Derfor er sex og samtykke vanskelig for unge

Hva legger unge i samtykke? Spørsmålet er sentralt i studien til Hannah Helseth og Carolina Överlien hvor 63 ungdommer diskuterer kortfilmen Natt til lørdag. Filmen viser to ungdommer som møtes på en skolefest og har sex på et toalett, til tross for at jenta uttrykker tvil og motstand. 

Alle ungdommene er enige om at sex skal være frivillig. Utfordringen ligger i hvordan man skal tolke og forstå hverandre signaler underveis, slik at begge kan oppleve sex som ønsket. 

– Det at sex uten samtykke blir forstått som voldtekt er bra, men støtte til samtykkeloven er ikke nok i seg selv, sier Hannah Helseth, sosiolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Som en del av forskningsprosjektet Nesten innafor, har Helseth og Överlien skrevet en artikkel om hvordan unge forstår grensene mellom frivillig sex og overgrep. 

– Vi ville undersøke hva de ser på som problemet i situasjonen filmen beskriver og hva som var årsakene til hendelsen, sier Helseth. 

Ulike forestillinger

I fokusgruppeintervju går ikke forskerne inn i deltakernes personlige erfaringer. Likevel peker sosiologen på en forståelse som går igjen hos ungdommene, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn.

– De er veldig enige om at den seksuelle hendelsen i filmen oppstår på grunn av misforståelser, sier Helseth. 

Men selv om de er enige om forklaringen, er de mer uenige om hva misforståelsen består av og hvem som har ansvaret. 

– Noen mener at jenta skulle vært tydeligere, at det ikke holder å si «jeg er for full til dette» og samtidig fortsette situasjonen. Andre mener gutten burde spurt direkte. 

Svarene kan tyde på at ungdom har ulike forestillinger om samtykke, kjønn og ansvar. 

– For eksempel argumenterte en gutt med at Karl kunne invitert Rosa med hjem og hvis hun sa ja, da må det være et slags samtykke, sier Helseth. 

Kvinnen som portvokter

Sosiologen understreker hvordan forventningene våre styrer hva vi oppfatter som tydelig og ikke. Hun tror kjønnsnormene kan bidra til å forklare hvorfor misforståelser oppstår.

– Patriarkalske normer handler blant annet om at kvinnen er portvokter for sex. Hun har ansvaret for å være tydelige og sette grenser, mens menn nærmest fremstilles som ukontrollerbare, særlig når de er unge og kåte. Dette kan bidra til å fraskrive menn ansvaret. En annen, mer liberal kjønnsnorm er seksuell markedstenkning, der man forstår sex som et slags likeverdig bytteforhold. Her har begge parter ansvar for seg selv og sine grenser, forklarer Helseth. 

– Også har du en tredje norm som handler om seksuell likhet, omsorg og gjensidighet, det å lytte til hverandre og tilpasse seg underveis, sier Helseth. 

– Hos jenter er det å være seksuelt frigjort, kul og med på ting sterke idealer.

Den fjerde kjønnsnormen kaller forskerne for forførende maskulinitet og den «gode» elskeren. 

– Noen unge menn er tradisjonelle i den forstand at de mener mannen skal ta initiativ, men at med «forføring» følger et ansvar. Et godt eksempel er en av guttene som sa at hvis du ikke forstår det, skal du ikke bruke pikken din til noe annet enn å pisse med.

Helseth tror det er en sammenheng mellom hvilke normer unge har med seg og hvordan de tolker hva som signaliserer sex. 

– Tenker du at menn har rett på sex, så blir det kvinnens ansvar å stoppe det. Men tenker du mer i retning gjensidighet, så handler det om å lytte og tilpasse seg underveis. Utfordringen er at disse normene eksisterer samtidig og at man er forskjellig, og da kan det krasje i møte med sex. 

I dagens samfunn påvirkes også mange jenter av ytre press, noe som kan føre til utfordringer. 

– Hos jenter er det å være seksuelt frigjort, kul og med på ting sterke idealer. Det kan gjøre at man blir med på noe man egentlig ikke vil. Samtidig finnes det normer om at menns behov er viktigere enn jentenes. Disse strukturene påvirker hvordan seksuelle situasjoner utvikler seg, også i kjæresteforhold. Det kan gjøre det vanskelig å forstå at det er vold man utsettes for, sier Helseth. 

Maskulinitetens dobbelthet

Mens jenter møter press og idealer, kjemper guttene med maskulinitetens dobbelthet. Helseth ser en tydelig spenning i hvordan deltakerne i studien forstår guttens handlinger. 

– Unge menn skal være, og ønsker å være, respektfulle og ikke grenseoverskridende. Samtidig skal de ta initiativ, ha selvtillit, kontroll og være seksuelt suksessfulle. Ofte kan disse idealene stå i et motsetningsforhold til hverandre. 

Forskeren ser at gutter kan oppleve det som utfordrende å vite hvordan de skal opptre i møte med jenter og sex. Både fordi det forventes at de skal være den som driver situasjonen fremover, og samtidig ikke tråkke over noens grenser. 

– Legger man til alkohol, uerfarenhet og at man i liten grad har reflektert over hva man selv vil eller hva den andre vil med sex, kan det gjøre seksuelle situasjoner kaotiske, sier hun. 

– Likevel er det slik, og må være slik, at det er den som tar initiativ som både må ta ansvar og være den som lytter. Men vi bør anerkjenne i forebyggingen av seksuell vold at det kan være en krevende rolle, sier Helseth.

