Kvinner jobber i snitt ett år mindre enn menn

Kvinner jobber i snitt ett år mindre enn menn for hvert tiende år, noe som skyldes at kvinner oftere er sykemeldt og uføretrygdet. Det er viktig å ta høyde naturlige omstendigheter, og undersøke hvordan det påvirker kvinners arbeidsdeltakelse, mener Suzanne Merkus, forsker i arbeidspsykologi og -fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). 

– Cirka 30 prosent av kvinner i overgangsalderen får plager. Hva gjør det med deltakelsen deres i arbeidslivet? Og kan man snakke om overgangsalder med arbeidsgiveren sin, spør hun.

Kvinnedominerte yrker mest utsatt

Merkus er hovedforfatter av en artikkel som belyser kjønns- og utdanningsforskjeller i arbeidsrelatert fravær, ved for eksempel langtidssykemeldinger og uførepensjon. Hun mener man må få fram at typiske kvinnedominerte yrker ofte preges av forhold som svekker arbeidstakernes helse. 

– Dette kan komme av at ansatte i typiske kvinnedominerte yrker, som sykepleiere eller barnehageansatte, blant annet er utsatt for tunge løft og emosjonelt arbeid, utdyper hun.

– Men det handler også om at kvinner generelt går gjennom livsfaser som ofte kan være belastende både fysisk og psykisk.

Merkus mener vi må synliggjøre hvordan slike faser, som for eksempel overgangsalderen, påvirker kvinners yrkesdeltakelse. I tillegg må arbeidsgiverne få mer kompetanse på området.

– Det er for lite oppmerksomhet om kvinners overgangsalder ved norske arbeidsplasser. I Norge, hvor likestilling egentlig er et «hot topic», er dette likevel et underkommunisert tema. 

Sykefravær i et livsløpsperspektiv

Studien til Merkur og kolleger har vist at enkelte tiltak, hvor hensikten er å få folk til å stå lengere i arbeid, også kan ha motsatt effekt. 

– I Sverige innførte de en reform der uførepensjonen ble redusert. Politikerne forventet det skulle medføre at flere ville stå lengere i jobb. Resultatet ble at flere heller valgte, eller var nødt til, å pensjonere seg tidligere.

Eksempelet fra Sverige viser at om man ønsker å øke arbeidsdeltakelsen, er det viktig å ikke bare se på enkelte former for frafall, mener Merkus. 

– Det kan hjelpe å tilrettelegge for arbeidstakerne ut ifra livsfasen de er i. 

– I det siste har det blitt rettet en del oppmerksomhet mot det høye sykefraværet her i landet. Om man ønsker tiltak for å redusere sykefraværet, må man også vektlegge å få folk tilbake i arbeid, sier hun. 

 – Arbeidslivet er komplekst og det må vi ta høyde for når vi evaluerer tiltak. 

I løpet av et langt yrkesaktivt liv, er det også naturlig at visse perioder i det individuelle livet er preget av sykefravær, påpeker Merkus.

– For eksempel på grunn av forbigående sykdom, eller lengre perioder med utbrenthet, sier hun.

– Når man ser på fravær i yrkeslivet i et livsløpsperspektiv, ser man hva som er vanlig, og hva man faktisk trenger å gjøre noe med. Om vi begynner å skvise sykefraværsordninger, kan det bety at noe annet øker; uførepensjon, tidlig pensjon, eller at folk fullstendig slutter å jobbe.

Hvordan kan arbeidsgiver legge til rette?

Så hvordan kan arbeidsgivere tilrettelegge bedre for kvinner og personer i utsatte yrker for å redusere helserelatert fravær og øke deltakelsen i arbeidslivet? 

– Det kan hjelpe å tilrettelegge for arbeidstakerne ut ifra livsfasen de er i. Det er nok heller ikke alle bedrifter som er klar over hvor viktig det er med et godt arbeidsmiljø. Mange tenker kanskje det bare er å finne en vikar, om noen blir sykemeldte, sier hun.

Et av de viktigste tiltakene som kan forebygge sykefravær eller tidlig uførepensjon, er å sørge for et godt arbeidsmiljø for unge arbeidstakere. Det kan bidra til at de ønsker å stå lenger i jobb som eldre, mener Merkus. 

– I kvinnedominerte yrker blir kvinner i alle aldre utsatt for arbeidsoppgaver som er fysisk og psykisk belastende gjennom hele karrieren, sier hun. 

– Dette er annerledes i mannsdominerte yrker, der de yngre ofte tar på seg de mer fysisk belastende arbeidsoppgavene. 

