategi og politikk. Det vil komme til nytte, mener hun.

– Jeg er opptatt av at vi skal skrive en NOU på en måte som setter spor og som blir lest og brukt.

Vil ha et utvalg som representerer ulike syn

Statssekretær Anne-Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gir følgende svar på spørsmålene departementet fikk tilsendt på e-post:

– Hva er bakgrunnen for å tone ned kvinnehelseperspektivet til fordel for et mer kjønnsnøytralt mandat?


Kvinnehelseperspektivet er ikke tonet ned til fordel for et mer kjønnsnøytralt mandat, mener Anne-Grethe Erlandsen. Foto: HOD

– Kvinnehelseperspektivet er ikke tonet ned til fordel for et mer kjønnsnøytralt mandat. Vi mener at det i en vurdering knyttet til kvinners helse også er viktig å se på kjønnsperspektivet. Det er også gjort i den strategiske satsingen som Helse- og omsorgsdepartementet finansierer gjennom Norges forskningsråd, og som er en oppfølging av Likestillingsmeldingen fra 2016.

– Utredningen skal behandle kvinners helse i et bredt perspektiv og vil vurdere kvinners helseutfordringer knyttet til graviditet og fødsel som en del av dette, men det skal ikke handle om dette alene. Kvinners helse har historisk ofte vært undervurdert og har tidligere ikke vært vurdert i et kjønnsperspektiv. Kvinnekroppen er ikke lik mannens kropp, og sykdommer og helse må derfor vurderes bredere.

– Hvorfor er det ingen med særskilt kompetanse på både kjønn og helse med i utvalget?

– Utvalget har fått et bredt mandat og har mange problemstillinger det skal gå inn i. Det er derfor mange hensyn som har vært tatt når utvalget skulle settes sammen. Vi mener at utvalget samlet har kompetanse på kjønn og helse.

– Noen vil mene at Leif Edward Ottesen Kennair er en kontroversiell fagperson, og Harald Eia er kjent for sin harde kritikk av kjønnsforskningen. Hva er tanken bak å ta med disse to i utvalget?

– Det er viktig å ha et utvalg som representerer ulike syn.

– Hvorfor er det ingen fastleger eller jordmødre, som er de faggruppene som treffer flest kvinner, med i utvalget?

– Utvalget er representert med en kommuneoverlege, Cato Innerdal, og en overlege i fødselshjelp og kvinnesykdommer, Heidi Tiller, som møter mange pasienter. I tillegg er det også med brukerrepresentanter.

Artikkelen ble oppdatert med uttalelsen fra Anne-Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet 12/3 kl. 11.30.

Les også: Kritiserer regjeringens satsing på kvinnehelse