Kvinnene inntar næringslivet

Kvinnene inntar næringslivet

Den norske kvoteringsloven som påla en kvinneandel på minst 40 prosent i ASA-selskapenes styrer vekket både begeistring og harme. Nå kopieres den i en rekke europeiske land.

Mer om Kvotering
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

– Kvoteringsloven var superradikal da den kom! Den kunne blitt en parentes, men skapte i stedet fete overskrifter i The Times og Der Spiegel. Kvotering i næringslivet ble plutselig en av de heteste politiske debattene i Europa. Nå er lignende lover som den norske vedtatt i Spania, Island, Frankrike, Belgia, Nederland og Italia. Ryktene sier at Merkel er for kvotering i Tyskland mens Cameron sliter med å bestemme seg i Storbritannia, forteller sosiolog og forsker Mari Teigen entusiastisk.

Sammen med forskerkollegaer har Teigen analysert konsekvensene etter den kontroversielle kvoteringsloven i paraplyprosjektet Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer – Demokrati og inklusjon ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Prosjektet som har pågått siden 2008 er nå avsluttet, og forskerne la nylig frem funnene sine på en sluttkonferanse på Litteraturhuset i Oslo.

Kvoteringsmotstandere

Sosiolog og historiker Vibeke Heidenreich har vært tilknyttet prosjektet på ISF som stipendiat. I sitt doktorgradsprosjekt har hun blant annet intervjuet 18 kvinner om deres vei inn i ASA-selskapenes styrer. Hun forteller at mange av dem var sterke motstandere av kvotering før loven trådte i kraft.


Vibeke Heidenreich. (Foto: Rannveig Svendby)

– Kvinnene jeg snakket med var opptatt av at menn og kvinner skulle behandles likt, og de opplevde at den frie konkurransen i næringslivet fungerte godt. De mente at den lave kvinneandelen kunne skyldes at kvinner hadde en annen kompetanse enn den som var nødvendig for å få styreverv, sier Heidenreich.

Denne oppfatningen er utbredt hos motstandere av loven generelt. En av de viktigste innsigelsene mot reformen var nettopp at den ville tvinge ASA-selskapene til å gå ned på kompetansekravet til styremedlemmene hvis de skulle klare å rekruttere høy nok kvinneandel. Nå som målet om 40 prosent kvinner i styrene er nådd er det lite som tyder på at dette har skjedd.

Høy kompetanse

ISF har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at de nye kvinnelige styremedlemmene er like kompetente som menn. Samtidig er kvinnene i gjennomsnitt noe yngre og høyere utdannet enn mennene. De fleste styremedlemmene, både menn og kvinner, er økonomer, jurister og sivilingeniører med ledererfaring. Undersøkelsen viser videre at kvinnene oppfattes som kvalifiserte til styrevervet av de øvrige styremedlemmene.

– Mange trodde ASA-selskapene ville hente inn kvinner med familiær tilknytning til selskapene for å nå kravet, men det viser seg at kvinnene som har blitt rekruttert til styrene er uavhengige i høyere grad enn menn. Det er med andre ord flere menn enn kvinner som har familiær tilknytning til selskapet der de sitter i styret, forteller Heidenreich.

Ble kvoteringstilhengere

I løpet av reformen skiftet flere av informantene til Heidenreich standpunkt og ble kvoteringstilhengere.

– Etterhvert som tiden gikk fikk kvinnene bekreftelse på at deres bakgrunn og kompetanse var god nok til å oppnå styreverv. Da begynte de å stille spørsmål ved hvorfor de ikke hadde blitt vurdert som bra nok tidligere, forteller forskeren, og legger til at arbeidet i styrene ser ut til å ha fungert bra i overgangsfasen.

– Da loven kom ble mange kvinner motivert til å snakke med sine nærmeste sjefer om sine egne ambisjoner. Det oppsto en situasjon der mannlige overordnede fungerte som mentorer og døråpnere i langt høyere grad enn tidligere. Dessuten gjorde nok reformen at en del menn fikk drahjelp til å foreslå kvinnelige kollegaer inn i styrer der det kanskje ikke hadde vært så lett for dem å gjøre det tidligere, sier Heidenreich.

