– Det at kollegene min arrangerte avskjedsseminar for meg, det var enormt okey, sier Anne-Jorunn Berg.
Feministisk teknologiforskning og undervisning har vært blant hennes lidenskaper. Nå skal professoren pensjonere seg.
– Ja, altså, jeg blir pensjonert, presiserer Berg.
– Det er regelverket som sier at når du fyller 70 år, så må du gå av.
Kildens nyhetsmagasin møter forskeren på Teams. Hun sitter midt i en lysende filterbakgrunn. Kontoret minner om himmelens forgård. Berg smiler i skarpt fokus.
Mistet kontakt med kvinnebevegelsen
Berg startet karrieren som sosiologistudent på 1970-tallet. Hun var aktiv i Brød og Roser, en del av kvinnebevegelsen.
– Vi tok med oss kvinnebevegelsens spørsmål inn på forelesningssalen og ikke minst til kollokviegruppene, forteller hun.
Det var ikke så rart jeg ble opptatt av teknologi. Jeg jobba jo med teknologer.
Professoren mener kjønnsforskningen de siste tiårene har mistet noe av sin politiske brodd:
– Det var en tett kopling mellom kvinnebevegelsen og kvinneforskningen den gangen. Men det politiske landskapet ser veldig annerledes ut i dag. Kvinnebevegelsen med bevisstgjøringsgrupper og aktivisme, slik vi jobbet, eksisterer ikke lenger.
«Kvinneforskning» har blitt til «kjønnsforskning». Forskningsfeltet er fremdeles politisert. Men den er ikke lenger preget av politisk aktivisme, understreker Berg.
– Men det er også ting som gjør at det kanskje kunne vært okei med en litt tettere ordning igjen, sier hun. Særlig i en tid hvor demokratiet er på defensiven. Berg viser her til Anti-«gender»-bevegelsen og nedstenginingen av kjønnsforskningssentre i andre deler av Europa.
47 mannlige kolleger
Senere fikk Berg jobb som vitenskapelig assistent på Norges Tekniske Høyskole (NTH). Det var hun i seks år, den eneste kvinnelige vitenskapelige ansatte på sitt institutt. Med 47 mannlige kolleger – på vitenskapelig side.
– For det var jo kvinnelige ansatte i administrative posisjoner, presiserer hun.
Berg underviste i organisasjon og ledelse, og prøvde å få inn et kjønnsperspektiv. De fleste sivilingeniørstudentene var menn. I undervisningen eksponerte Berg studentene for feministiske myter.
– Målet var å vise hvor kjønna vanetenkningen vår er, for eksempel med tanke på yrke.
Hun lot studentene krysse av på spørreskjema om hvilket kjønn ulike teknologier hadde.
– De var ikke i tvil om at støvsugeren var feminin, og dermed fikk jeg også anledning til å ta opp spørsmålet om politisering av teknologi.
– Det var ikke så rart jeg ble opptatt av teknologi. Jeg jobba jo med teknologer, tilføyer Berg.
Etter NTH arbeidet hun ved Institutt for industriell miljøforskning i SINTEF.
– Og der var vi mange kjønnsforskere!
Det har imidlertid aldri har vært noen ekstrem etterspørsel i norsk kjønnsforskning etter teknologiforskning, påpeker Berg.
– Feil spørsmål
– Hva er spennende med teknologi?
– Nei, altså, nå sitter jo vi og snakker gjennom en skjerm, ansikt til ansikt, svarer Anne-Jorunn Berg.
– Hva gjør det med relasjoner? Hva gjør det med kommunikasjonen? Skapes det kjønnede mønster her? Eller er det noe med tilgang? For det er jo ikke alle som har internett, smarttelefon, og så videre, sier Berg.
Jeg tenker at klasse er et viktigere element i norsk akademia enn det har vært vanlig å snakke om.
– Tror du at den teknologiske utviklingen som har skjedd i din levetid har bidratt til mer likestilling?
– Jeg er ikke så sikker på om det er et godt spørsmål.
