Kvinners alkoholbruk: Fra helgefylla til vinsmaking

– Unge kvinners drikkevaner endrer seg i løpet av tjueårene og gjenspeiler ulike syn på kvinnerollen, forteller Kristine Vaadal.

– Jeg er opptatt av den betydningen alkohol får i ulike settinger for kvinner og menn, og hva det kan fortelle oss om kjønnede forventninger i ulike livsfaser.

Sosiologen har nylig disputert med en avhandling om unge kvinners alkoholbruk. Den består av fire vitenskapelige artikler og baserer seg på to ulike datainnsamlinger. Én der kvinner mellom 18 og 34 er intervjuet, og en med kvinner fra 27 til 34.

Ville vite mer om hverdagsdrikking

– Alkoholforskerne har vært mest opptatt av ungdommers drikkevaner, og sett lite på hverdagsdrikking i slutten av tjueårene og begynnelsen av trettiårene, forteller hun.

– Vi vet at alkoholforbruket går ned i midten av tjueårene. Siden kvinner i dag bruker lengre tid på utdanning og etablering i arbeidslivet før de får barn, ble jeg interessert i hvilken betydning alkohol har i denne overgangen for kvinner.

Kvinnene Vaadal intervjuet i aldersgruppen 27–34 var bosatt i Bergen og Oslo, de hadde høy utdanning og var uten barn.

– Jeg ønsket å intervjue kvinner som ennå ikke hadde etablert seg med familieliv. Jeg spurte dem om tanker rundt eget alkoholbruk i nåtid og fremtid og hvordan de relaterte dette til rollen som kvinne og mor.

– Det å få barn påvirker kvinners alkoholvaner. Jeg var ute etter drikkemønsteret hos kvinner som fortsatt har mye frihet. De som har fast jobb, begynner å bli litt eldre, og som ser fremover mot å få barn, faste forhold og mer ansvar.

Les også: Mammas alkoholmisbruk gir barna dårlig psykisk helse

En mindre likestilt fremtid

Vaadal fant en ambivalens hos kvinnene hun intervjuet når de snakket om hvordan de så for seg sin egen fremtid. Ambivalensen kom frem i samtaler om alkohol og drikkemønstre.

– Kvinnene snakket om en fremtidig tilværelse som var mer orientert mot hjemmet, tap av frihet og mer konformitet, forteller hun.

– De så for seg at de ville bli hindret i å leve like likestilt og uavhengig i fremtiden som de de gjorde i dag.

Dette mener Vaadal henger sammen med kvinnenes syn på morsrollen.

– De så for seg at de ikke kunne få til alt de ønsket seg i fremtiden; jobb, barn og frihet – at de måtte tilpasse seg livet som som voksne kvinner og mødre. Samtidig var likestilling fortsatt en viktig del av identiteten deres.

Overraskende funn

Det som overrasket Vaadal mest, var at kvinnene hadde et så konvensjonelt syn på det å gjøre kjønn i fremtiden.

– De så for seg at de skulle være gode vertinner, kunne noe om viner og servere god mat, forteller hun.

Vaadal er bevisst på at hun selv har mye til felles med kvinnene hun intervjuer i studien sin, både i alder, kjønn, geografi og utdanning.

Jeg tenker at for å forstå drikkekulturen kan vi ikke bare forske på overskridelser, vi må også forstå vanlig drikking.

– Jeg tenker det er en fordel at jeg selv er så lik de jeg har forsket på. Det har gjort det enklere for meg å snakke med dem og forstå de underliggende problemstillingene i fortellingene deres, sier hun.

– Det de snakket om var kjent stoff for meg fra mitt eget liv og mine egne venninner. Og som forsker vil det uansett være viktig å gjøre seg fremmed fra feltet man forsker på.

Vaadal synes det har vært spennende å studere alminnelige menneskers vanlige drikkemønstre.

– Jeg tenker at for å forstå drikkekulturen kan vi ikke bare forske på overskridelser, vi må også forstå vanlig drikking.

