Russejenter frykter å bli stemplet som «løse»

Eivind Grip Fjær har skrevet doktoravhandling om festmoral. For ham er festkultur interessant å forske på fordi det skiller seg fra måten folk oppfører seg i hverdagen med dens rutiner. På fest bryter folk med rutinene. 

– Fester gir folk en mulighet til å prøve ut måter å være på som de ellers ville blitt sanksjonert for. Det kan være en måte å bryte med det man ellers støtter av moral.

– Grunnen til at folk oppfører seg annerledes på fest er ikke nødvendigvis alkoholen. Det har heller kulturelle forklaringer.

Fortsatt moral på fest

Sentralt innenfor en sosiologisk forståelse av moral, er hvilke normer og verdier man kan bli sosialt straffet for å bryte.

– Moral er ikke noe som opphører på fest. Regler for hvordan man skal oppføre seg er i spill selv om folk har drukket.

– Men alkoholen kan bidra til en illusjon om at moralen ikke gjelder lenger, eller har blitt midlertidig suspendert.

Grunnen til at folk oppfører seg annerledes på fest er ikke nødvendigvis alkoholen. Det har heller kulturelle forklaringer.

I to av artiklene som utgjør doktorgraden har Fjær, sammen med kolleger, forsket på russetiden.

I russetiden spiller alkohol en særlig viktig rolle, påpeker Fjær. Russetiden er spesiell fordi den er ekstremt liberal når det kommer til hva som blir sett på som «lov» og ikke.

– For eksempel kan det å kline med mange på en kveld være ekstremt flaut på andre fester, men i russetiden er det sett på som mer normalt, og noe av det som er tiltrekkende og gøy med feiringen.

– Deltakerne føler at de må benytte anledningen mens de kan, fordi feiringen har en sluttdato, altså 17. mai. Da lar de ikke muligheter passere.

Jenter tar mer avstand

En av artiklene i avhandlingen handler om hvordan russejenter og -gutter snakker ulikt om seksuelle opplevelser i russetiden i etterkant. Jentene snakket mer om hva de ikke hadde gjort, og fortalte om andre som var mer «ekstreme» enn dem selv.

– Russejentene kunne si ting som «Det går jenter rundt på Tryvann og spør gutter om de vil ha sex». De snakker om hypotetiske kvinner, sier Fjær.

Denne type avstand fra handlinger de ikke vil assosieres med er typisk for jentene Fjær har intervjuet, men ikke for guttene.

Både gutter og jenter deltar i hooke-aktiviteter under russefeiringen. Hooke-begrepet omfatter både kyssing og sex.

– Mange jenter hooker under russefeiringen, men når de snakker med noen utenfra eller i ettertid, som med meg som forsker, påpeker de gjerne en forskjell mellom seg selv og et bilde av en uhygienisk og seksuelt ukontrollert kvinne.

Redde for å bli dømt av andre

Jentene så det som en fare å havne i kategorien «løs» og bli snakket negativt om i ettertid.

– Hva er så farlig med å bli dømt?

– Jeg har en sterk mistanke om at det er mindre farlig enn man tror. De posisjonerer seg moralsk for å være føre var, for å unngå å bli dømt av andre, sier Fjær.

– I russefeiringen, når jentene er i en situasjon der mange deltar i de samme overskridelsene, føler de kanskje ikke på samme frykt for å bli straffet sosialt.  

– Men når de snakker med noen utenfor eller i ettertid, kan de bli bekymret for at andre er mer konservative enn dem selv.

Fjær mener det ikke nødvendigvis er en reell grunn til frykt, og at det kanskje ikke ville fått konsekvenser for jentene hvis de hadde vært mer åpne om hva de gjorde i russetiden.

– Men sosiale intriger er en realitet, og i dag kan ting bli filmet eller tatt bilde av. Men det er ikke nødvendigvis et sammenfall mellom bestemte aktiviteter og det å bli stemplet som «løs».

Ikke det samme hos gutter

Fjær fant at guttene ikke på samme måte som jentene skapte en figur de posisjonerte seg mot.

– Guttene kunne mer åpent dømme det andre gutter gjorde.

For eksempel kunne de som ikke deltok i hooke-kulturen snakke negativt om de som var mer utagerende i russetiden, forklarer han.  

Guttene kunne mer åpent dømme det andre gutter gjorde.

– Mens de som var promiskuøse kunne posisjonere seg som noen som hadde vært ungdommelige og ikke latt anledningen gå fra dem i russetiden.

– Guttene står friere til å posisjonere seg med hensyn til det de har deltatt i. Hos jentene er muligheten for å bli sett på som seksuelt ukontrollert noe de ikke slipper unna, og derfor må forholde seg til.

