Kritiserer regjeringens satsing på kvinnehelse

På kvinnedagen 8. mars i fjor lanserte regjeringen en ny strategi for kvinnehelse. Nå er det gått ett år og satsingen kritiseres av forskere på fagfeltet som mener den er svak på flere punkter.

Eva Gerdts er professor i hjertesykdommer ved Universitetet i Bergen og har forsket på kvinners hjerter i en årrekke. Hun mener regjeringens satsing i liten grad treffer når det gjelder å dekke kunnskapshullene i forskningen på kvinnehelse, blant annet innenfor hjertesykdommer.  

Mangel på kunnskap om kvinnehjerter er et stort problem som er blitt oversett i Norge.

– Mangel på kunnskap om kvinnehjerter er et stort problem som er blitt oversett i Norge, og satsningen viser at ikke en gang vår egen helseminister er oppdatert på dette området, sier hun.

En av fire feilbehandles

– Hjerte- og karsykdom er fortatt den hyppigste dødsårsaken blant norske kvinner, mens flest menn dør av kreftsykdom. Likevel vet man fortsatt mer om hjertesykdom hos menn enn hos kvinner.

95 prosent av mennene som får hjerteinfarkt har tette blodårer som årsak. Data fra norsk hjerteinfarktregister viser at for 23 prosent av kvinnene som fikk hjerteinfarkt i 2017 var årsaken derimot ikke en tett blodåre.

– Ettersom mannen fortsatt brukes som norm i medisinsk forskning, er den vanligste behandlingen av hjerteinfarkt å blokke ut tette årer, sier Gerdts.

– Det vil si at én av fire kvinner med hjerteinfarkt ikke har nytte av dagens standardbehandling. Mange av disse får en uopprettelig skade i hjertet etter hjerteinfarktet som igjen fører til sykelighet og nedsatt livskvalitet. Dette må vi snart ta alvorlig.

Ifølge Gerdts er nedsatt funksjonsevne på grunn av hjertesykdom en av de fire vanligste årsakene til nedsatt livskvalitet.

– Vi vet altså at kvinners hjerter feilbehandles, uten å gjøre noe med det. Samtidig trenger vi også mer forskning som kan avdekke årsakene til og møte ulikhetene i helsetilbudet på dette området.

Årsaken til problemet bunner i en tradisjonell kjønnsforståelse, mener hun.

– Vi trenger persontilpasset forskning på hjertesykdom. Og hva er mer persontilpasset enn å ta pasientens kjønn med i forskningen?

Les også: På barrikadene med ultralyd for kvinners hjerter

Lite gjennomtenkt pakkeforløp

Også Kari Nyheim Solbrække, professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, mener Regjeringens satsing er mangelfull.

– Gitt de store utfordringene vi har knyttet til kvinnehelse, synes jeg regjeringens satsning er puslete, sier hun.

– Det at så få midler er satt av viser dette tydelig, og at man fokuserer så sterkt på pakkeforløp, noe som er lite gjennomtenkt.

Solbrække mener pakkeforløp har utviklet seg til å bli et slags universalmiddel som klistres på alle slags helseproblemer, også der hvor lidelsen åpenbart ikke lar seg løse som medisinske sjekkpunkter på en tidslinje.

– Effektiv behandling for muskel- og skjelettlidelser og utmattelse eksisterer så å si ikke, og forslaget om pakkeforløp for disse to gruppene virker derfor svært lite gjennomtenkt og troverdig, sier hun.

Kvinnehelse omfatter svært mange aspekter, og ifølge Solbrække er behovet for satsning stort på flere områder.  

– Vi har sterke sosiale trender hvor naturlige kvinnekroppsvariasjoner, for eksempel for bryst, lår, vagina, lepper og så videre sykeliggjøres og skjæres i. Dette må vi forske mer på. Vi trenger også bedre og mer adekvat diagnostisering og behandling av lidelser som særlig rammer kvinner, samt mer støtte til kvinnespesifikke livsbelastninger.

Forsker på kvinners underliv

I Solbrækkes forskningsmiljø er man for tiden spesielt opptatt av lidelser og sykdom knyttet til kvinners underliv. De vektlegger både hvordan forebygging, diagnostisering og behandling kan forstås, nyanseres og forbedres.

– Vår forskning omfatter blant annet kvinners holdninger og adferd knyttet til livmorhalsscreening og livet etter behandling for livmorhalskreft, forteller hun.

Dersom kvinners helse er dårlig, eller neglisjeres, så har det ringvirkninger langt utover den enkelte kvinne.

Solbrække trekker også frem seksualisert vold som et annet viktig og komplekst kvinnehelseområde som spenner bredt og bør prioriteres.

– Hva er de største barrierene for at det forskes mer på kvinnehelse?

– Som samfunnsviter mener jeg det er nærliggende å tenke at barrierene i stor grad ligger nedfelt i allmenne normer om hva som er viktig og gyldig kunnskap, sier Solbrække.

Hun tror mange, både forskere og de som deler ut forskningsmidler, legger til grunn at kvinnehelse er noe litt på siden av menneskehelse. Altså noe partikulært og sært.

– Samtidig vet vi stadig mer om at dersom kvinners helse er dårlig, eller neglisjeres, så har det ringvirkninger langt utover den enkelte kvinne. Det berører også store fellesskap, både sosialt, kulturelt og økonomisk sett. 

