Kjønnsavdelingen 20 – Kjærlighet og sjekking: Likestilt frihet eller tradisjonelt kjønnsmarked?

Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.

Da Erna Solberg i sin nyttårstale oppfordret til å føde flere barn, reagerte mange. Hvordan kan statsministeren legge seg opp i noe så privat som familieliv og valg som foregår i kjærligheten? Der mange likestillingskamper har foregått i arbeidslivet og politikken, har kvinnebevegelsen løftet frem slagordet «det private er politisk», for å vise at de valgene som foregår i privatlivet, også er viktige likestillingskamper. Og et av de mest private, er valget av hvem du skal forelske deg i, og være sammen med.

– Noen tror at det med kjærlighet er så privat og mykt, og at det ikke har noe med politikk å gjøre. Men dette har å gjøre med sammenhengen mellom kjønn og klasse. Ekteskap og partnervalg er en sentral mekanisme i samfunnets reproduksjon, sier Øystein Gullvåg Holter.

Han er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. I 1981, for snart 40 år siden, forsket han på unge menneskers jakt på kjærlighet, da han studerte utelivet og «kjønnsmarkedet» i Oslo.

Les også: – Å be kvinner føde flere barn bryter med norsk familiepolitikk

Kjønnede varer på markedet

– Noen har kalt det kjøttmarked, og i forskningslitteraturen har det blitt kalt ekteskapsmarked. Hoveddimensjonen er at det er kjønnede valg. Og det er to forskjellige mål: et mannlig og et kvinnelig, sier Gullvåg Holter.

Han tror ikke det har forandret seg mye.

– Gutter blir vurdert på en annen måte enn jenter. Utseende er viktigere i guttenes vurdering av jentene, enn omvendt.

– Varene som bys frem er sosial kontroll, eller status, som er en guttevare, og penhet, som er en jentevare.

– Varene som bys frem er sosial kontroll, eller status, som er en guttevare, og penhet, som er en jentevare.

Gullvåg Holter understreker at dette er satt på spissen, og tror det har jevnet seg ut.

– På den ene siden har likestillingen og symmetrien økt. Men samtidig tenker jeg at kommersialiseringen har blitt større.

– Det flotte er at det har blitt forholdsvis fritt. Kjønnsmarkedet har betydd en stor frigjøring fra fordommer og foreldres innblanding. Muligheten for frie og individuelle valg er større i dag, sier han.

Les også: Penger viktigst for menn, kjærlighet for kvinner

Fortsatt tradisjonelle valg

Peder Kjøs er psykolog, samlivsterapeut, skribent og forfatter. Han tror lite har endret seg når det gjelder hva kvinner og menn ser etter i en partner siden Gullvåg Holter forsket på kjønnsmarkedet.

– Det var sånn for 40 år siden, 400 år siden og sikkert 40 000 år siden.

Han mener de fleste velger etter tradisjonelle mønstre, selv om de står friere enn tidligere.

– Du trenger ikke ha en forsørger, for du kan ta vare på deg selv. Men selv damer som er godt i stand til å forsørge både seg selv og barn, velger en mann som er enda bedre i stand til å forsørge dem. Og som i tillegg er storvokst, selv om det ikke er hans rolle å banke opp noen lenger.

– Du er fri til å velge annerledes, og noen gjør det, men det er ikke mange, sier Kjøs.

Les også: Færre menn blir fedre

Menn ingen vil ha?

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at fire av ti menn er barnløse når de når 45 år. Dette har bekymret mange, og i mediene kan man fra tid til annen lese om menn som ikke har funnet kone og barn. Kjøs synes dette er interessant.

– En grunn som er i ferd med å bli viktigere er at det er noen menn som faller utenfor, som ikke blir valgt.

Han ser det i sammenheng med kvinners inntog i utdanning og arbeidsliv, og at kvinners tradisjonelle valgmønstre går utover en del menn.

– Det er menn med lite utdannelse, lite inntekt, som bor utenfor byene, og som gjerne har helseutfordringer. Det er disse mennene som ikke er førstevalget til damene med høy utdannelse.

– Utelivet er basert på tradisjonelle skript for heteroseksuelle relasjoner. Menn skal ta initiativ, kvinner skal passe seg.

