Styrekvotering øker kvinners ambisjoner

I en kommentar i Aftenposten januar 2010 skriver Kristin Clemet, leder i tankesmia Civita, at hun er mot kvotering fordi det per definisjon er det samme som diskriminering. Clemet er ikke mot all kvotering, men mener det bør foreligge «tungtveiende grunner» for at det skal tas i bruk.

I artikkelen «Kan kjønnskvotering i næringslivet forsvares?» i kommende nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning argumenterer Fredrik Engelstad for det han hevder er nettopp slike tungtveiende grunner: kjønnslikestilling og demokrati.

Den tidligere lederen for Institutt for samfunnsforskning leder for tiden instituttets prosjekt «Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer. Demokrati og inklusjon».

Undervurdering og barn

At ASA-kvoteringen fremmer demokrati og likestilling mellom kjønnene, og dermed kan forsvares, kommer Engelstad delvis frem til via John Rawls’ normative teorier om sosiale og politiske institusjoner. Om full likhet ikke kan oppnås kan ulikheter aksepteres, så lenge alle har tilgang til grunnleggende friheter. For eksempel at offentlige stillinger er åpne for alle. Med styrekvoteringen får kvinner dessuten nye og nødvendige rollemodeller i næringslivet, noe som «bidrar til å øke urimelig lave ambisjoner hos kvinnelige kandidater til toppstillinger i næringslivet», ifølge artikkelen.

– Det er vel først og fremst yngre kvinner i næringslivet, som kanskje har en tendens til å undervurdere sin egen gjennomslagskraft, som trenger disse rollemodellene, sier Engelstad.

– De kan trenge en slags balanse eller motvekt når de som alle kvinner vil oppleve at det er en revolusjon i livene deres når de får barn, på en helt annen måte enn det er for menn. Da er det viktig at deres langsiktige karrieremuligheter blir synlige og ivaretas.

Kjønnsnøytralt

Engelstad mener også at reformen sikrer at de kvinnene som konkurrerer om styreplasser kan «vite med seg selv at om de ikke lyktes, så var det ikke på grunn av deres kjønn».

– Er det virkelig mulig å slå dette fast? Man er jo fremdeles en kvinne som, slik du påpeker, føder barn og tar ut mesteparten av permisjonen, og mannlige topplederes nettverk kan man jo ikke lovregulere vekk?

– Ja, det mener jeg. Adgangen er reell. Det betyr ikke det samme som at kvinner automatisk får like fremskutte posisjoner i styrene som menn har, men det er primært et spørsmål om kompetanse.

Sosiologen er opptatt av likestilling, men poengterer at han ikke kaller seg feminist.

– Det oppfatter jeg som en idé om kvinnelig forrang. Men jeg er humanist og for likestilling. 

Inngrep i eiendomsretten

En tilbakevendende figur i Engelstads artikkel er nettopp Kristin Clemet. Men at hun ikke lar seg overbevise vet han allerede.

– Jeg trodde kanskje hun ville være enig i min argumentasjon for kjønnskvotering i styrene, men da vi inviterte henne til et seminar viste det seg at hun var av en annen oppfatning.

Samtidig er Engelstad enig med Clemet i deler av hennes argumentasjon. Den pålagte kjønnskvoteringen i ASA-styrene er et inngrep i den private eiendomsretten, det er helt klart. Dette forholdet burde blitt gjennomgått grundig i lovfremlegget fra regjeringen Bondevik II, Odelstingsproposisjon nr. 97, som i stedet valgte å nevne det i forbifarten.

Men selv om Engelstad ønsker diskusjon om det, mener han at dette inngrepet i eiendomsretten er mindre enn de reguleringer som allerede foreligger, for eksempel arbeidsmiljøloven og aksjeloven.

Nevnte lover er ifølge forskeren suksesser som er godt forankret i forholdet mellom partene, med en støtte på over 80 prosent i næringslivet ifølge maktutredningen, der Engelstad satt i forskergruppen.

– I forhold til disse reformene er kjønnskvoteringen veldig liten, det angår færre personer og færre selskaper. Hva er begrunnelsen for at denne reguleringen er der vi møter veggen eller kommer til en grense som ikke skal overskrides, spør han, og forslår et svar:

– Det er en annen måte å gripe inn på, den tar for seg ledelsen på toppen.

Lønnsomheten øker ikke

Videre er Engelstad skeptisk til argumentene som lovfremlegget vektla – nyttehensynet i forhold til å utnytte kvinner som ressurs, samt at et mer mangfoldig styre vil være lønnsomt for bedriften.

Engelstad slår fast at det er «langt fra innlysende at rekruttering av kvinner vil slå merkbart ut i økt gjennomsnittlig dyktighet», altså vil flere kvinner i styrene mest sannsynlig verken slå ut positivt eller negativt for lønnsomheten. Mangfoldsargumentet avvises på samme grunnlag – kjønnsmangfold i seg selv vil neppe påvirke virksomhetens resultater.

En høyresak

I samme kommentar i Aftenposten hevder Kristin Clemet at kjønnskvotering er en sak som «typisk skiller høyre- og venstresiden». Her tar Clemet feil, mener Engelstad.

– Kjønnskvotering i styrene er en høyresak mer enn en venstresak. I Norge ble det innført av en borgerlig regjering, og i Europa er det flere høyrepartier som nå går inn for dette.

Og om den norske loven ble til ved et kupp, så var det et internt kupp.

– Det var sørvestlandshøyre som fikk det der gjennom.

Å kvotere inn kvinner i næringslivets styrer har aldri vært en hjertesak for venstresiden, som ifølge Engelstad ikke er så opptatt av å reformere kapitalismen for tida. ASA-kvoteringen kan heller ses som en intern reform i næringslivet. En eventuell avskaffing av reformen vil heller ikke bli en høyre-venstre sak, men et internoppgjør på høyresiden, spår forskeren.

– Det er stor oppslutning om loven blant kvinnelige næringslivsledere. Det er antakelig styrkeforholdet mellom den gruppen der loven står sterkt og de gruppene der den ideologiske motstanden mot loven er stor innad i Høyre og Frp som vil avgjøre en slik sak.

Liten reform, stor effekt

For kort tid siden deltok Engelstad på en internasjonal konferanse om kjønnskvoteringen i regi av Handelshøyskolen BI.

– Når du har 30-40 kvinner samlet til en sånn konferanse, da merker du stemningen i rommet. Du merker at det er et enormt løft. Det er den kraften som forplanter seg ut i miljøet.

At loven angår få kvinner i et lite miljø endrer ikke saken, kjønnskvotering i næringslivet kan i aller høyeste grad forsvares.

– Det er en større sak her som kanaliseres inn i denne lille reformen. I Norge angår det bare noen få hundre mennesker, og man kan innvende at «Elisbeth Grieg sitter i 25 styrer, så det er bare hun som blir berørt av dette». Men det dreier seg faktisk om atskillig flere, og det har stor symboleffekt.