– Vi trenger skeive fortellinger

– Vi trenger skeive fortellinger

– Jeg er overrasket over at komme-ut-fortellingene fortsatt er så viktige, og at det oppleves så stressende og vanskelig også for unge i dag, sier forsker.
Mer om LHBTI
– Mange kamper gjenstår for skeive og vi trenger å organisere oss under en felles paraply. Det betyr at det også kan være verdifullt å sette ord på de felles fortellingene, sier Elisabeth Stubberud.

Hvordan forteller skeive i Norge i dag om livene sine? Har skeive livsfortellinger noen fellestrekk, og i så fall hvilke?

Dette har Elisabeth Stubberud, førsteamanuensis ved NTNU og kolleger nylig skrevet om i tidsskriftet Lambda Nordica.

Føler seg annerledes

– Materialet er basert på åpne livshistoriespørsmål der deltakerne ble bedt om å fortelle om seg selv og livet sitt som skeive, forteller Stubberud.


– Fortellingene om å føle seg annerledes handlet ofte om ikke å passe inn i kjønnsnormer og normer for seksualitet, sier Elisabeth Stubberud. Foto: NTNU

Artikkelen bygger på nærmere 100 intervjuer med skeive personer fra de siste fem til ti årene.

– Vi gikk gjennom sammendrag av alle intervjuene og diskuterte hvilke temaer som gjentok seg og skilte seg ut som viktige.

En del fortellinger dukket opp ofte, eller i alle intervjuene. For eksempel erfaringer med å føle seg annerledes, utforsking av egen seksualitet, relasjonen til venner og familie og fortellinger om å komme ut som skeiv, forteller Stubberud.

– Fortellingene om å føle seg annerledes handlet ofte om ikke å passe inn i kjønnsnormer og normer for seksualitet, sier hun.

– Som å få korreks for ikke å være guttete elle jentete nok. Mange fortalte også om at de ble mobbet fordi de skilte seg ut. Vi vet fra før at skeive er overrepresentert blant mobbeofre.

Les også: Skeive flyktninger i Norge er spesielt utsatt for vold

Viktige hendelser

Studien tar utgangspunkt i levde erfaringer og hendelser som tar stor plass i fortellingene. Her har forskerne brukt begrepet «Critical Moments» eller viktige hendelser.

– Begrepet viser til hendelser fortellingene kretser rundt og som er definerende for historien som blir fortalt, sier hun.

Alle skeive har en komme-ut-fortelling, og samtlige av deltakerne i studien husker den første gangen de kom ut som skeiv.

– Opplevelser som enten er positive eller negative, og som fortsetter å være viktige og preger møter med andre videre i livet.

Men selv om fortellingene handlet om det samme temaet hadde de ulik form for de forskjellige deltakerne, understreker Stubberud.

– Det å komme ut for sine nærmeste kunne for eksempel være en positiv opplevelse for noen, mens den for andre var negativ.

Komme-ut-fortellinger

Hvordan de ble møtt av sine nærmeste da de kom ut som skeive er et eksempel på en erfaring som preger skeive videre i livet, ifølge Stubberud.

– Denne hendelsen fortsetter å repetere seg fordi det å komme ut som skeiv er en hendelse som skjer om og om igjen, i møte med nye mennesker og i nye sammenhenger, sier hun.

– Alle skeive har en komme-ut-fortelling, og samtlige av deltakerne i studien husker den første gangen de kom ut som skeiv.

Erfaringene med å komme ut er viktige på tvers av alder og sosial kontekst, forteller Stubberud.

– Jeg er litt overrasket over at komme-ut-fortellingene fortsatt er så viktige, at de fortsatt oppleves som stressende og vanskelige også for unge i dag.

Knyttet til identitet og selvforståelse

Janneke van der Ros, kjønnsforsker og førsteamanuensis emeritus ved Høgskolen i Innlandet, mener det er viktig å forske på skeives livsfortellinger.


– Å komme ut som skeiv vil for mange innebære en frykt for avvisning og manglende aksept fra familie, venner og samfunnet, sier Janneke van der Ros. Foto: Gro Vasbotten

– Vi må forske på skeive livsfortellinger og -erfaringer for å gi myndighetene de redskapene de trenger for å bedre skeives situasjon. Slik kan staten bidra til likestilling, likebehandling og et bedre helsetilbud til skeive.

Van der Ros mener skeives livsfortellinger rommer erfaringer som skiller seg fra heterofiles, for eksempel i det å føle seg grunnleggende annerledes.

– Å komme ut som skeiv vil for mange innebære en frykt for avvisning og manglende aksept fra familie, venner og samfunnet, utdyper hun.

– For skeive vil det å være annerledes derfor innebære en usikkerhet knyttet til hvordan omgivelsene vil reagere. En usikkerhet personer med funksjonsnedsettelser og annen etnisk bakgrunn også ofte erfarer.

