– Menn sier ofte «jeg elsker deg» tidligere enn kvinner i heteroseksuelle forhold, og dette ser vi på tvers av kulturer, sier professor i psykologi ved NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair.
Han er en av bidragsyterne til The Oxford Handbook of Evolutionary Psychology and Romantic Relationships, hvor han har skrevet et kapittel om vedlikehold av forhold og «seksuell konflikt» sett fra et evolusjonspsykologisk ståsted.
Kennair understreker at seksuell konflikt ikke handler om krangling i et forhold, men hvordan menn og kvinner tilpasser seg hverandre og sine omgivelser gjennom seksuell seleksjon over evolusjonær tid.
– Gjennom evolusjonens gang har kvinner og menn samarbeidet tett om den betydelige oppgaven det er å oppdra barn. Og menn og kvinner er nok psykologisk likere enn man ofte har antatt. Likevel eksisterer det visse ulikheter, som kan forklares med et evolusjonært psykologisk «våpenkappløp» mellom kjønnene.
Kennair forteller at i et parforhold sier mannen «jeg elsker deg» tidligere, fordi kvinnen – som i et evolusjonært perspektiv verdsetter forpliktelse høyere enn mannen – ønsker bekreftelsen.
– Det betyr ikke nødvendigvis at mannen mener det han sier. Det kan være en strategi for å lokke kvinnen til å ha sex, eller tilløpet til pardannelse.
Evolusjonspsykologi
Med andre ord har menn og kvinner utviklet ulike «optimale løsninger» gjennom evolusjonen, mener evolusjonsspykologen.
Evolusjonspsykologi er en gren av psykologien.
– Den undersøker hvordan menneskelig atferd og kognisjon formes av prinsippene for naturlig utvalg og evolusjon, sier Kennair.
– Så evolusjonspsykologer bruker historien for å forstå menneskeartens psykologiske utvikling?
– Vi bruker delvis historien, men hovedsakelig bygger vi på evolusjonsteori for å forutsi menneskelig atferd i nåtiden. Når vi observerer fenomenene, undersøker vi dem også tverrkulturelt for å se om mønstre er universelle.
Tverrkulturelt fenomen?
– Hvordan kan vi vite at det du omtaler som «tverrkulturelle fenomener» faktisk er et resultat av menneskelig evolusjon?
– Det er umulig å trekke definitive konklusjoner om dette, og det er også feil å anta at det er det som er formålet. Altså å beskrive evolusjonen til arten. Vi bruker teorien til å generere originale, testbare hypoteser. Det er først når teorien bidrar til dette at den er relevant vitenskapelig, sier Kennair.
Han nevner «mannlig heterofil seksuell sjalusi» som et eksempel på en tilpasning man ikke kunne lært seg gjennom noen annen prosess:
– Det finnes mye forskning som viser en sterk tendens til seksuell sjalusi blant heteroseksuelle menn. Denne tendensen er grundig dokumentert, også i verdenslitteraturen. Bare se på Shakespeare, sier Kennair.
I mer likestilte land vil kvinnenes preferanser komme sterkere til uttrykk.
Et annet eksempel han løfter frem er partnerpreferanser.
– David Buss utførte en studie på dette i 1989–1990, mens en nyere studie fra 2021 inkluderte 45 land. I begge studiene observerte man at intelligens, godhet, og helse er kvaliteter alle verdsetter. Kvinner legger imidlertid mer vekt på partnerens inntjeningsevne og status enn det menn gjør. Menn har derimot en tendens til å foretrekke yngre partnere.
– Her er det sannsynlig – men ikke sikkert – at det er et resultat av evolusjonen.
Likestilling påvirker partnerpreferanse
Det finnes riktignok noe kulturell variasjon, blant annet når det kommer til sjalusi, sier Kennair.
– Det har vært vanlig å tro at likestilling ville redusere disse forskjellene, men faktisk er det motsatt: Forskning har vist at norske menn er mer sjalu enn i mindre likestilte land.
Dette kan ifølge Kennair skyldes at norske menn, «de nye fedrene», investerer mer i sitt antatte avkom.
– Dermed kan tapet ved utroskap føles større, og mennene blir mer sjalu.
Aldersforskjellen blant norske par er også relativt små.
– I mer likestilte land vil kvinnenes preferanser komme sterkere til uttrykk, forklarer Kennair.