Gamle og nye idealer

Som teoretisk fundament tar Vaadal utgangspunkt i angloamerikansk forskning. Herfra henter hun blant annet begrepet «nye feminiteter».

– Begrepet viser at det er knyttet en blanding av nye og gamle idealer til den nye kvinnerollen, utdyper hun.

– I dag etterstreber unge kvinner å være initiativrike, uavhengige og selvstendige, men i kombinasjon med gamle idealer, som omsorgsfulle og respektable. Altså et feminitetsideal som kombinerer maskuline og feminine verdier.

Dette skyldes ifølge Vaadal, de nye mulighetene som har åpnet seg for kvinner i et mer likestilt samfunn.

– I dag er kvinner mer likestilte med menn når det kommer til utdanning og jobb, men mulighetene bør sees i sammenheng med livsfasen kvinnene befinner seg i. Kjønnsidealene endrer seg med alder og livsfaser.

Les også: Russejenter frykter å bli stemplet som «løse»

Kjønnsdelt drikking før og nå

Alkoholforskningen har de siste årene fokusert på kjønn fordi kvinner og menn tradisjonelt har drukket forskjellig og fordi alkoholbruk lenge ble sett på som uforenlig med kvinnerollen, forteller Vaadal.

­– Det har handlet om en oppfatning av kvinner som spesielt sårbare når de drikker, for overgrep og tap av kontroll. At kvinner drakk ble også sett på som uforenlig med rollen som mor og omsorgsperson, sier hun.

Samfunnets normative holdning til kvinners alkoholkonsum er pakket inn i bekymring.

– Kvinnene spilte en viktig rolle i avholdsbevegelsen. Det var en stor trussel mot familielivet at mennene drakk fordi det hindret dem i å gå på jobb og forsørge koner og barn.

På nittitallet skjedde det, ifølge Vaadal, et skifte i synet på drikking i Norge og mange vestlige land.

– Drikking ble i større grad koplet til likestilling. Fra at kvinner ikke kunne drikke halvlitere med øl på byen på 60-tallet, ble det å drikke sett på som progressivt og frigjørende, forteller hun.

– Men noen av forventningene til at kvinner ikke skal drikke henger fortsatt igjen, spesielt i forbindelse med graviditet og amming.

Vaadal påpeker at det er et paradoks at kvinners alkoholbruk fortsatt blir sett på som mer problematisk enn menns.

– Paradokset er at menn fortsatt drikker mer, og menns alkoholbruk er forbundet med mer skader, mens kvinners alkoholbruk skaper mer bekymring og problematiseres, utdyper hun. 

– Samtidig er det dette som gjør det spennende å forske på, fordi det forteller så mye om hvilke forventninger vi har til kjønnsroller i ulike livsfaser.

Skjult moralisme

– Det er liten kjønnsforskjell på drikkevaner i ungdomsårene. Når det gjelder utprøvende drikking i denne fasen, spying i fylla og så videre, er det liten forskjell på gutter og jenter, sier Fanny Duckert.

Duckert er professor i psykologi, klinisk spesialist og ekspert på behandling av alkoholproblemer.

– Den likestilte drikkingen fortsetter i studietiden. Den store endringen i kvinners drikkemønster inntreffer først og fremst med når de skal ha barn, sier hun.

– Da blir kvinnens kropp en container for en baby og hun møter strenge krav fra samfunneten til føding, amming og omsorg. Forskjellen i kvinner og menns drikking smeller altså først virkelig til med morsrollen.

Toleransen for at kvinner drikker er likevel generelt blitt større enn den var for femti–seksti år siden, understreker Duckert.

– En av årsakene er at drikkevanene våre har blitt mer kontinentale. Det innebærer at vi drikker mindre, men mer jevnlig, noe som passer bedre med hva som er akseptabelt for den moderne kvinnerollen.

Men det er fortsatt andre og strengere forventninger til hvordan kvinner drikker, mener Duckert.

– For eksempel er det mer skambelagt for kvinner å bli synlig beruset enn for menn, sier hun.