Selv om alle mennesker kan oppleve å føle seg annerledes vil det ikke være like grunnleggende, mener van der Ros.

– For skeive og transpersoner vil det være knyttet til identitet og selvforståelse, sier hun.

– Man kan ikke se bort fra at man er skeiv. Man kan prøve, som jo mange også gjør. Men det vil innebære at man fornekter seg selv, og lurer omgivelsene. Før eller siden vil det sprekke, eller gjøre at man blir syk.

Mange skeive får de samme spørsmålene, ifølge van der Ros.

– Alle blir spurt om når de oppdaget at de var homo. Ingen heterofile får det spørsmålet. Jeg har prøvd og de blir bare overrasket og vet ikke hva de skal svare.

Les også: Janneke van der Ros: Feministen som forsker for forandring

Slektskap og familie

Et annet tema som gikk igjen i fortellingene som Elisabeth Stubberud har forsket på, var refleksjoner rundt slektskap og familie.

– Vi fant at refleksjoner rundt forholdet til venner og familie ofte var knyttet til opplevelsen av å være vanlig eller uvanlig, utdyper hun.

– For eksempel fortalte et homofilt par om hvordan de mest av alt ønsket å være en A4-familie. Og det var de også; med rekkehus, to barn, bil og hund. Samtidig som det at de var to menn gjorde at de i møte med omgivelsene stadig ble minnet om at de skilte seg ut.

Det er fortsatt vanskelig for mange unge skeive å utforske seksualiteten sin innenfor trygge rammer.

– Noen av de temaene dere har kommet frem til er vel fellesmenneskelige erfaringer som ikke bare rammer skeive?

– Ja, absolutt. Og jeg skulle gjerne gått enda mer i dybden på hva som er spesielt for skeive. Men det å bryte normer for kjønn og seksualiteter er for eksempel annerledes enn å bryte funksjonsnormer.

Flere av deltakerne i studien har andre minoritetserfaringer i tillegg til å være skeive.

– Vi har blant annet intervjuet skeive med funksjonsnedsettelser som sa at det å være skeiv bare var en parentes i livet. De virkelige utfordringene lå i å ha nedsatt funksjonsevne, sier Stubberud.  

– Det samme gjaldt skeive med annen etnisk bakgrunn som opplevde rasisme som det vanskeligste.

Utrygt å utforske egen seksualitet

Stubberud skulle også gjerne forsket mer på seksuell risikoatferd.

– Det er viktig for alle mennesker å utforske sin egen seksualitet; finne ut hva man ønsker og hvem man vil ha, sier hun.

– Men det er fortsatt vanskelig for mange unge skeive å utforske seksualiteten sin innenfor trygge rammer. Kanskje må man dra til en annen by eller søke etter partnere på nettet. Da blir risikoen for dårlige erfaringer relativt høy.

Seksuell utforsking kan nok være utrygt uansett hvem du er, men for skeive står det mye på spill knyttet til identitet i de seksuelle møtene, forklarer Stubberud.

– For eksempel fortalte en ung mann, homofil, om at han la ut profilen sin på et datingnettsted. Det gjorde at han traff menn uten å være sikker på at disse møtene var bra for ham, samtidig som han opplevde at han trengte erfaringene for å utforske identiteten sin, utdyper hun.

– Samtidig er det viktig å få frem at seksualitet kun er ett aspekt ved livene til folk. Vi er jo alle mye mer enn seksualiteten eller kjønnsidentiteten vår.

Les også: Framleis ikkje greit å vere feminin mann

Ubehagelige spørsmål

Deltakerne i studien ble rekruttert gjennom nettverk, åpne annonser, interesseorganisasjoner og ved hjelp av snøballmetoden.

– Vi var opptatt bredde i utvalget både når det gjelder geografi, by og land, kjønn, alder, sosial klasse og etnisitet.

Mange kamper gjenstår for skeive og vi trenger å organisere oss under en felles paraply. 

Stubberud forteller at forskningen står i et spenn mellom levekårsforskning og skeiv teori.

– Vi tar utgangspunkt i kjønn og seksualitet som praksis, og ikke som noe som har en forhåndsdefinert betydning. Det innebærer at vi undersøker fortellingene folk deler med oss om hvordan de gjør kjønn og seksualitet.

Forfatterne har spurt folk hvordan de definerer seg, men i noen av intervjuene føltes dette spørsmålet ugreit, ifølge Stubberud.  

– En del skeive har et ambivalent forhold til ord og begreper og ønsker nettopp å slippe unna denne formen for kategorisering. Samtidig trenger vi noen ord og begreper som samler oss, forklarer hun.

– Mange kamper gjenstår for skeive og vi trenger å organisere oss under en felles paraply. Og jeg tror det betyr at det også kan være verdifullt å sette ord på de felles fortellingene. Så da må jeg som forsker tåle å stå i dette ubehaget, selv om vi ved å navngi på den måten vi gjør i artikkelen, risikerer å essensialisere noen bestemte skeive erfaringer.