De fleste kvinner som dør av overdose har tatt piller

‒ Hvis man ser på hele bildet var det en bratt stigning av overdoser frem til år 2000, sier Thomas Clausen.

Han er professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. Han er med i flere forskningsprosjekter om hvem som dør av overdose, og hvilke rusmidler de har i kroppen.

I år 2000 døde 400 personer av overdose, før det falt frem til 2003. Siden det har antallet stabilisert seg og i 2020 var det 324 overdosedødsfall i Norge.

‒ Vi lurte på hvorfor det har holdt seg stabilt, når man har satt i gang en nasjonal overdosestrategi for å få ned dødstallene. En god stund skjønte vi ikke hva som skjedde.

‒ Det vi nå har innsett er at det er to kryssende fenomener som utvikler seg i to forskjellige retninger.

Piller dominerer

Tradisjonelt har rusmiddeloverdoser stort sett vært heroinoverdoser. Det dominerte bildet i Norge, og er fortsatt vanligste årsak til overdose i flere europeiske land i dag, forklarer Clausen.

‒ I år 2000 var rundt 80 prosent av overdosedødsfallene heroinforklarte. Men i 2020 var det rundt 20 prosent, sier Clausen.

‒ De siste årene forårsakes flere dødsfall av smertestillende piller enn av heroin. I dag dominerer altså medikamenter man kan få på resept på overdosestatistikken.

Det er likevel ikke et helt todelt bilde, og flere rusmidler er en del av statistikken.

‒ Fra å være en problematikk som nærmest bare gjaldt ett rusmiddel, er det nå mange flere rusmidler og medikamenter blant overdosemidlene. Da er det også mye mer sammensatt hvem som er risikogruppen.

Ulovlige eller lovlige

Alderen på de som dør av overdose har økt fra 35 til 45 år de siste 20 årene.

‒ Kvinneandelen har holdt seg ganske stabil på rundt 30 prosent av dødsfallene, men det er mulig den har begynt å øke litt nå.

‒ For kvinner dominerer smertestillende piller bildet, sier Clausen.

Rundt seks prosent av kvinnene døde av heroinoverdose, mens 30 prosent syldtes selvmord med piller. Mange av overdosedødsfallene med piller var ulykkersoverdoser.

Forskjellen mellom kvinner og menn er at man oftere finner ett eller flere illegale rusmidler i blandingen menn har dødd av.

‒ Halvparten av overdosedødsfallene hos kvinner er uten illegale rusmidler. Mens for menn involverer rundt 70 prosent av dødsfallene illegale rusmidler.

Det tyder på at kronisk smerte eller depresjon er viktige forklaringer på overdoser hos kvinner, i tillegg til illegalt rusbruk.

Typiske illegale rusmidler er heroin og metamfetamin. Sovemedisiner og smertestillende er lovlige midler, men noen kan ha skaffet dem på ulovlig vis, påpeker Clausen.

‒ Det er vanligere at kvinner dør av blandinger av sovemedisin, smertestillende, antidepressiva og alkohol.

‒ Det tyder på at kronisk smerte eller depresjon er viktige forklaringer på overdoser hos kvinner, i tillegg til illegalt rusbruk.

Innenfor og utenfor samfunnet

Clausen ser altså to ulike grupper i overdosetallene.

‒ Den ene kjennetegnes av den litt «typiske brukeren av illegale rusmiddel» som vi har kjent til lenge. Det er gjerne litt yngre menn som bruker heroin.

De har kanskje vært i rusbehandling, i fengsel eller har liten kontakt med arbeidsmarkedet, forklarer han.

Den nyere gruppen er eldre, og har flere kvinner enn den «klassiske» gruppen som dør av overdoser.

‒ De kan ha kronisk smerte- eller psykiatridiagnoser, og har ikke vært i kontakt med rettsvesenet de siste årene. De har gjerne større tilknytning til arbeidsmarkedet, men kanskje som uføretrygdede, sier Clausen. 

‒ Det er to klart forskjellige grupper i overdosetallene, og det er først i de siste årene vi har begynt å se det og forske på det.

Forebygging rettet mot illegale rusmidler

Også i forebyggingstiltakene har den illegale rusbruken lenge vært i sentrum.

‒ Nesten alle forebyggingstiltak er rettet mot den klassiske gruppen, og veldig få tiltak retter seg mot den nye gruppen.

Blant tiltakene mot rusavhengighet finner vi brukerrom, sprøyteutdeling og legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Det er to klart forskjellige grupper i overdosetallene, og det er først i de siste årene vi har begynt å se det og forske på det

‒ Det har vært en tydelig tilbakegang av overdoser blant dem dette er rettet mot. Det kan vi forklare med at tiltakene som har blitt iverksatt over tid virker, sier Clausen. 

‒ Vi er helt i startfasen av å lage forebyggingstiltak rettet mot den nye gruppen som nå dominerer bildet, altså pilleavhengige.

Advarer mot amerikanske tilstander

Clausen mener man må ta problemet på alvor for å snu den oppadgående trenden med flere pilleoverdoser.

‒ I USA har man en opiodepidemi som mange kanskje kjenner fra TV og avisen. Vi er heldigvis ikke der i Norge, og jeg tror heller ikke vi kommer dit.

Han forklarer at fenomenet oppsto da leger begynte å forskrive sterke smertestillende piller, som oksykodon, til langvarige smerter, og at dette fikk foregå i mange år.

‒ Mange begynte å venne seg til å bruke pillene og utviklet avhengighet. Det har blitt en ond spiral i USA, og vi må passe på at vi ikke gjentar situasjonen her.

