– Fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg er bare en av mange kvinner som fortjener en plass i Teknisk museums industriutstillinger, sier konservator Tone Rasch.

Nye kjønnsroller og vektlegging av akademisk kunnskap har endret synet på arbeidermannens posisjon i samfunnet, skriver Jørn Ljunggren.

Hausten 2017 var store delar av mediebiletet dominert av emneknaggen #metoo. Men korleis blir seksuell trakassering handtert på innsida av medieredaksjonane?

Professor Hilde G. Corneliussen mener det slett ikke er et paradoks at kvinner i Norge ikke velger IKT-fag, men at de som burde støttet dem ikke har stilt opp.

Innvandrerkvinner ønsker å jobbe, men flere faktorer påvirker når det skjer. Det viser en fersk kunnskapsoppsummering.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.

Kvinnelige bønder gjør ikke mindre husarbeid selv om de har melkerobot på gården. Melkeroboten har endret gårdsdriften, men den har ikke endret kjønnsrollene, viser ny rapport.

Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.

Litt fleire kvinner enn menn meiner det er greitt å vere heime frå jobb sjølv om ein eigentleg er frisk nok til å jobbe. Kan det forklare kjønnsforskjellen i sjukefråværet?

Selv om ledere er positivt innstilt til likestilling og familietilpasninger for ansatte av begge kjønn, bidrar de ofte til strukturell ulikestilling i praksis, ifølge Tanja Nordberg. Hun har intervjuet ledere i politiet og advokatbransjen.