Kvoteringsregelen fremmer utvilsomt likestilling og kvinners ambisjoner. Men forskere er uenige i om den har svekket lønnsomheten og resultert i færre ASA-selskaper.
Uganda har i flere tiår kvotert inn kvinner til parlamentet, men det var først i perioden 2006-2011 at kvinnesak virkelig fikk gjennomslag i politikken.
Loven om kjønnskvotering i bedriftsstyrer ble først mulig da reformen gikk fra å handle om likestilling til også å handle om verdiskaping, skriver Siri Øyslebø Sørensen i den prisbelønnede artikkelen.
Den norske kvoteringsloven som påla en kvinneandel på minst 40 prosent i ASA-selskapenes styrer vekket både begeistring og harme. Nå kopieres den i en rekke europeiske land.
Kvotering av kvinner til ASA-styrene fremmer kjønnslikestilling ved å skape nødvendige rollemodeller, mener sosiolog Fredrik Engelstad.
– Nordisk samarbeid og komparasjon er veldig fruktbart når man forsker på kjønn og makt, sier Mari Teigen. Sammen med 20 andre nordiske forskere har hun kartlagt likestillingssituasjonen i politikk og næringsliv i de nordiske landene. Resultatene utgjør viktige data for videre forskning.
Plutselig var det ingen bønn lenger: ASA-selskapene var nødt til å følge loven om minst 40 prosent kvinner i styrene. Og sannelig: Det ordnet seg raskt. Hva skjedde?
Hva skjer med kulturelle ideer om kjønn og likestilling når kvinner kvoteres inn i politikk og styrer? Det skal et forskningsprosjekt ved NTNU se nærmere på. 30. september inviterte de forskere og andre maktmennesker til seminar om kjønn og ledelse.
Det norske kravet om 40 prosent kvinner i styrene er unikt i verden. Hvordan gikk det til at et så radikalt likestillingstiltak ble innført i et kvoteringsuvillig næringsliv? Og attpåtil av en statsråd fra det kvoteringskritiske Høyre?
Politiske utvalg i norske kommuner skal bestå av minst 40 prosent av hvert kjønn. Men i praksis er det ikke slik. Loven om kvotering må ofte vike for argumenter om at den truer lokaldemokratiet. Ingrid Guldvik har skrevet doktoravhandling om kvotering og kjønnsrettferdighet.