– For det finnes ikke noe som heter «den teknologiske utviklinga». Her må du være mer spesifikk. Det er klart at atombomba er ikke noe som fremmer menneskeheten ...
– Hva ville et godt spørsmål vært?
– Altså, jeg tenker at vi altfor ofte spør om konsekvensene av ny teknologi. Så mitt spørsmål er heller: Hva kan vi som kjønnsforskere bidra med inn i teknologiutvikling?
– Ikke minst nå som generativ kunstig intelligens, som chat GPT, er på dagsorden.
Situert kunnskap
I forskningen sin har Berg operert med ideen om at all kunnskap er «situert», en innsikt hun hentet fra tenkere som Donna Haraway. Berg mener at robust kunnskap krever det hun kaller posisjonering.
– Jeg gjorde det i innleggene mine på en konferansen på Malta nylig: Jeg tenker at i en sånn internasjonal sammenheng kan det være nyttig å begynne med å anerkjenne at jeg vet at jeg hører hjemme i en nordlig diskurs, forklarer hun.
– Det gjør det lettere for andre å forstå hvor jeg henter inspirasjonen min fra. Det gjør det lettere for folk å diskutere. Også de som skaper AI-teknologien, gjør det ut fra en bestemt posisjon.
En av de mektige
I et portrett intervju med Kilden fra 2006 ble Berg beskrevet som «en av de mektige i Norsk kjønnsforskning». Hun har siden bekledd flere fremskutte verv på feltet. Først som leder for kjønnsforskningsprogrammet i forskningsrådet i 2008–2009. Så som senterleder på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo i 2015–2019.
Berg har også vært styreleder for Kilden i perioder, og styremedlem i REFORM – ressurssenter for menn, og har vært med i Likelønnskommisjonen.
Men det er rollen som underviser hun setter høyest.
– Hva håper du at de studentene som har hatt deg, har lært?
– At det går an å få verden til å henge sammen uten at det er to streker under svaret, svarer Berg momentant. Og at kunnskap er gøy.
Trønder i akademia
Professor Berg kommer fra et område av landet, langt ut på landet, hvor det er vanlig å være «kortfatta».
– Mange trøndere blir sett på som dumme fordi vi sier så lite. «Æ» er mye kjappere enn «jei».
Haraway har en måte å stupe uti det på som jeg synes er veldig forfriskende i vitenskapelige sammenhenger.
Hun var selv del av 70-tallsgenerasjonen som fikk høyere utdanning takket være Lånekassen. Det var ingen selvfølge at hun skulle bli professor. Hun kom ikke fra et akademisk hjem.
– Jeg har et annet språk med meg hjemmefra, forteller Berg.
Etter tiår i akademia har hun gjort seg noen refleksjoner:
– Jeg tenker at klasse er et viktigere element i norsk akademia enn det har vært vanlig å snakke om, det er jeg nokså overbevist om.
Klassebakgrunn er en styrke
– Tror du at din klassebakgrunn har vært en ulempe for deg?
– Nei, tvert imot tror jeg det har vært en styrke.
– Men det har vært litt ubehagelig fra tid til annen. Når du føler at du sier dumme ting og ikke kan de rette ordene, og ikke har greie hverken på vin eller klassisk musikk.
– Hvordan har det vært en styrke?
– Det handler nettopp om at det ikke er to streker under svaret. Det finnes mange former for virkelighet. Mange former for levd liv. Og jeg tenker at for kjønnsforskningen er det viktig å ta inn over seg hele bredden.
Interseksjonalitet er et eksempel på kritikken av manglende bredde og som understreker nettopp mangfoldighet, legger Berg til.
– Inspirerende tilnærming
– Anne-Jorunn sin tverrfaglige tilnærming til kjønnsforskning er inspirerende, sier Ingvil Hellstand.
Hun er førsteamanuensis i tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger.
– Berg tilhører de pionerene som har satt søkelyset på sammenhengene mellom kjønn og kunnskapsproduksjon, og som har vært opptatt av betydningen av det å leve sammen med teknologi og det mer-enn-menneskelige, forteller hun.