Kvinnen setter premissene i større grad
For å underbygge dette poenget, viser Kennair til studier på samleiefrekvens.
– Disse studiene viser at kvinner generelt har lavere sexlyst enn menn, med unntak av perioder som under eggløsning eller forelskelsesfasen. Dette ser man også dersom man sammenlikner menn og kvinners onaniatferd og hvor opptatt de er av orgasme.
I bokkapittelet om seksuell konflikt refererer Kennair til et forskningsprosjekt om menn og kvinner i heteroseksuelle parforhold. Deltakerne ble spurt om hvem i forholdet som tok initiativet sist de hadde sex.
– Flertallet svarte at det var kvinnen som tok initiativet. Er ikke det litt ironisk, ut fra teorien om at kvinner generelt har lavere sexlyst?
– Det var tilfellet etter at paret hadde vært sammen lenge. Og merk at det var sist de faktisk hadde sex. Det er rimelig å anta at seksuell aktivitet er mer sannsynlig når kvinnen tar initiativet, hvis det er slik at mannen oftere sier ja enn det hun gjør til slike tilnærmelser.
– Studiet fra Norge har vist at gjennomsnittlig sexfrekvens ligger nærmere kvinnens preferanser enn mannens. Menn ser ut til å inngå kompromisser oftere enn kvinner.
Sexlysten har en tendens til å falle utover i forholdet, sier Kennair.
Dette gjelder begge kjønn.
– Fra et evolusjonært perspektiv er forholdets viktigste hensikt at menn og kvinner skal reprodusere seg. Dette forklarer hvorfor lidenskapen, som inkluderer forelskelse og seksuell tiltrekning, er sterkest i begynnelsen av et forhold, sier Kennair.
– Når et par får barn, ser vi det mest markante fallet i seksuell interesse. Særlig hos kvinnen, som i større grad prioriterer oppfølging av barnet.
Sjalusi og utroskap
Investering i foreldreskap påvirker også sjalusi.
Kennair fremhever at selv om overdreven sjalusi kan være skadelig, tjener den også en vesentlig funksjon.
– Sjalusi er en forsvarsmekanisme for forholdet. I et evolusjonært perspektiv ønsker kvinner å bevare forholdet for sikkerhet, ressurser og mannens investering i barnet. Menn derimot, ønsker å forsikre seg om at barnet er deres eget.
Kennair viser til ordtaket «mama's baby, papa's maybe».
At mannen «ikke vet», gjør ifølge ham at heteroseksuelle menn ofte opplever mer seksuell sjalusi, mener Kennair.
– Men når det kommer til spørsmålet om hvem som er mest sjalu, viser studier at kvinner generelt uttrykker en høyere grad av sjalusi sammenlignet med menn.
Menn og kvinner oppfattet og reagerte på ulike former for utroskap.
Menn og kvinner har også ulike bekymringer, ifølge Kennair:
– Generelt kan det sies at menn hovedsakelig er bekymret for seksuell utroskap, mens kvinner er mer opptatt av den emosjonelle siden av utroskap.
Dette synes forskeren er særlig bemerkelsesverdig:
– Dynamikken skifter når vi ser på forskjellige seksuelle orienteringer.
– Menn med en høy grad av gynefili, det vil si en sterk tiltrekning til kvinner, skiller seg ofte ut ved en særlig bekymring for at barnet er deres eget. Denne bekymringen for genetisk farskap fører til at mennene fokuserer mer på det seksuelle aspektet av utroskap. Dette står i kontrast til mange seksuelle minoritetsforhold, hvor det emosjonelle aspektet ved sjalusi er mer dominerende.
Menn undervurderer emosjonelle overtramp
Utroskap er et komplekst tema, påpeker Kennair.
– Forståelsen av hva det innebærer kan variere sterkt mellom individer og kjønn.
Kennair forteller om en ny studie:
– Den viser at mange, uavhengig av kjønn, ikke føler seg like tilgitt som partneren deres hevder, spesielt i tilfeller av seksuell utroskap.
– Men interessant nok var det også forskjell på hvordan menn og kvinner oppfattet og reagerte på ulike former for utroskap, forteller Kennair.
Forskningen indikerer nemlig at menn har en tendens til å undervurdere alvoret i emosjonelle overtramp, sier han.
– Og kvinner da?
