Farsrolla let mannlige bønder få vere meir aktive omsorgsgjevarar – men berre på måtar som ikkje kjem i konflikt med den tradisjonelle maskuliniteten.
Skeive er ei særs mangfaldig gruppe, men nokre erfaringar har dei likevel felles, viser ein ny rapport. Kjensla av å vere annleis er ei av dei.
Er det mulig med politisk dialog mellom personer med ulik erfaringsbakgrunn, og hva gjør sterke følelser med denne muligheten? Det er spørsmål Helseth diskuterer i sin prisbelønte artikkel.
Vår relasjon til fosteret gjennom historien er ikke bare basert på medisinsk kunnskap, men speiler også samtidens religiøse og politiske oppfatninger. Kortfilmen «Ikon» tar for seg våre forestillinger om fosteret fra 1500-tallet til i dag.
Det politiske rammeverket for menneskehandel er dårlig egnet til å fange opp ofrenes ulike behov og erfaringer. I enkelte saker tar det flere måneder før kvinnene får den medisinske oppfølgingen de trenger, viser ny forskning.
Hvordan unge gutter og jenter tilbringer fritida si, er ikke så ulikt på overflaten. Men barn og unges fritid er svært kjønnsdelt likevel, viser forskning.
Ingen kjempet mer iherdig mot kvinnelige medisinere enn medisinprofessorene på universitetet.
Passive prinsesser og kjekke prinser er gjerne det vi i dag forbinder med eventyr. Men det forunderlige, skeive og ikke-normale er mer typisk, ifølge Alba Morollón Diaz-Faes.
Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.
Det norske helsevesenet skal ha lik behandling for alle. Men bedre diagnostikk og behandling har kommet kvinner med høy utdanning mest til gode, mener forsker.
Med boka «Feminisme i islam» vil Marianne Hafnor Bøe ikkje berre skape merksemd om islamske feministar, men også utvide feminisme-omgrepet.
Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.
Kronikk
Feminismen har spilt en viktig rolle for vår idé om likhet i Vesten. Hvorfor er det så få filosofihistoriske verk som forteller denne historien? spør Ingeborg W. Owesen.
Uavhengig av utdanning får guttene mer lønn, oftere fulltid og oftere fast jobb, sier forskere. De ønsker å nyansere debatten om kjønn i skolen.
Kronikk
Ikke alle er klar over nytten av å vaksinere seg mot HPV. Vi trenger også mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner, skriver Sveinung Sørbye.
Netthat rammer menn og kvinner ulikt. Menn hetses oftere for sine meninger, mens kvinner opplever mer kjønnet hat. Kvinner trekker seg også oftere fra debatten.
Den maskuline kulturen i Forsvaret er et demokratisk problem. Det gjør det vanskelig å jobbe med spørsmål knyttet til kjønn, sier forsker.
Kronikk
Kampen for flere kvinner på filosofipensum bør ikke ekskludere fargede kvinner eller det globale sør. Interseksjonell bevisstgjøring styrker alle, skriver Dag Herbjørnsrud.
En fersk kartlegging av norske museer viser at de i liten grad er opptatt av at kvinner og menn skal være likt representert i samlinger, formidling og planer.
Barn opptrer oftare som forbrukarar, og reklamen ser forskjellig ut for jenter og gutar. Fører det med seg likestillingsutfordringar? Kamilla Knutsen Steinnes ved OsloMet undersøker temaet i ny studie.
En video hvor Trond Giske danser med en ung dame satte norske medier på hodet. Håndteringen av «dansevideoen» viser at #metoo har hatt reelle konsekvenser for samfunnets forståelse av seksuell trakassering, mener forskere.
Kjønnsroller er et betent tema for religiøse minoritetsungdommer. Mange aksepterer tradisjonell kjønnsdeling i menigheten, men sliter med fordommer fra storsamfunnet, sier forsker.
Kronikk
Seksuell vold er både et menneskerettsproblem og et kvinnehelseproblem. Det er behov for forskning på strategier som kan endre normer for kjønnet vold og makt, skriver forskeren Cynthia Wangamati.
Det er fullt mulig å ta en omkamp om kvinnelige filosofers plass på pensum, mener to professorer i filosofi.
Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.
I Norge og Europa kjemper aktivister for å endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som sex uten samtykke. Dette vil verken endre eller løse noe særlig av problemet, mener forskere.
Den ideologiske overbevisningen stakk ofte dypere hos kvinnene som sluttet seg til IS enn hos mennene som gjorde det samme, mener forskere.
– Antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor, sier vinner av Åse Hiorth Lerviks pris. To av oppgavene som vant er om behandling av vaginalinfeksjoner uten antibiotika.
Podkast
Har vi et likestillingsproblem i lokalpolitikken? Tidsskrift for kjønnsforskning ser nærmere kvinneandelen i kommunestyrene. Hør opptak fra lanseringen.
Gutter har et større aktivitetsbehov som ikke matcher skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering. Derfor vil jentene ofte komme bedre ut enn guttene, mener forsker.
Leder
Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.
– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.
Kvinnelege og mannlege lokalpolitikarar er delte i synet på kven dei har størst ansvar for å representere. Men begge kjønn har like stor kjensle av å påverke, viser ny studie.