Vet selv best hva som virker

Forskeren er sikker på at arbeidstakere selv vet best hvilke tiltak som funker. Men hun trekker frem debriefing som ett eksempel, altså å bearbeide dramatiske hendelsesforløp gjennom samtaler etter at de har inntruffet.

– Å debriefe er et enkelt og viktig tiltak for dem som jobber med psykososiale forhold. Når det gjelder de fysisk belastende oppgavene, burde man sette inn riktige hjelpemidler som kan avlaste kroppen.

– Vi vet generelt lite om hvilke vurderinger kvinner tar når de pensjonerer seg tidlig på grunn av sykdom.

Merkus forteller om enkle forskningsbaserte tiltak arbeidsgivere kan prøve for å bedre arbeidsmiljøet. Ett som ble utført i barnehager i Trondheim, og et annet som skulle se på renholderes arbeidsmiljø.

– I barnehagene ønsket de å gjøre barna mer selvstendige, for å se om det reduserte den fysiske belastningen for de ansatte, forteller hun.

– Det andre prosjektet gikk ut på at renholdere sprayet i kluten før de vasket, i stedet for å spraye direkte på objektene. Renholderne fikk blant annet mindre plager i lungene.

Politiske tiltak må til

Merkus ønsker generelt at politikerne blir mer oppmerksomme på kvinners arbeidshelse. 

– Vi må jobbe mot en felles forståelse for at kjønnene er ulike, og hvordan vi kan tilrettelegge arbeidslivet for det. Vi kan fortsatt gjøre det samme arbeidet, selv om vi er ulike. 

Kvinnearbeidshelseutvalget ble opprettet 8. mars 2024, og skal foreslå tiltak for å bedre kvinners arbeidshelse. 1. april 2025 kommer utredningen. 

– Det er viktig at vi fokuserer på biologiske forskjeller, men også på at kvinnedominerte yrker er mer utsatt for negative arbeidsmiljøfaktorer, som fører til frafall og uførhet, sier Merkus. 

– Vi vet generelt lite om hvilke vurderinger kvinner tar når de pensjonerer seg tidlig på grunn av sykdom, Vi trenger altså mer kunnskap om hvilke faktorer som avgjør om kvinner ønsker å fortsette i jobb. 

– Overgangsalder kan gi alvorlige helseplager

Førsteamanuensis Inger Haukenes ved Universitetet i Bergen leder forskningsprosjektet KLAR - Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv. Formålet med prosjektet er blant annet å se på om overgangsalderen kan være årsaken til at kvinners sykefravær og uførepensjon øker fra slutten av 40-årene og inn i 60-årene. Og om kvinner velger tidlig pensjon som en vei ut av yrkeslivet. 

– Merkus’ forskningsartikkel demonstrerer at det er ulike årsaker til at kvinner er mer borte fra jobb enn menn i ulike livsfaser. Det er viktig informasjon, spesielt for arbeidsgivere som sitter med nøkkelen til tilrettelegging. 

For Haukenes er kanskje det mest interessante funnet at den største kjønnsforskjellen i fravær finner sted i 50-årene, og at uføretrygd er årsaken. Forskeren mener det kan ha sammenheng med at kvinner går gjennom overgangsalderen i løpet av disse årene.

– Overgangsalderen kan gi mange alvorlige helseplager, som går ut over kvinners evne til å delta i arbeidslivet, sier hun.

– Tidligere studier av kjønnsforskjeller i sykefravær har ikke vurdert overgangsalderen som en mulig årsak. Forskning utenfor Norge og offentlige debatter har etter hvert brakt temaet på banen, og det er bra. 

Fortsatt kunnskapshull

Resultatene fra KLAR-prosjektet vil komme gradvis fra høsten 2025 og utover mot 2027. 

– Vi vet fra studier i Storbritannia at overgangsalderen sannsynligvis påvirker kvinners arbeidsdeltakelse, men det er fremdeles kunnskapshull på dette feltet, sier Haukenes. 

Forskeren mener arbeidsgivere bør ha kunnskap om overgangsalderen. Dermed kan de møte kvinner med helseplager i denne fasen av livet på en informert måte, og åpne for individuell tilrettelegging. 

– En arbeidsgiver med en god relasjon til sine medarbeidere kan oppfordre til samtaler der helseplager og tilrettelegging kan bringes på banen før sykemelding blir eneste alternativ, sier hun. 

– I en del tilfeller kan «leder før lege» bidra til at arbeidsgiveren kan skreddersy gode tiltak for å unngå fravær og frafall fra arbeidslivet.