– Kvinner ser ut til å forstå det seksuelle aspektet også.
– Men det fascinerende er at kulturen vår ofte beskriver sjalusi fra et gynefilt, mannlig perspektiv, selv om dette ikke er representativt for den generelle befolkningen.
De fleste mennesker vektlegger det emosjonelle aspektet mest. I motsetning til det rent seksuelle, som vi ofte blir presentert for i filmverdenen og popkulturen generelt, reflekterer Kennair.
Brudd
Et brudd beskrives ofte som en definert hendelse, men i virkeligheten er det mer nyansert, sier Kennair.
– Selv om mange anser et brudd som den endelige avslutningen på forholdet, avslutter folk ofte ting gradvis. En viktig observasjon er at det ofte én som avslutter forholdet, mens den andre bærer kjærligheten videre, om enn i en mer ulykkelig form.
De fleste mennesker er monogame, eller seriemonogame. Det vil si at de går fra partner til partner.
Kennair viser til forskning som indikerer at kvinner oftere enn menn tar initiativ til brudd. Det er også observert at kvinner oftere etablerer seg i nye forhold før det forrige er fullstendig avsluttet.
– Dette kan være fordi kvinner generelt, som jeg nevnte tidligere, er mer investert i forholdet. Derfor har hun mer å tape ved et brudd, sier Kennair.
Han understreker at denne forskningen varierer basert på kulturelle normer i ulike land.
Biologi og kultur påvirker hverandre
Elsa Mari Almås, psykolog og professor i sexologi ved Universitetet i Agder, har arbeidet med kjønn, seksualitet og parforhold, både i forskning og parterapi.
Hun ser verdi i psykoevolusjonære perspektiver, men advarer mot å gi dem for mye vekt.
– Jeg foretrekker det biopsykososiale perspektivet fremfor evolusjonspsykologi, sier Almås
– Denne tilnærmingen tar hensyn til nervesystemet, hjernen, og kjønnsidentitet, og hvordan biologiske, psykologiske og sosiale faktorer påvirker hverandre gjensidig.
Kultur og farmakologi påvirker menneskelig biologi.
Almås er enig i at evolusjonen setter rammer for vår eksistens.
Men dette er ikke hele bildet:
– Mens evolusjonen gir visse rammer for vår eksistens, er jeg mest opptatt av vekst- og utviklingspotensialet vi har fra vi blir født til vi dør.
Eksempel: Østrogenbehandling
Almås mener at Kennair legger for stor vekt på hvordan forplantning og reproduksjon påvirker forholdet mellom menn og kvinner.
Dette synes hun er begrensende:
– Menneskelige relasjoner er viktigere, sier hun.
– Spesielt i dagens samfunn, hvor kultur og farmakologi påvirker menneskelig biologi.
Almås nevner østrogentilskudd etter overgangsalderen som et eksempel.
– Østrogentilskudd endrer biologiske forhold, kan forlenge livet og utfordrer dermed evolusjonære betingelser, ifølge henne.
Store kulturelle og historiske variasjoner
Almås er enig med Kennair i at kjønnsroller varierer mellom kulturer og samfunn.
Dette gjelder blant annet farskapsrollen, ifølge henne:
– Sik jeg ser det er dagens arvesystem sterkt påvirket av det industrielle samfunnet og privat eiendomsrett. Kvinner hadde ikke eiendomsrett tidligere og var avhengige av menn.
Det patriarkalske arvesystemet er en politisk og sosial ordning, understreker Almås.
I flere afrikanske kulturer er matrilineære relasjoner viktigere enn de patrilineære som vi har i vestlige samfunn.
Hun legger til at det finnes samfunn som ikke er organisert på denne måten.
– I flere afrikanske kulturer er matrilineære relasjoner viktigere enn de patrilineære som vi har i vestlige samfunn. I matrilineære samfunn er det morens familie som har ansvar for oppdragelsen.
Alt handler ikke om kjønn
Almås advarer også mot å legge for stor vekt på binære kjønnsforskjeller i forskningen generelt:
– Nyere studier som utforsker kjønnsforskjeller i blant annet matematiske ferdigheter indikerer at individuelle forskjeller ofte overgår den enkle inndelingen «mann/kvinne». Dette understreker behovet for å se utover tradisjonelle kjønnsnormer, forklarer Almås.
