– Sex er ikke som å drikke kaffe

Mange tier om vonde eller uønskede seksuelle opplevelser fordi de frykter at andre skal tolke dem som voldtekt:

– Hvis informantene mine fortalte noe fælt, var de redde for at folk automatisk ville si: «Det der er voldtekt, du må anmelde», sier Marie Louise Hansen.

Hun har nylig skrevet doktorgrad om gråsonesex og voldtekt, og mener dagens debatt ofte blir for svart-hvitt. I avhandlingen kritiserer hun hvordan kampanjer, som Amnesty Internationals slagord «sex uten samtykke er voldtekt – det finnes ingen gråsoner», forenkler virkeligheten.

Hun forteller at også politiet har brukt lignende bilder. I en YouTube-kampanje fra 2023 sammenlikner politiet sex med å tilby noen en kopp kaffe: «Det er ikke vanskelig å forstå at noen ikke vil ha en kopp kaffe – så det burde heller ikke være vanskelig å forstå at noen ikke vil ha sex», heter det i videoen. 

– Men sex er ikke som å drikke kaffe, sier Hansen.

Brukte Tinder

Egentlig skulle prosjektet hete «Fyllesex på godt og vondt» og utforske grensedragningene mellom sex og voldtekt i fylla. 

– 1 2018 da jeg designet prosjektet, og leste meg opp på forskning på feltet, var hovedtendensen i litteraturen at man så for seg «sårbare jenter på byen» og «farlige menn» som lusker i bakgrunnen. 

Samtidig fantes det en forskningslitteratur om ungdom sex og fyll, som ikke handlet om overgrep, men om sex og fyll som noe positivt.

– Her ble fyll, fest og sex fremstilt som viktige overgangsriter, noe sosialt og positivt. På dette tidspunktet var det ikke så mange som studerte disse to ulike sidene av samme fenomen sammen, så da bestemte jeg meg for å gjøre det, sier Hansen. 

Kriminologen gjennomførte semistrukturerte intervjuer med 30 kvinner og menn om fyllesex som ikke hadde gått som den helst skulle.

– Jeg trodde det skulle bli vanskelig å få tak i folk, men det var det ikke, sier hun.

Deltakerne ble rekruttert via eget nettverk, Facebook – og Tinder.

– Jeg laget en egen Tinder-profil hvor jeg søkte etter kvinner og menn mellom 18 og 45. Jeg brukte mitt eget navn og alder, og lastet opp bilder hvor det stod ting som: «Har du hatt sex som var fin? Forvirrende? Dårlig? Eller vond?» Og: «Vil du snakke med en forsker om det?» I tillegg la jeg inn en kort prosjektbeskrivelse.

Gjennom Tinder fant hun åtte av informantene sine. 

Mistet kontroll

Et funn i avhandlingen er at mange satt igjen med ambivalente følelser, også etter å ha opplevd lærebokeksempler på voldtekt.

– Mange av informantene mine føler ikke nødvendigvis skam over at noen har forgrepet seg på dem. Det handler ikke om å være «skitten» eller «ødelagt». Det handler mer om følelsen av at de selv mistet kontroll eller sviktet seg selv, sier Hansen.

Mange skylder på omstendighetene rundt. 

– At de havnet i situasjonen, at de tok valg som førte dem dit, sier Hansen. 

– Det kan virker som det blir vanskeligere å se det som et tydelig overgrep, fordi de ser på seg selv som ansvarlige for valgene de tok og som førte dem dit.

Forskeren forteller om en ung jente fra et lite sted som var på klubb i Oslo. På dansegulvet møtte hun en mann som inviterte henne med ned i en kjeller for å ta gratis kokain. Der ble hun truet på livet og voldtatt.

– Selv om hun forsto at det som skjedde var galt, bebreidet hun seg selv. Hun tenkte at hun aldri burde ha gått ned i den kjelleren. Hun følte seg dum. 

Studerte fyllekultur

Fest og alkohol danner bakteppet for erfaringene. 

De fleste informantene var heterofile.

– I heterofil ungdomskultur finnes det en forventning om at man skal ha sex og være seksuelt aktive, sier Hansen. 

En viktig arena for seksuell utfoldelse er nettopp festen og fylla.

– Å ha sex i fylla blir en måte å utforske identiteten sin på, bli seksuelt erfaren. Og kanskje et steg på vei mot det å få kjæreste og etablere seg.

Men det er ikke alltid så enkelt.

– Mange unge er verken vant til å drikke eller ha sex, sier Hansen.

Samtidig stilles det krav til at de skal sette grenser.

– Det å finne ut hva man liker og ikke liker, er ofte en utforskende prosess. Man vet ikke alltid hvor grensene går før man har vært borti dem. 

