Streng håndheving gir kvoteringssuksess

Streng håndheving gir kvoteringssuksess

Menn ansetter fortsatt menn på samfunnets topplan. Kjønnskvotering i styrerom er nøkkelen for å motvirke denne ukulturen, ifølge forsker Siri Terjesen.
Kvinner må føle at de ikke sitter alene rundt bordet. Først da kan de utgjøre en maktfaktor, viser forskning.

Det kom som en stor overraskelse for den norske offentligheten da den daværende næringsministeren, Ansgar Gabrielsen (H), innførte en obligatorisk kvinnekvote på 40 prosent i alle allmennaksjeselskaper (ASA).


På toppen av makthierarkiet er kvinner fortsatt dårlig representert, viser Siri Terjesens forskning. Foto: NHH

– I forkant av kunngjøringen hadde det vært liten debatt om dette, og få var egentlig klar over hva en kvinnekvote var for noe, sier Terjesen, som er professor ved Kogod School of Business, American University og professor II ved NHH i Bergen.

Unison enighet

Hun forteller at ordningen møtte mye motstand i starten.

– Nordmenn var vant til at staten hadde interne reguleringer, men at man som her gikk inn og blandet seg så aktivt i hva private selskaper holdt på med, var svært uvanlig. Kvinnekvoten møtte spesielt mye motstand fra arbeidsgiversiden, både bedrifter og arbeidsgiverforeninger som NHO. I begynnelsen så man at et knippe prominente forretningskvinner sirkulerte som styremedlemmer i flere selskaper samtidig, men nå har det jevnet seg ut.

Sammen med Ruth Sealey ved City University London, har Terjesen gått gjennom avisutklipp om kjønnskvotering i årene rett etter kunngjøringen. De fant at bedriftene var veldig negative i starten.

– Over tid ser vi allikevel at det er nær unison enighet om ordningen, både blant bedriftene og folk flest, understreker Terjesen.

– Kvinnerepresentasjon i samfunnet er pyramideformet.

I internasjonal sammenheng er det kun Norge og Island som har klart å nå sine nasjonale kvoteringsmål om kvinnerepresentasjon i styrer.

– Vi ser at likestillingen i dag har kommet langt, men at kvinnerepresentasjon i samfunnet er pyramideformet, sier hun.

– Kvinner er godt representert i utdanningssystemet og i arbeidsstyrken, men på toppen av makthierarkiet er de fortsatt oppsiktsvekkende dårlig representert. Det er den strenge håndhevingen av sanksjoner som er nøkkelen til å forstå Norges suksess med styrekvotering.

Les også: Kvotering og rettferdighet

Les også: Kvinnene inntar næringslivet

Sanksjoner

Terjesen forklarer at brudd på kvoteringsreglene i Norge fører til at man blir nektet registrering i Brønnøysundregisteret og utsatt for tvangsoppløsning i Tingretten. Dette har inntil i dag ikke skjedd med noe selskap.

– Vi ser at Norge er et av landene der det å ikke følge reglene har faktiske, økonomiske konsekvenser for selskapene. Det er derimot gjort lite forskning på om den spanske statens trussel om færre statlige kontrakter for selskaper som ikke oppfyller kvinnekvoten, faktisk blir håndhevet i praksis. Norge har i større grad en politisk kultur der folket forventer at politikerne følger opp sine lovnader.

Selv om kvoteringsloven har vært effektiv for å oppnå økt kjønnsbalanse i norske styrerom, viser forskning at kun ni av de 126 største selskapene i Norge har kvinnelig administrativ direktør.

Terjesen mener likestillingstiltak som ikke innebærer kvotering ofte er taktikker bedrifter bruker for å slippe unna mer aktivistisk inngripen fra staten.