Forvirring rundt samtykke

I den offentlige debatten blir samtykkeloven ofte trukket frem som løsningen på hvordan man kan forebygge seksuelle overgrep. Men Helseth mener det ikke er nok. 

– Vi trenger ikke enda en kampanje om at samtykke er viktig. Alle er enige om det.

Problemet ligger et annet sted, tror forskeren.

– Jeg tror mye av forvirringen hos unge ligger i hvordan samtykke blir forstått i den virkelige verden. Ingen gutter ønsker å bli anklaget for voldtekt, ingen vil være den som skader noen. 

For Helseth er det derfor avgjørende at vi ikke forenkler bildet av sex og samtykke. 

– Alle de unge støtter opp om samtykke som ideal. Men de har ulike forestillinger om hva samtykke er, hva sex er, og hvem som har ansvar. Vi må snakke mer om hva samtykke faktisk er i praksis. Er det noe man sier én gang eller er det noe man må forhandle gjennom hele situasjonen? Og hva er egentlig målet med sex? 

Samtidig mener hun vi må forstå hvordan unge faktisk tenker, ikke bare hva de burde tenke.

– Vi valgte å se nærmere på ungdom, fordi seksuell vold i stor grad er et ungdomsfenomen. Det er særlig unge kvinner som utsettes, og unge menn som i stor grad står for utøvelsen. Derfor er det helt avgjørende å forstå hva ungdom selv tenker om dette. 

Som et tiltak i å redusere antall seksuelle overgrep, tror sosiologen det er viktig å forske mer på unge menn. 

– Hvis vi skal forebygge, må vi interessere oss for hvordan unge menn forstår disse situasjonene. Hva de legger merke til, hva de er usikre på, og hvilke normer de navigerer etter.

I tillegg mener Helseth det å bidra til en felles forståelse kan hjelpe unge i sexlivet. 

– Jeg tror seksuelle skript bør bli en del av seksualundervisningen, slik at de lærer og kan forstå mer om hvordan normer, makt og forventninger påvirker sex og samtykke i praksis. Vi må gjøre det like viktig å lytte som å spørre, sier hun.

Mer enn misforståelser 

Der Helseth peker på hvordan normer og misforståelser kan forme unges forståelse av samtykke, viser kriminolog og forsker Maria Louise Hansen, ved Universitetet i Oslo, hvordan erfaringene kan oppleves fra innsiden.

– Min studie bygger på intervjuer med personer som snakker om og selv har opplevd uønsket sex eller voldtekt. Mine forskningsdeltakere snakker ikke om misforståelser som sådan, men om situasjoner som er klart uønskede eller som på ulike måter går fra ønsket til uønskede, sier Hansen. 

Selv om deltakerne hennes opplever situasjonen som forvirrende, er ikke forklaringen deres at det er som et resultat av misforståelser. Hansen tror forklaringen om misforståelser som kommer frem i Helseth og Överlien sin artikkel, kan henge sammen med hvem ungdommene identifiserer seg med i filmen. 

– Karl og Rosa ligner kanskje dem selv. Hvis de kjenner seg igjen i situasjonen eller ser for seg at dette er en situasjon de kunne havnet i, er det kanskje lettere å forklare den som et produkt av misforståelser eller dårlig kommunikasjon. Alle kan misforstå, uten at det gjør dem til «dårlige» mennesker. 

Det å forklare det som noe annet stiller strengere krav, og kan true selvforståelsen, mener forskeren. 

– Hvis man tolker det som at noen utnytter en annen, antyder det at man bevisst vil noen vondt eller ikke bryr seg. Det er vanskeligere å identifisere seg med. 

Ansvar som forskyves

Når man forstår uønsket sex som misforståelser, flyttes også ansvaret, mener Hansen. 

– Løsningen blir fort bedre kommunikasjon. Og da tolkes det ofte som at den som ikke vil, har ansvaret for å si tydelig ifra. 

Hun peker på at kommunikasjon i praksis ofte dreier seg om det som faktisk blir sagt. 

– Kommunikasjon ender ofte opp med å handle om å snakke, ikke om å lytte og respondere. 

Konsekvensen kan bli en skjev ansvarsfordeling. 

– I heteroseksuelle relasjoner kan det se ut som at hun må kjenne og kommunisere sine grenser, mens han skal forholde seg til dem. 

En gradvis utvikling 

I forskningen til Hansen beskriver mange hvordan mange seksuelle situasjoner utvikler seg gradvis. Ofte uten tydelige avklaringer og med alkohol involvert.

– Det kan handle om ønsket om erfaring, passe inn, få status gjennom seksuell kapital eller om følelser. For noen handler det også om frykten for å ødelegge noe ved å si nei. Dette kan være i relasjonen til den andre eller knyttet til sin egen sosiale status. I mitt materiale er det få som har lyst til å virke «pripne». 

I slike øyeblikk kan det bli vanskelig å fange opp signaler fra den andre, eller i det hele tatt kjenne sine egne behov og grenser. 

– Er du opptatt av ditt eget seksuelle prosjekt, blir det også vanskeligere å lytte til den andre. Eller du blir revet med og havner i en situasjon som ikke var ønsket. 

Felles for mange er også at de bruker lang tid på å begrepsfeste, eller kategorisere slike erfaringer, forteller Hansen. 

– Kanskje skjønner man først etterpå at dette ikke var greit. Først i ettertid blir det tydelig at det man selv ville, ikke hadde noen betydning for den andre, sier hun. 

– Andre ganger var opplevelsen tvetydig der og da, ved at den ligner på andre seksuelle erfaringer som ønskede eller kanskje til og med fine.