Clausen mener leger bør tenke seg godt om før de skriver ut sterke smertestillende til pasienter med langvarige smerter, som vond rygg.

‒ Opioder er viktig smertebehandling etter kirurgi, alvorlige skader eller for kreftpasienter. Det er i seg selv ganske uproblematisk fordi de gjerne får det i en kort periode, eller på slutten av livet.

‒ Men det er viktig å være restriktiv når man skal skrive ut resept nummer to til yngre personer og blant de uten kreft eller annen alvorlig sykdom.

Vi er helt i startfasen av å lage forebyggingstiltak rettet mot den nye gruppen som nå dominerer bildet, altså pilleavhengige.

Han mener likevel at man ikke kan avslutte behandlingen brått for de som har langvarige og alvorlige smerter, eller de som allerede har utviklet avhengighet.

‒ De må man hjelpe for å finne nye løsninger. Men man kan være forsiktig med å starte med nye behandlinger. Dette er tiltak for neste generasjon.

Clausen har sammen med flere kolleger nylig også begynt å forske på hvor pillene de som dør av overdose kommer fra.

‒ Vi vet fortsatt ikke sikkert om pillerelaterte dødsfall faktisk kommer fra legeforskrevet resept, eller om en del også kommer fra smugling. Det er nok begge deler.

Nye måter å tenke behandling

Forskeren trekker frem at de som er avhengige av piller også må få avhengighetsbehandling.

‒ Det er ikke så farlig om man begynte sin avhengighet med lovlige legemidler eller heroin. Resultatet er det samme, og behandlingen er den samme: LAR-behandling med metadon og buprenorfin.

Denne behandlingen er i dag primært rettet mot heroinbrukere.

‒ Man må tilrettelegge behandlingen så den passer, også for de som er avhengig av smertestillende piller.

Han mener man må utvikle behandlingstjenester som oppleves relevante for alle grupper pasienter. Og i legeutdanning og etterutdanning må legene få mer kunnskap om de problematiske sidene ved langvarig smertebehandling med sterke smertestillende piller.

Selvmordsforebygging

Forskningen Clausen er med på bruker det nasjonale Dødsårsaksregisteret. Der kodes dødsfallene etter årsak. Forskerne ser dermed hvilke rusmidler som er brukt, og om overdosen skyldtes en ulykke eller selvmord. I 2020 var 50 av overdosedødsfallene selvmord.

‒ Når vi splitter dataene etter kjønn ser vi at det er forskjell mellom kvinner og menn. Det bør gjøre at vi spør oss om vi kan gjøre noe eget for kvinner. Frem til nå har vi i for liten grad tenkt på om det er noen tiltak som særlig kan fungere for kvinner.

Man må tilrettelegge behandlingen så den passer også for de som er avhengig av smertestillende piller.

Han mener også at selvmordsoverdosene er underutforsket. Overdoser med intensjon utgjør omtrent 15 prosent av landets overdoser.

‒ I den gruppen er det flest kvinner. Der finner vi piller og nesten ingen innslag av illegale rusmidler.

‒ For den gruppen er ikke rusbehandling primær. Der handler det mer om tilgang til psykiatrisk behandling uten for lang ventetid og et tilrettelagt tilbud i nærheten av der man bor. Det er den type tiltak som hjelper.  

Vil bygge kunnskap på området

‒ Vi mener det er viktig med forskning og ny kunnskap for at tiltakene mot overdoser skal være så effektive som mulig, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Moen Rønning-Arnesen.

Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å finansiere forskning på overdosedødsfall. Blant annet har departementet gitt enkelte oppdrag til Folkehelseinstituttet for å styrke kunnskapen, særlig om forskrivning av vanedannende legemidler.

‒ En del av den nasjonale overdosestrategien handler om å bygge kunnskap om årsaker til overdoser, og dette finansieres over bevilgningen til strategien, forklarer Rønning-Arnesen.

‒ Viktige kjønnsforskjeller blir belyst gjennom det kunnskapsgrunnlaget vi er i ferd med å bygge opp.

Prioriterer å nå nye målgrupper

En av prioriteringene i den nasjonale overdosestrategien, som Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for, er å få kunnskap om nye målgrupper og måter å nå disse med behandling.

‒ Det er Helsedirektoratet som følger opp tiltakene i strategien. De er opptatt av sammenhengen mellom forskrivning av opiodholdige legemidler og endringene i overdosebildet, forklarer Rønning-Arnesen.

Direktoratet la i fjor høst frem en ny nasjonal veileder for vanedannende medisiner.

‒ Veilederen gir legene faglige rammer, veiledning og praktiske verktøy slik at behandling med vanedannende legemidler, inkludert sterke smertestillende, blir trygg og effektiv.

Viktige kjønnsforskjeller blir belyst gjennom det kunnskapsgrunnlaget vi er i ferd med å bygge opp.

Gjennom en kampanje i 2019 og 2020 fikk også mange allmennleger faglig oppdatering på bruk av opioder, ifølge statssekretæren.

I tillegg arbeider regjeringen med selvmordsforebygging knyttet til legemidler og rusmidler gjennom handlingsplan for forebygging av selvmord.

Kjønnsdelt behandling

‒ Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet gjennom en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet, sier Rønning-Andersen.

Denne reformen skal omfatte alle målgrupper. Rønning-Andersen påpeker imidlertid at det finnes enkelte behandlingstilbud som er særlig rettet mot kvinner, og at det i faglige retningslinjer kommer det frem at dette bør fortsette.

‒ Man anbefaler å legge til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter.