En ny norsk studie viser at over 90 prosent av alle som får kjønnsbekreftende behandling, er fornøyde med resultatet.
Likevel har rundt halvparten av dem som har gjennomgått kjønnsbekreftende kirurgi, betalt fra egen lomme. Det samme gjelder en tredjedel av dem som har startet hormonbehandling.
– Kjønnsbekreftende behandling er medisinsk nødvendig for dem som har behov for den, sier Silje-Håvard Bolstad, stipendiat ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.
Tallene kommer fra en nasjonal spørreundersøkelse blant 579 transpersoner og ikke-binære.
– Funnene indikerer at det offentlige behandlingstilbudet bør bli mer tilgjengelig, og at det fortsatt finnes store barrierer i helsetjenesten, sier Bolstad.
Lite lokal kunnskap
Internasjonalt er det forsket mye på transpersoners helse. I Norge har kunnskapen hengt etter.
Norge kommer godt ut i internasjonale sammenligninger når det gjelder rettigheter og holdninger til LHBTQ+-personer. Samtidig rapporterer mellom 12 og 18 prosent av befolkningen negative holdninger til transpersoner, ifølge forskning Bolstad og kollegaene viser til.
I en levekårsundersøkelse om skeives levekår i Agder fra 2018 rapporterte over halvparten av transpersoner at de hadde psykiske helseplager. Kun et mindretall av dem oppga at de var åpne med fastlegen om sin kjønnsidentitet.
En nasjonal undersøkelse fra 2021 viser også at mange har erfaringer med diskriminering. Om lag 40 prosent av transpersonene oppga at de hadde opplevd negative kommentarer på arbeidsplassen de siste fem årene.
Samtidig har det vært forsket lite på transpersoners egne erfaringer med kjønnsbekreftende behandling i Norge.
– Her har det vært behov for mer kunnskap, sier Bolstad.
TransNor er et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Agder.
Det ble gjennomført en anonym nettbasert spørreundersøkelse blant transpersoner i Norge.
Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om psykisk helse og seksuell helse, belyse konsekvenser av minoritetsstress, og bidra til å skape bedre levekår og likeverdig helsehjelp for denne gruppen.
Kilde: https://www.transnor.org/
– Behandlingen er forbundet med mindre depresjon, angst og selvmordsatferd.
Høy deltakelse, også blant ikke-binære
Også internasjonal forskning på kjønnsbekreftende behandling har hatt sine begrensninger, ifølge forskeren.
– Spesielt eldre studier tok i liten grad høyde for at kjønn består av mer enn to kategorier. Transmann og transkvinne.
Å kartlegge ikke-binæres helseutfordringer har derfor vært et viktig mål med den nye studien, ifølge Bolstad. Ikke-binære personer er personer som ikke identifiserer seg utelukkende som kvinne eller mann.
Den nye studien bygger på data fra TransNor (se faktaboks), en anonym spørreundersøkelse gjennomført sommeren 2023. Den ble spredt bredt gjennom sosiale medier, organisasjoner, helsetjenester og på pride-arrangementer.
Blant respondentene identifiserte rundt en tredel seg som menn eller transmenn, omtrent en tredel som kvinner eller transkvinner, og nær 30 prosent som ikke-binære.
– At så mange deltok, er en klar styrke ved studien. Norge er et lite land, og transpersoner utgjør en liten del av befolkningen, sier Bolstad.
Tre av fire av deltakerne var under 35 år.
– Hvordan vil du forklare den høye andelen unge deltakere?
– Dette er det vanskelig å si noe sikkert om.
Fornøyd med behandlingsutfall
Deltakerne ble stilt en rekke spørsmål om både behandling og psykisk helse. Av de totalt 579 deltakerne oppga nesten seks av ti at de hadde mottatt hormonbehandling, mens rundt tre av ti hadde fått kirurgi.
De som hadde mottatt behandling, ble bedt om å vurdere hvor tilfredse de var med behandlingsutfallet på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 5 (svært fornøyd). Her oppga 93 prosent av dem som hadde fått hormonbehandling at de var svært eller ganske fornøyd med resultatet. For kirurgi var 96 prosent fornøyde.
– Dette sammenfaller med tidligere forskning som viser at en veldig høy andel er fornøyd med resultatet av kjønnsbekreftende behandling. Det kan jo tyde på at transpersoner er i stand til å ta gode valg for seg selv og sin helse.
Mange sliter psykisk
Studien tegner også et alvorlig bilde av den psykiske helsen. Én av tre oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
– Det er rundt tolv ganger høyere enn i den generelle befolkningen, påpeker Bolstad.
Nettopp derfor er tilgang til kjønnsbekreftende behandling viktig, ifølge hen.
– Det er godt dokumentert at kjønnsbekreftende behandling har positiv effekt på psykisk helse og livskvalitet. Behandlingen er forbundet med mindre depresjon, angst og selvmordsatferd.
Lange ventetider og stengte dører
Mange av deltakerne har betalt for behandling selv, til tross for at det finnes et offentlig finansiert tilbud.
– Hvorfor betaler de selv når de kan få det dekket?
– Vi undersøkte ikke direkte hvorfor deltakerne har oppsøkt privatfinansiert behandling. Men tidligere kvalitativ forskning forskning peker på at lange ventetider er én viktig forklaring. Det tar rett og slett lang tid å få hjelp, sier Bolstad.
Bolstad forklarer at i den nasjonale behandlingstjenesten er utredningstiden minimum ett år.
– Det er lenge å vente for å få utredet behov for helsehjelp.
Ikke-binære avvist
Tidligere kvalitative studier har også pekt på manglende tillit til det offentlige behandlingstilbudet som et problem. Dette støttes av en spørreundersøkelse fra Agder i 2018 blant 154 transpersoner og ikke-binære. Blant dem oppga 40 prosent helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som dårlig.
– Det er også dokumentert at ikke-binære har blitt avvist fra behandling, sier Bolstad.
Hen forteller at det på et tidspunkt sto eksplisitt på nettsidene til det offentlige behandlingstilbudet at ikke-binære ikke fikk behandling, men formuleringen ble muligens fjernet, ifølge hen.
– Hva var begrunnelsen?
– Det ble vist til for lite forskning og for lite kunnskap om ikke-binære.
– Hvordan spiller deres forskning inn i den debatten?
– Vi har dokumentert at ikke-binære rapporterer behandlingsbehov, og at mange også har oppsøkt og gjennomgått behandling.
– Samtidig viser vi at ikke-binære som har fått hormonbehandling eller kirurgi, ikke er mindre fornøyd med utfallet enn andre.
– Hvordan helsetjenesten forstår kjønn, angår oss alle.
Trenger kritisk forskning
Isak Nathaniel Løberg Jacobsen er stipendiat ved NTNU. Doktorgradsprosjektet hans undersøker hvordan transmaskuline individer forstår og erfarer temaer knyttet til reproduksjon og kropp.
– Det finnes lite norsk forskning på transpersoners møter med øvrige helsetjenester, og her er det et stort behov for mer kunnskap, skriver Jacobsen på e-post til Kilden.
I tillegg til mer kvalitative studier, trenger vi også mer kvantitiativ forskning, ifølge ham.
– Spesielt forskning som undersøker rådende cisnormative forestillinger i helsetjenesten.
Med det mener han antakelsen om at det bare finnes to kjønn: kvinner og menn.
– Angår oss alle
Et tema han mener blir særlig viktig fremover, er helsesøkende atferd. Altså i hvilken grad transpersoner lar være å oppsøke helsehjelp.
– Internasjonal forskning viser at mange unngår helsetjenester. Særlig tjenester som oppleves som tydelig kjønnet, som gynekologiske undersøkelser.
Samtidig, understreker Jacobsen, må man klare å holde to tanker i hodet på én gang.
– Transpersoners behov handler ikke bare om én liten gruppe. Hvordan helsetjenesten forstår kjønn, angår oss alle.
Men konsekvensene er ulikt fordelt.
– Transpersoner rammes oftere og hardere når de bryter med rådende forestillinger om kropp og kjønn. Det er noe både Bolstads forskning og annen norsk og internasjonal forskning peker tydelig på.