Les også: Reproduktive rettigheter må beskyttes

Etterlyser professorater 

Berit Schei, professor i kvinnehelse ved NTNU, mener det er viktig å ha et kvinnehelseperspektiv på flere områder både innenfor folkehelse, behandling og grunnforskning. Hun etterlyser flere professorater i kvinnehelse.

– Regjeringens satsing på kvinnehelseforskning gir håp om øremerkede midler, i form av egne utlysninger fra Norges Forskningsråd, og nasjonal utlysning fra de regionale helseforetakene.

– Medisin- og helseområdet har vært avspist med ett professorat som jeg nettopp har fått beskjed om at ikke skal videreføres. Så da har vi null professorater i kvinnehelse, sier hun.

Schei peker på at universitetene i mange år har hatt egne sentre for kjønnsforskning innenfor humaniora og samfunnsfagene, mens dette ikke er tilfelle for medisin- og helsefagene.

– Det er derfor på tide at kvinnehelsesatsing nedfelles i fakultetenes strategier.

Kvinnesykdommer nedprioriteres

Regjeringens strategi er også blitt diskutert blant interesse- og brukerorganisasjonene.

– Jeg synes det er positivt at regjeringen har en strategi for kvinnehelse, men jeg kan ikke se noen konkrete tiltak og heller ingen midler til forskning eller fagutvikling, sier Astrid T. Lunestad, fagkoordinator i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB).

Vi trenger et kompetansesenter for muskel- og skjelettlidelser i Norge som kan gi mer kunnskap og økt status for forskning på fagområdene.

Lunestad er likevel glad for at regjeringen har tatt med muskel- og skjelettlidelser som et eget satsingspunkt i strategien.

– Dette er lidelser som rammer flest kvinner og samtidig blant de lidelsene som koster samfunnet mest, sier hun.

– Likevel blir det ofte glemt, noe som er tragisk fordi det dreier seg om mange mennesker med stor sykdomsbyrde og som med riktig hjelp kunne ha vært i jobb.

Lunestad tror det at flest kvinner rammes er en viktig årsak til at problemet går under radaren.

– De fleste medlemmene i min forening er kvinner. Mange av dem opplever at deres smerter ikke blir tatt på alvor, og at de blir behandlet feil i førstelinjetjenesten, forteller hun.

– De blir ofte avspist med at det «bare er psykisk», noe som er en byrde i seg selv.

Behov for tverrfaglig samarbeid

Lunestad viser til at bekkenleddsmerter rammer 12 000 gravide kvinner i året i Norge, hvorav 2–4000 hvert år får langvarige smerter.

– Mange blir bedre av individuelt tilpasset opptrening og veksle mellom aktivitet og hvile, men også mange kvinner med bekkenleddsmerter blir satt på trening som ikke har dokumentert effekt og opplever å bli verre. Riktig kompetanse er ikke der kvinnene trenger den.   

Også Lunestad etterlyser mer forskning, men mener det har lav status å forske på sykdommer som i hovedsak rammer kvinner og som man ikke dør av, men med.

– Vi trenger et kompetansesenter for muskel- og skjelettlidelser i Norge som kan gi mer kunnskap og økt status for forskning på fagområdene, mener hun.

– Man vet for lite om årsak og behandling av disse lidelsene og behovet er stort for et tverrfaglig samarbeid på tvers av linjer.

Tilbakeviser kritikken

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og Omsorgsdepartementet har svart Kilden på spørsmål om hvilke konkrete tiltak regjeringen har iverksatt for å nå målene i sin satsning på kvinnehelse:

– Regjeringen vil at befolkningen skal ha like gode helsetjenester uavhengig av kjønn. Vi ser at vi ikke har nok forskning og kunnskap om kvinners helse i dag. Derfor la de fire regjeringspartiene 8. mars 2019 fram en strategi for bedre kvinnehelse i seks punkter, skriver hun på e-post.

På spørsmål om helseministeren er klar over kjønnsforskjellen i hjertehelse og gjøre noe med det, svarer Erlandsen:

– Vi vet det er kjønnsforskjeller innen flere helseområder. Derfor ønsker regjeringen mer forskning på dette, og vi arbeider for å øke kunnskapen om årsakene til forskjellene.

Erlandsen viser til at Helsedirektoratet er i gang med å etablere et pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdom og smertetilstander med ukjent årsak, og et pakkeforløp for utmattelsestilstander. Arbeidet skjer i samarbeid med brukere og fagpersoner.

Som svar på kritikken om at pakkeforløp passer dårlig for pasienter med en lidelse det foreløpig ikke finnes dokumentert behandling for, svarer hun:

– Mitt inntrykk er at fagpersoner innen fagområdet mener det finnes effektiv behandling for muskel- skjelettsykdom. Selv om ikke alle kan få en medisin eller operasjon som gjør dem friske eller smertefrie, kan mange kan få god hjelp med ulike behandlingstiltak. Pakkeforløp gir pasientene trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer, og er etterspurt av brukerorganisasjonene. 

I tillegg viser Erlandsen til at regjeringen har fulgt opp satsningen på kvinnehelse på blant annet følgende punkter: De har bevilget 10 millioner i 2020 til satsningen på kvinnehelseforskning gjennom Forskningsrådet. En egen strategi for seksuell helse der gratis prevensjon er utvidet til å inkludere kvinner opp til 21 år, helsesykepleiere og jordmødre har fått rekvireringsrett for prevensjon også til jenter over 16 år.