Født i Korea, oppvokst i Danmark og nettopp flyttet til Norge. Lene Myong er opptatt av flere former for ulikheter enn kjønn.

Det var på nippet til at tidsskriftet NORA ble historie. Å jobbe med tidsskrift gir ingen poeng i dagens akademiske tellesystem. Men så fant Beatrice Halsaa og Anka Ryall ut at tidsskriftet er helt essensielt. Deres første nummer er snart ute.

Ikke nødvendigvis, ifølge forskere. Selv om det er overvekt av kvinner blant dem som forsker på kjønn, er langt fra alle kvinner opptatt av kjønnsperspektiver i forskningen sin.

Få ting vekker så sterke følelser hos folk som det som har med kjønn å gjøre. Psykologiprofessor og kjønnsforsker Hanne Haavind (70) har brukt sitt yrkesliv til å se nærmere på hvorfor.

Finanselitens profittjag og kjønnsstereotype måte å organisere familielivet på, kan si oss noe om hvorfor mammabloggene florerer, og hvorfor vi er så tiltrukket av paradisiske spa-opplevelser, mener Helene Aarseth.

Kjønnsperspektiver skal inn i alle Forskningsråd-programmer. Fire senterledere spør: Hvordan skal dette gå til?

Statsfeminisme. Kjønnskvotering. Kvinneforskning. Ingen kan si at statsviter og likestillingsstrateg Helga Hernes (77) ikke har satt spor etter seg.

Øystein Gullvåg Holter og medarbeidernes «oppskrift» på hvordan måle kjønnslikestilling er snart brukt i over 16 land, og flere står på lista.

Svenskene, danskene og resten av Europa raste forbi, mens Norge forble det en forsker kalte et kvinnehistorisk uland. Men til slutt fikk de gjentatte forslagene noe gjennomslag. Resultatet er nettsida du sitter og leser i nå.

Kjønnsforskere studerer hvordan kjønn henger sammen med fordeling av ressurser, makt og muligheter, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk i kulturen og samfunnet omkring oss.

Forskningsrådet må gi kjønnsforskerne en mer sentral plass i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, mener Fredrik Bondestam fra svenske Genussekretariatet.

Den nye sjefen for landets største kjønnsforskningsmiljø vil slåss for muligheten til å tenke lange tanker.

Da forskar Dunja Blazević spurde kvinnehistorie-nestor Ida Blom om korleis det var å vere kvinnehistorikar på 1970-talet, fekk ho følgjande svar: Vi visste ingen ting om kvinners historie.

Phd-studentar let vere å søkje på forskarkurs i Shanghai fordi dei ser på Kina som for framand og eksotisk.

Feministisk teori har blitt så abstrakt at den ikke lenger klarer å si noe om vanlige kvinners liv, mener litteraturprofessor Toril Moi. Begreper som interseksjonalitet er så overteoretiserte at de fjerner oss fra folks faktiske erfaringer.