Flere runder med midlertidige stillinger og en evig jakt på eksellense og finansiering kan også være til hinder for likestilling i akademia, viser forskning ved Universitetet i Oslo.
Kronikk
E-helsetjenester gir store muligheter for ny kunnskap. Men når oppfølging av helsen vår flyttes hjem, risikerer vi at kvinner står igjen med ansvaret, skriver forsker Hege Andreassen i denne kronikken.
Kva du finn når du googlar, avheng av kven som har utvikla algoritmane. Amerikansk forskar fryktar ei forsterking av sexisme og rasisme, viss ikkje IT-bransjen arbeider for mangfald.
Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.
Kronikk
Omsorgstilbudet for kvinner som velger å avbryte svangerskapet er blitt en salderingspost i Norge. Forskning på kvinners opplevelser og behov må prioriteres høyere, skriver Eva Sommerseth.
Med si forsking på tryggleik for alle, har Volvo eit tydeleg kjønnsperspektiv på industriell innovasjon. Det er dei førebels nokså åleine om.
Kvinnelige bønder gjør ikke mindre husarbeid selv om de har melkerobot på gården. Melkeroboten har endret gårdsdriften, men den har ikke endret kjønnsrollene, viser ny rapport.
Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.
Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.
Kronikk
Kvinner får tildelt flest hjelpemidler for tilpassing av hjemmet. Menn får flest motoriserte og elektriske hjelpemidler eller hjelpemidler som skal bidra til økt mosjon og trening, skriver Annette Solberg.
KRONIKK
Det er ikke enkelt å finne kloke svar på Google-søk som «for tynne lepper» eller «ikke store nok muskler». Unge kvinner og menn fortjener å møte leger som har forskningsbasert kunnskap om deres problemer, skriver lege Kaveh Rashidi.
Leder
Ja, det er flest kvinner som forsker på kjønn og likestilling. Det samsvarer med mønsteret i resten av akademia: Flertall kvinner i humaniora og samfunnsvitenskap, flertall menn i teknologi og realfag. Et kjønnsdelt akademia går på bekostning av samfunnets behov for kunnskap, skriver Linda Marie Rustad.
– Vår underbevissthet formes av reklamers sexistiske budskap. Det offentlige byrommet i et av verdens mest likestilte land er ikke designet for kvinner, ifølge samfunnsgeograf Emma Arnold.
Litt fleire kvinner enn menn meiner det er greitt å vere heime frå jobb sjølv om ein eigentleg er frisk nok til å jobbe. Kan det forklare kjønnsforskjellen i sjukefråværet?
Kronikk
Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.
Foreldre prioriterer guttene når de skal betale for idrettsaktiviteter. Forskere etterlyser flere lavterskeltilbud og tiltak som kan møte ulike kulturelle og økonomiske behov.
KRONIKK
Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby.
At EU påvirker norsk likestillingspolitikk er stort sett et gode. Men en individorientert politikk setter den sosialdemokratiske tilnærmingen under press, mener forskere.
Rykter om at Hjernevask tok knekken på norsk kjønnsforskning lever i beste velgående i antifeministiske miljøer internasjonalt. – Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, sier Harald Eia.
Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.
At fordommar og stereotypiar eksisterer i arbeidslivet, har blitt ein diskusjon både i og utanfor akademia. Fører denne diskusjonen til eit individfokus som skuggar for strukturar som hindrar likestilling?
Ingen av mødrene i studien til Monica Bjerklund ønskte å kalle donorane for far til sine barn. Dette må barnehagane vere oppmerksame på, seier Monica Bjerklund ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.
Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.
Unge menn endrer atferd i trafikken etter ulykker selv om de fortsatt eksprimenterer med kjøring, sier forsker Rannveig Svendby. Hun mener man må inkludere perspektivene deres på tross av at de blir ansett som problemsjåfører.
Podkast
Statsministeren oppfordrer til at vi skal føde flere barn, samtidig lever mange alene. Hvordan finner menn og kvinner kjærligheten, og hvilken rolle spiller kjønn på kjærlighetsmarkedet?
Selv om ledere er positivt innstilt til likestilling og familietilpasninger for ansatte av begge kjønn, bidrar de ofte til strukturell ulikestilling i praksis, ifølge Tanja Nordberg. Hun har intervjuet ledere i politiet og advokatbransjen.
Først på 1990-talet begynte forskarar for fullt å inkludere begge kjønn i helseforsking. Likevel har eit mindretal sett direkte på kjønnsforskjellane. Sara Magelssen Vambheim har funne kjønnsforskjellar i si avhandling om smerte.
Dagens abortlov ble sakte kjempet frem i løpet av 1900-tallet og har vært lik i 40 år. Debatter om kvinners rett til selvbestemmelse er et spørsmål om tillit til deres moral, mener forskere.
Kronikk
Skal man generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, er det ikke nok å fokusere spesielt på kvinnenes situasjon, skriver Ragnar Kristoffersen.
Portrett
Den danske professoren tar faglige uenigheter på strak arm og trives med motsetninger. Det forskningspolitiske klimaet i Danmark gjorde likevel at hun valgte Sverige som arbeidssted.
Ny rapport viser at dobbelt så mange LHBT-personer er utsatt for diskriminering og eksludering som befolkningen for øvrig. Sannsynligheten for å være utsatt øker enda mer blant dem med minoritetskjennetegn.