Kvinner skal ha kontroll, menn skal levere

Et sentralt funn er hvordan normer for heteroseksualitet preger hvordan menn og kvinner opplever gråsonesex.

– Alle forventes å ha sex og være seksuelt aktive, men hvordan det skjer avhenger av om man er gutt eller jente, sier Hansen.

Kvinner skal gjerne være seksuelt aktive, men uten å miste kontrollen, ifølge henne. De må vite hva de vil, og forvalte begjæret sitt på «riktig» måte.

For de mannlige informantene var det ofte annerledes. De skulle ta initiativ – men ikke for mye initiativ:

– Hvis de blir for pågående, blir de creepy. Og det er ingen som vil være den typen.

Kvinnen får ansvar for å samtykke 

De rollene guttene og jentene hadde i sexkulturen, preget også den ansvarsfølelsen informantene satt igjen med etter sex.   

– Det forventes at det er kvinnen som setter stemningen. De skal gjøre sex mulig, men også trekke grensene for når det ikke er greit, sier Hansen.

Gutter og menn skal «stille opp»:

– Han må gjennomføre. Gjøre jobben, som noen uttrykte det.

Kort sagt så er det kvinnen som får ansvaret for å signalisere samtykke. I ettertid er det også hun som får siste ordet på om det faktisk var greit. 

Fysisk styrke spiller inn

Det at menn ofte er sterkere enn kvinner spiller også inn på hvordan grenseoverskridelser blir forstått. Flere mannlige informanter fortalte at de hadde våknet mens noen hadde sex med dem.

– Det var ikke nødvendigvis voldelig, men det var uønsket, forteller Hansen.

Der kvinnelige informanter forteller om å bli redde, fryse til, eller gå med på sexen i frykt for at situasjonen skal eskalere, er ikke mennenes fortellinger preget av verken frykt eller avmakt. 

– En sa at han bare løftet henne av seg. Så gikk han og la seg igjen.

Selv om situasjonen juridisk sett ville blitt definert som en voldtekt, er det ikke sikkert personene oppfattet det slik i ettertid. 

Sammenlikner samtykke med Jenga-tårn

Å si ja til sex er altså mer enn å samtykke til en kopp kaffe, ifølge Hansen. I prøveforelesningen lette hun og veilederen etter en annen måte å snakke om samtykke på. De lette etter en metafor for å snakke om etisk sex, og landet på det britiske byggeklosspillet, Jenga-tårnet.

– Du har ulike brikker som må være på plass for at tårnet skal stå oppreist, for at sexen skal være etisk, som respekt, lytting, empati og kroppslig tilstedeværelse. Her kan det oppreiste tårnet representere «god», som i etisk forsvarlig, sex. Denne «gode» sexen består av flere komponenter enn bare spørsmålet «var det samtykke eller ikke».  

Hvis du har en dårlig seksuell opplevelse, betyr det kanskje ikke at du manglet samtykke i juridisk forstand, forteller hun. Men kanskje brikker falt ut av tårnet:

– Du følte deg ikke sett. Den andre ignorerte signalene dine. Du var redd, men ble ikke møtt på det, sier Hansen. 

Dansk studie fant «kroppslig dissonans»

Katrine Bindesbøl Holm Johansen, antropolog ved Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk universitet, har forsket på ungdommers opplevelser med og syn på sex og voldtekt i Danmark. Mellom 2015 og 2017 intervjuet hun rundt 70–80 unge. Også hun fant at noen sto igjen med en ambivalent følelse etter overgrep.

– Ofte var det en slags kroppslig dissonans, et misforhold mellom ordene vi har tilgjengelig og hvordan erfaringene faktisk setter seg i kroppen, sier Johansen.

Hun understreker at selv om følelser var ambivalente, så betyr ikke det at det ikke var et overgrep.

Johansen fant også at opplevelsen av overgrep ikke nødvendigvis fører til lyst til å anmelde.

– Å anmelde noen innebærer store sosiale konsekvenser, både for en selv og for den det gjelder. Det kan virke uoverkommelig. 

Et interessant trekk var ifølge antropologen at en del jenter tok ansvar for den andre parten – hvordan de hadde det, og om en anmeldelse ville påvirke deres sosiale status.

– Det var vanskelig å forstå erfaringen som et overgrep når den andre var en god venn, eller en man hadde likt og møtt online.

Samtykke er en prosess

Da Johansen gjorde feltarbeidet, var «samtykke» ikke et begrep de unge brukte. Det kom først senere med lovendringen i 2021.

– Jeg spurte derfor: Hvordan vet man at noen har lyst til sex? De snakket om lyst, og den andre hadde lyst eller ikke, sier Johansen.

For ungdommene var samtykke «en prosess, ikke en avtale»:

– Det er kanskje her noe av misforståelsen ligger, også i den måten aktivister og medier omtaler samtykke på, sier hun.