Hellstrand gir Berg mye av æren for å ha oversatt feministisk teknovitenskap – og særlig teoretikeren Donna Haraway – til et norsk fagspråk.
– Det er fremdeles viktig for meg, konkluderer hun.
Sjokkerende skjermbruk
I dag følger Berg den teknologiske utviklingen med intenst blikk. Nye maskiner lover veldig ofte at den skal være rasjonell og effektivisere, påpeker hun. «Det arbeidsfrie samfunnet» er en velkjent utopi.
– Og vi ser jo at det ikke har skjedd. Tvert imot.
– Nyere undersøkelser viser at vi i snitt bruker fire timer daglig på internett. Fire timer. Ungdom tilbringer mye tid på sosiale medier, over tre timer i gjennomsnitt hver dag
Da Berg fikk ny smarttelefon og så hvor mye tid hun hadde brukt foran skjermen, ble hun «sjokkskadet».
– Tenker du at målet med ny teknologi bør være å gi oss mer fritid?
– Hadde du spurt meg for ti år siden, så ville jeg svart ja. Men det spørs hva man legger i «fri» tid. Det å ha mer selvbestemmelse over tiden din: Ja. Men jeg er bekymret over big tech sine metoder for å få oss hekta på sosiale medier.
Personvern er et annet tema hun er veldig opptatt av.
– Vi sier at vi lagrer ting i «skyen». Det tror jeg må være den største gimmicken man har klart å få til noensinne, for dataene lagres jo fysisk, på enormt kraftkrevende datalagringssentre.
Berg er mot at tech-milliardærer tjener seg søkkrike på andres data, uten å be om samtykke eller betale skatt. Hun synes det er bra at EU nå har innført regler for å styrke personvern, blant annet gjennom den såkalte AI-act.
Pendlerliv
De siste årene har Berg pendlet mellom Oslo og Bodø. Hun har også et sommersted i Østfold, ei campingvogn. Den har en liten hageflekk hvor professoren dyrker ruccolasalat, løpestikke, sukkererter og litt krydderplanter. Og potet.
Man blir jo mye gladere av å vise begeistring, enn å sitte å være sur.
Ved Nord universitet i Bodø har Berg vært del av en liten forskningsgruppe. De diskuterer kjønn, etnisitet og likestilling. Kollegaene var nylig med å arrangere avskjedsseminar for henne.
– Gruppa har vært et rom hvor det har gått an å være litt sånn laus i fisken. Diskutere, komme med ideer som ikke er sånn 100 prosent gjennomtenkt og «skal i et nivå 2-tidsskrift», liksom. Kunnskap er kollektiv. Det er ekstremt viktig å opprette og opprettholde kollektive arenaer, sier forskeren.
– Lov å være begeistret
Videre har Berg ingen skikkelige planer for pensjonistlivet. Det første blir å jobbe videre med et kapittel til ei redigert bok fra forskergruppa ved Nord om kjønnsforskningsperspektiver. Kapittelet handler om den amerikanske forskeren Donna Haraway, som har ledsaget Berg gjennom karrieren.
– Hva liker du så godt med henne?
– Det er vel det at hun har en sånn innstendig respekt for kunnskap. Haraway har en måte å stupe uti det på som jeg synes er veldig forfriskende i vitenskapelige sammenhenger.
– Er det noen typer vitenskap du ikke liker?
– Jeg er jo forholdsvis enkel der, jeg liker det meste, sier Berg.
– Men jeg har alltid vært opptatt av at det er lov å være begeistret. Det må være lov å synes at noe er bra, og si at det er bra. Man trenger ikke alltid uttrykke seg kritisk gjennom å ha noe negativt å si.
– Det betyr ikke at jeg er helt idiot. Jeg har også betenkeligheter rundt det Donna Haraway gjør. Man blir jo mye gladere av å vise begeistring, enn å sitte å være sur.