Kvinnelige styregrossister

– Det var mange talentfulle kvinner som sto klare til å rykke inn da kvoteringsordningen ble innført. Men det behøver ikke å være kvinneforakt som er grunnen til at de ikke kom til før. Styremedlemmer har stort sett blitt rekruttert gjennom «old-boys-nettverk», og slike kanaler forandrer seg meget langsomt, sier professor i sosiologi Fredrik Engelstad. Han mener at slike tradisjoner blant menn har ført til en indirekte kvinnediskriminering i næringslivet.


Trond Løyning. (Foto: Rannveig Svendby)

Sosiolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold Trond Løyning konkluderer med at loven har gitt kvinner tilgang til makt og posisjoner i nettverk. Blant ASA-styremedlemmene har kvinner i gjennomsnitt flere verv enn menn, og blant de med aller flest verv er det et flertall kvinner. Kvinner har dermed et større nettverk og tilsvarende mer innflytelse enn menn i ASA-styrenettverket.

Dermed har loven på den ene siden lyktes i å bryte opp gamle maktkonstellasjoner ved å få inn kvinner i styrene. På den andre siden er posisjonene innad i styrene fortsatt fordelt etter et tradisjonelt kjønnsrollemønster; styrelederne er stort sett menn. I tillegg har det skjedd en utilsiktet maktkonsentrasjon ettersom noen få kvinner har benyttet anledningen til å påta seg svært mange verv.

– Det er en hypotese at tendensen med få kvinner i mange verv kom av tidspresset og tilpasningsproblemene rett etter lovendringen, og at dette ville jevne seg ut over tid. Mine funn viser det motsatte; tendensen har holdt seg og forsterket seg, sier Løyning.

Stabil lønnsomhet 

Forskningsprosjektet ved ISF konkluderer entydig med at det ikke har påvirket ASA-selskapenes lønnsomhet verken i den ene eller andre retningen at kvinner ble kvotert inn i styrene. Dette står i motsetning til resultatene i en mye omtalt studie av norske ASA-selskaper som et utført i samme periode ved Universitetet i Michigan. Ifølge de to forskerne Ahern og Dittmar har kvoteringen ført til dårligere økonomi for børsnoterte ASA-selskaper som måtte gjøre store utskiftninger i styret på grunn av loven, sett i forhold til styrer som ble lite berørt.

Samfunnsøkonom og forskningsleder Pål Schøne understreker at det generelt er vanskelig å måle effekten den økte kvinneandelen i ASA-styrene har hatt på lønnsomheten; særlig fordi loven bare har vært operativ en kort periode. Han tilskriver forskjellen i studienes resultater til ulike utvalg, metoder og innfallsvinkler. Eksempelvis har Ahern og Dittmar brukt Oslo Børs der ISF har brukt Brønnøysundregisteret.

– Det finnes ingen fasit på dette, men vi er noe kritiske til en del av valgene Ahern og Dittmar har tatt i sin studie, sier Schøne.

Mindre tvang

Kvinneandelen på ledernivå ville neppe vært så høy som den tross alt er i dagens Norge dersom det ikke hadde vært for kvotering i arbeidslivet. Samtidig er det fortsatt nesten bare menn som ansettes i næringslivets toppstillinger. Mari Teigen mener at endringene går for sakte; at det ikke holder å bruke kvotering som et enkeltstående virkemiddel.

– Det blir for smalt og avgrenset dersom kvotering ikke kobles opp mot en større innsats for likestilling. Loven traff et problem og løste det i ASA-selskapenes styrer. Men fører slike virkemidler til mer enn å rette på kjønnssammensetningen akkurat der loven virker? I fremtiden bør det etableres mye tettere relasjoner og dialog mellom myndigheter og næringsliv, og forholdet bør ikke bare være tuftet på trusler, sier Teigen.

Ambisjoner på hylla

Det ser ut til å være et stykke igjen å gå før kvinners inntreden møtes med selvfølgelig velvilje i det private næringslivet. Eksempelvis lå kvinneandelen i både AS og ASA på rundt fem prosent da debatten om tvungen kvotering til styrer gikk i gang. Frem til 2005 økte kvinneandelen kraftig i begge selskapsformene. Denne utviklingen stoppet brått i AS-selskapene med en gang det ble klart at det var ASA som ble målskiven for kvoteringsreformen.

– Hva slags signal sender dette til jenter som går på handelshøyskolen eller studerer juss? Til jenter som vil satse på en karrierer i det private næringslivet? Det virker rett og slett som om AS-selskapene har lagt likestillingsambisjonen på hylla, sier Teigen.