Drar nytte av kulturen

– Hvorfor snakker jentene på denne måten?

– Måten å snakke på var opportunistisk for noen av jentene. Dette kalles for «defensive othering» i sosiologien.

– I stedet for å ta et oppgjør med den seksualmoralen som kunne blitt brukt til å dømme dem, er det lettere å skyve den negative moralske dommen de frykter, over på andre.

Han påpeker at jentene drar nytte av kulturelt tilgjengelige moralske figurer.

Med en gang noe er generelt anerkjent som negativt, kan det bli utnyttet til en fordel i andre sammenhenger.

– Med en gang noe er generelt anerkjent som negativt, kan det bli utnyttet til en fordel i andre sammenhenger.

Jentene snakket altså mye om hva de ikke gjorde under russetiden, og snakket mer om hva andre hadde gjort, som var mer ekstremt enn det de selv hadde vært med på.

– Den moralske figuren med den seksuelt uregjerlige kvinnen er så til stede i samfunnet at det er en nyttig ting å dra inn i en sammenheng der de har deltatt i ting andre kan oppfatte som negativt.

Vil ikke dømme

Fjær forklarer at jentene hverken ville virke dømmende overfor andre, eller virke som en som hadde vært med på de mest ekstreme tingene i russetiden.

– Det har en lignende form som når noen sier «I'm not a racist, but …». Dette er en kjent måte å orientere seg moralsk på. Man hevder at man ikke dømmer noen, samtidig som man gjør det. Man prøver å få til begge deler, så det kan se ut som man inntar en mellomposisjon.

– I russefeiringen er det mange deltakere, og alle vil kunne se noen oppføre seg på måter en kan tolke som mer ekstreme enn seg selv når det kommer til hooking.

– Det gjelder også alkoholforbruk – det er alltid noen som synes å drikke mer. Man bruker det for å få ens eget forbruk til å virke mer moderat.

– Dette er uttrykk for en dyptliggende måte å orientere seg på sosialt. Man fremstår moderat og ordentlig, og slipper å falle inn i stigmatiserende moralske kategorier.

Opprettholder en seksuell dobbeltmoral

Fjær mener måten kvinner og menn snakker forskjellig om seksuelle erfaringer på bidrar til å opprettholde en seksuell dobbeltmoral der menn er friere i måten de omtaler dette på.

– Individuelle løsninger på hvordan man posisjonerer seg selv vil ofte gå mot interessen til gruppen som helhet, sier Fjær.

– I hvert enkelt tilfelle drar man nytte av at det finnes en negativ dom over andre. Man er klar over at det er en mulig negativ dom over seg selv, og i stedet for å ta et oppgjør med moralen, sender man en dom videre til noen andre.

Individuelle løsninger på hvordan man posisjonerer seg selv vil ofte gå mot interessen til gruppen som helhet.

Ingen av de Fjær intervjuet snakket om kvinnelig seksualitet i et større bilde.

– Det er en form for opportunisme der og da. Det er ikke i jentenes individuelle interesse å prøve å bryte med den moralske konteksten.

Han påpeker at forsøk på å ta eierskap til begrep som «slut» som noe positivt ikke har fått særlig fotfeste i samfunnet.

– Det kan være i jenters individuelle interesse at en sånn figur er tilgjengelig, så de har noen å posisjonere seg mot for å fremstå bedre selv.

– Men man kan ikke redusere dette til enkeltindivider eller holde enkeltruss ansvarlig for å opprettholde den seksuelle dobbeltmoralen. De drar bare inn noe som er kulturelt tilgjengelig, og som har eksistert lenge før de ble russ.

– Det er en generell ting folk driver med hele tiden. Når det kommer til klasse har man en tilsvarende posisjonering, der folk kan gjøre narr av navn man typisk gir barn på øst- eller vestkanten.

Les også: P-pillen 50 år i Norge: En historie om seksuell frigjøring og tvilsomme forsknings=metoder

Tradisjonell seksualmoral

– Det er påfallende hvor tradisjonell seksualmoral som kommer til overflaten i en såpass liberal praksis.

Fjær påpeker at det ikke finnes noen tilsvarende situasjoner, hvor veldig mange nordmenn deltar, med en så liberal seksualmoral.

Det er påfallende hvor tradisjonell seksualmoral som kommer til overflaten i en såpass liberal praksis.

– På en side skal det være en rebelsk og liberal feiring, samtidig drar de med seg en del kjønnet moral fra kulturen rundt som er påfallende tradisjonell.

– For eksempel synes en del gutter å anse slåssing som en del av russetiden, som er et uttrykk for en merkelig tradisjonell maskulinitet.