– Det interessante er at samfunnets normative holdning til kvinners alkoholkonsum er pakket inn i bekymring. Vi leser stadig om hvor bekymringsfullt det er at kvinner drikker av ulike helsemessige årsaker. Denne bekymringen ser vi ikke i like stor grad rettet mot menn.

Dette er en styrt moralisme som gir seg utslag i en føre-var-tankegang, ifølge Duckert. Og særlig tydelig i forbindelse med at kvinner blir gravide og mødre.

– Det er ikke påvist at små mengder alkohol er skadelig for fosteret. Men fordi man ikke har noen nedre grense for hvor mye det er greit å drikke som gravid, så anbefaler helsemyndighetene nulltoleranse, sier hun.

– Dette får konsekvenser for holdningen til at kvinner drikker generelt og på sitt mest ekstreme resultere i en holdning om at kvinner i fertil alder bør være tørrlagte.

Les også: Kvinnelige ledere vil ikke være beruset

Tar avstand fra andre typer drikking

Deltakerne i Vaadals studie er middelklassekvinner med kulturell kapital, og de fleste har studert samfunnsvitenskap og humaniora. Hun gjorde også et feltarbeid i denne gruppen ved å delta i ulike situasjoner hvor de drakk. Feltarbeidet ble fulgt opp med dybdeintervjuer.

– Det som skjer konkret i slutten av tjueårene er at kvinnene bruker utelivet på en ny måte. De går ut andre steder og legger vekt på andre ting, som at stedet er hyggelig og har et særpreg, sier hun.

Kvinnene drar mindre på fylla og på nattklubber med høy sjekkefaktor.

– Kvinnene drar mindre på fylla og på nattklubber med høy sjekkefaktor. Hjemmesfæren; vinsmaking i hjemmet og drikking som passer til mat, blir viktigere. Denne endringen i drikkemønster er en del av det å tilpasse seg livet som mødre.

Vaadal fant også kvinnene markerte avstand til visse kvinner ved å distansere seg fra andre måter å drikke på. De var opptatt av at de selv ikke drakk på en billig måte, men valgte de rette stedene, forteller hun.

– Det handlet ikke bare om å markere avstand nedover, men også oppover. Som at de ikke gikk på kaksete steder og flashet penger på Oslo Vest, så på seg selv som jordnære og avslappete og ikke så opptatt av materielle verdier.

– Dette var kvinner som kunne bevege seg ganske langt fra konvensjonene, men som likevel opplevde kjønnede utfordringer, sier hun.

Kjønnede utfordringer

Vaadal har blant annet sett nærmere på hva slags muligheter kvinner har til å takle kjønnede utfordringer i en likestilt drikkekultur. Hun mener det har skjedd en individualisering av slike utfordringer.

– Det er blitt en glidende overgang mellom hvordan vanlig sjekking foregår og uønsket seksuell oppmerksomhet for unge kvinner som går på byen.

– Mange vil se på kvinnen som offer, og mannen som overgriper eller beskytter, i slike situasjoner. Men som likestilte tenker kvinnene at dette er utfordringer de må klare selv.

Vaadal benytter begrepet postfeminisme for å beskrive et skifte i synet på likestilling fra og med 1990-tallet.

– Det beskriver en tilstand hvor likestillingen er oppnådd og de strukturelle hindringene for likestilling er i stor grad overvunnet. Det finnes fortsatt barrierer, men disse blir først og fremst sett på individuelle, utdyper hun.

Et av Vaadals hovedfunn er at kvinnene både individualiserte mangel på likestilling, men også påpekte strukturelle årsaker. Det mener hun skyldes den norske konteksten.

– Kvinnene jeg intervjuet individualiserte manglende likestilling, men pekte også på strukturelle forskjeller mellom kvinner og menn, sier hun.

– Et viktig funn var dermed at det virket som om norske forhold – med en tradisjon for å forstå manglende likestilling som et strukturelt problem som bør løses gjennom politiske løsninger – også motvirket disse individualiserende tendensene.

Se også: Kjønnsavdelingen 20 – Kjærlighet og sjekking: Likestilt frihet eller tradisjonelt kjønnsmarked?

Artikkelen ble endret 6. mai kl. 09.15.