Kjøs tror mennene må endre seg for å tilpasse seg det kvinnene vil ha, fordi det å holde kvinner tilbake ikke er en god løsning.

– De eneste som har et problem er de mennene. Det er ikke et samfunnsproblem at det er noen menn som ikke finner noen. Så det må mennene ordne opp i seg selv. De må skaffe seg utdannelse, kjøpe klærne sine selv, børste av seg ostepopstøvet og ikke spille så mye dataspill.

Gullvåg Holter mener det er uklokt å snakke om voksne menn uten barn som «menn ingen vil ha».

– Vi vet ikke så godt hva som skjer. Vi vet at de ender opp uten barn og partner. Men hvem som egentlig ikke vil, er mer uklart. Er det virkelig sånn at kvinnene dumper dem, eller stiller mennene krav til kvinner som ikke innfris? spør han.

Les også: Disse mennene taper på samlivsmarkedet

Tradisjonelle kjønnsroller på byen

En arena hvor mange leter, og noen finner, kjærligheten, er i utelivet. Kristine Vaadal er stipendiat ved Høgskulen i Volda. I arbeidet med en doktorgrad om unge kvinners alkoholbruk, ser hun hvordan forestillinger om kjønn spiller en viktig rolle i utelivet.

– Utelivet er basert på tradisjonelle skript for heteroseksuelle relasjoner. Menn skal ta initiativ, kvinner skal passe seg.

Hun har sett på hvordan kvinner håndterer uønsket oppmerksomhet på byen, noe som var en vanlig erfaring for kvinnene hun intervjuet. Her ble det tydelig at det var gitte roller å ty til.

– Kvinner forstås som et naturlig offer, og må passe seg. Mannsrollen ble en mulig overgriper eller mulig beskytter – en rolle med mer «agency» og makt.

Parallelt forsto kvinnene Norge som et likestilt land, med frihet til å ferdes hvor man vil, også i utelivet.

– Noe av det som skaper problemer er når sjekking møter de ulike forestillingene om samspillet og hva kvinner og menn skal være.

– Det var også en forståelse av kvinner som de med makt, i kraft av rollen som seksuelt objekt. Mens menn var mer maktesløse i det sjekkespillet.

Les også: Lykken er å være hetero

Uforanderlig ideal for kjærlighet

Mye har endret seg i rammene for både hvordan samliv leves, og hvordan man finner den utkårede. Men selv om man i dag kan lete på fjellet, på byen eller på en mobilapp, er forestillingen om selve kjærligheten nokså lik.

– Kjærligheten forstås som alles og ingens, og er veldig unik, sier Marit Haldar, professor i sosiologi ved OsloMet – Storbyuniversitet.

Hun forsket på forestillinger om kjærlighet, og fordypet seg i kjærlighetens sosiologi, på 1990-tallet.

– Kjønnsforskere har studert seksualitet, familieliv og kjønn og ulikhet, mens kjærlighet blir enten så stort, eller altfor intimt.

– Jeg tror det er viktig å snakke om kjærlighet sammen med andre store idealer i vår tid, som frihet, selvrealisering og lykke.

Haldar tror også idealene for kjærlighet er ganske uforanderlige, sammenlignet med for eksempel seksualitet. Det så hun i et forskningsprosjekt hun gjennomførte for 20 år siden, hvor hun ba en stor gruppe tolvåringer skrive om kjærlighet.

– Jeg fikk fortellinger som utfordret datidens bilde. Gutter skrev om å komme ut av skapet. Den gangen var det mye mer spesielt enn i dag, så det er noe som har forandret seg, og blitt mye mer naturlig.

Parallelt med endringer mot mer åpenhet om seksualitet, ser Haldar hvordan individualismen har kommet inn i kjærlighetsmarkedet.

– Jeg tror det er viktig å snakke om kjærlighet sammen med andre store idealer i vår tid, som frihet, selvrealisering og lykke.

Hør intervjuene med Øystein Gullvåg Holter, Peder Kjøs, Marit Haldar og Kristine Vaadal om kjærlighet, kjønnsmarked, sjekking og barnløshet: 

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.