– På Island har man ikke vedtatt sanksjoner for bedrifter som ikke lever opp til kvotene, men som et veldig lite land er det allikevel snakk om få bedrifter. I Norge har man gjort studier på at initiativer som kom i forkant av kvoteringssystemet, som for eksempel mentorordninger, nettverksmøter og offentlig tilgjengelige databaser over kvinnelige ledere, hadde liten effekt.

Systematisk gjennomgang

Artikkelen til Terjesen og Sealy er et svært ambisiøst prosjekt som sammenfatter forskning gjort på kjønnskvotering i styrer i et internasjonalt perspektiv.

– Det nye med denne studien er at vi tok utgangspunkt i all eksisterende forskning gjort til dags dato, både kvantitativ og kvalitativ, forteller Terjesen.

De gjorde en systematisk gjennomgang av forskningen og foretok kryssreferanser hvor de så på hva både norske og utenlandske forskere, fra for eksempel USA eller Spania, fant om situasjonen for kvinner i styrerom.

– Kjønnskvotering i styreverv er tett knyttet opp til landets tradisjoner for institusjonell bevissthet rundt likestilling.

– En av hovedtendensene vi fant var at kjønnskvotering i styreverv er tett knyttet opp til landets tradisjoner for institusjonell bevissthet rundt likestilling. Jo høyere kvinneandel på arbeidsmarkedet, og jo flere statlige likestillingsinititiativ landet har tradisjon for, jo mer sannsynlig er det at kvotering blir brukt som politisk grep, sier Terjesen.

– Hvis du har et land med en tradisjon for mer venstreorienterte regjeringer og generelt mer statlig innblanding i økonomien, er det mer sannsynlig at kjønnskvotering vil bli innført. Dette gjør for eksempel at det har vært lettere å innføre i Norge og Frankrike enn i Storbritannia eller USA.

Hun påpeker at hvis kvotene skal være effektive, må ideen om kjønnskvotering har legitimitet i den øvrige politiske kulturen.

– Norge var det første landet som innførte kvoter, og er til dags dato landet som har hatt størst suksess med å oppnå målet om 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrer.

Les også: Styrekvotering øker kvinners ambisjoner

Les også: Kvinner og makt i styrerommet

Endring ved 33 prosent

Hva skjer så i et styrerom med økt kvinneandel? Hvilken forskjell gjør det?

– Vi ser at kvinnerepresentasjon først gjør en forskjell når man oppnår «critical mass», sier Terjesen.

Hun fant at denne kritiske massen oppnås ved en tredjedel kvinnerepresentasjon, altså 33 prosent eller fler, kvinner i et styre.

– Hvis man er under dette blir effekten lite annet enn symbolsk. Det er når kvinner føler at det er flere av dem, at de ikke sitter alene rundt bordet, at de begynner å utgjøre en maktfaktor.

– Styrer som lever opp til kvoteringskrav oppgir å ha bedre diskusjoner og flere produktive samtaler.

Terjesen påpeker at den kvantitative forskningen som er gjort på påvirkningen kvinnelige styremedlemmer har på bedriftens inntjening, ofte er svært mangelfull.

– Det er svært vanskelig å isolere kvinnerepresentasjon i styret som et enkeltfenomen, og ut ifra det trekke konklusjoner om bedriftens prestasjon mer generelt, spesielt på kort sikt, forteller Terjesen.

– Det studier allikevel viser, er at styrer som lever opp til kvoteringskrav oppgir å ha bedre diskusjoner og flere produktive samtaler. Kvinner kommer oftere inn i styrer med bredere erfaringsgrunnlag og arbeidsbakgrunn enn menn, og undersøkelser viser at de stiller vanskeligere spørsmål og er mer opptatt av å utfordre status quo.

Terjesen forteller også at kvinnelige styremedlemmer oppgir høyere grad av trivsel etter innføringen av kvoter enn før kvoten ble innført.

– I tillegg oppgir de også at de identifiserer seg mer med styret og det å være styremedlem, både på et profesjonelt og personlig plan.