Var ikke forberedt på funnene

– Vi var ikke helt forberedt på å finne disse kjønnsforskjellene, så vi måtte gjøre analysene etter alle intervjuene var gjennomført, sier Fjær.

– I et av de siste intervjuene vi gjorde var en jente veldig tydelig i posisjoneringen mot en hypotetisk seksuelt ukontrollert kvinne. Det vekket en tanke hos meg.

Tendensen kom ikke tydelig frem i alle intervjuene Fjær gjorde, men det var likevel påfallende hos de som posisjonerte seg som bedre enn hvordan andre hadde oppført seg.

Vi hadde ikke ledet dem inn i det, og var ikke klar over dette da vi intervjuet dem.

– Det var veldig slående da jeg analyserte dataene i etterkant. Vi hadde ikke ledet dem inn i det, og var ikke klar over dette da vi intervjuet dem.

Fjær og kollegaen angrep temaet russetid åpent, uten å vite hva de kom til å finne.

– Det var lenge siden noen hadde forsket på russetiden, og det nyeste var en studie med data fra tidlig på 90-tallet. Siden det har det dukket opp både internett og russebusser, så det var på tide med en ny studie av russetiden.

– Vi ville ha data på hva de holdt på med, og fant at den moralske posisjoneringen var en av de påfallende tingene.

Henger igjen i et tradisjonelt mønster

Bente Træen er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og forsker blant annet på seksualatferd.

– Det at kvinner og menn snakker ulikt om seksuelle erfaringer henger igjen i et tradisjonelt mønster, sier Træen.

Hun forklarer at det å være veldig seksuelt aktiv fortsatt gir unge menn en viss status, men at det ikke i like stor grad gjør det for kvinner.

– For kvinner er det gjerne ålreit å ha erfaring, men ikke for mye. Da står man i fare for å havne i kategorien «fallen kvinne», så kvinner balanserer i mye større grad hva de foretar seg.

Opptatt av å fremstå kontrollert

Træen påpeker også at selv om russetiden er en slags unntakstilstand, oppheves ikke alle regler. Men flere kan bli med på flere ting enn vanlig. 

– Samtidig, når man ser tilbake på russetiden, har de fleste et behov for å tillegge erfaringene mening og fremstå som kompetente individer som tar selvstendige valg.

Dette henger sammen med hvordan vi alle er i samtale med andre, mener Træen; Vi vil gjerne bli sett i et positivt lys og som en som er mestrende og kontrollert.

– Erotikk og seksualitet er et område der de fleste føler seg nakne og sårbare, og det fremmer et kontrollbehov. Det handler om at man får presentert egne erfaringer på riktig måte og satt dem i en sammenheng der man kommer best mulig ut av det.

Erotikk og seksualitet er et område der de fleste føler seg nakne og sårbare, og det fremmer et kontrollbehov.

– Konsekvensen av å bli oppfattet som ukontrollert er at man virker sosialt inkompetent, og det er en sosial krise. Folk vil virke som de tar grep i eget liv.

Kvinner er i større grad opptatt av å bli oppfattet som at de har kontroll, mener Træen.

– Ta eksempelet med å bli beruset. For mange menn gjør det å bli beruset at man tør å spørre fordi man mister hemninger, eller man kan begrunne det at man fikk et nei på en seksuell tilnærming med at man var for full.

For menn kan beruselse handle om at man tør å ta initiativet til sex og dating. Det ligger i mannsrollen, og mange kvinner ønsker også at mannen skal ta initiativet, forklarer Træen.

– Kvinner mister også hemninger, men for kvinner er beruselse ofte annerledes. De kan oppfattes som uekte, uautentiske eller vulgære. Det er ikke slike merkelapper på menn på samme måte.

Seiglivede kjønnsrollemønstre

Forskjellene mellom menn og kvinner faller altså inn i et tradisjonelt kjønnsrollemønster, ifølge Træen.

– Noe av grunnen til at disse mønstrene er så seiglivet er at dating er høyrisikosport. Det rører ved eksistensielle spørsmål i oss, som «er jeg bra nok?» eller «velger han eller hun meg?».

Noe av grunnen til at disse mønstrene er så seiglivet er at dating er høyrisikosport.

Dating rokker ved folks oppfatning av seg selv, og gjør en mer sårbar, forklarer Træen. 

– I en så sårbar situasjon er det greit med stivbeinte regler å forholde seg til. Da vet man hva man skal gjøre, og hvem som skal ta initiativet for eksempel.

– Det å bryte med disse mønstrene er en avansert øvelse som forekommer senere i livet enn når man er ung voksen.