Fremmer fakta og fornemmelser om kjønn

– Det er et tema mange trenger å vite mer om. Alle vet hva kjønnsbalanse er, men de fleste føler seg på gyngende grunn når de skal definere kjønnsperspektiv, også i egen forskning. Her kan vi kjønnsforskere bidra, sier Christine M. Jacobsen.

Kurs i kjønnsteori i Bergen

Jacobsen er instituttleder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen, som har holdt innføringskurs i kjønnsteori for administrativ ansatte. De har også laget et hefte og en ressursside om kjønnsperspektiver i forskning. Målet er å legge frem teori om kjønnsperspektiver på en forståelig og praktisk måte.

– Å integrere kjønnsperspektiver i forskning handler om langt mer enn å inkludere menn og kvinner i studiens utvalg. Det har konsekvenser for hele forskningsprosessen fra forskningsspørsmål til forskningens design, sier Jacobsen.

– Man kan studere bare menn eller bare kvinner og likevel integrere kjønnsperspektiver i forskningen, sier Tomas Salem. Han er førstekonsulent med særlig ansvar for formidling av kjønnsperspektiver ved SKOK.

Studier av menn blir sjelden forstått som mannsstudier, mens studier av kvinner alltid er kvinnestudier.

Han bruker seg selv som eksempel.

– Jeg skrev masteroppgaven min i sosialantropologi om politireformen i Rio de Janeiro. Da jeg ble spurt om oppgaven hadde et kjønnsperspektiv svarte jeg: Nei, det er jo bare menn i politiet i Brasil, ler han.

Mannlig bias, eller slagside, er nettopp et av temaene kurset tar opp.

– Mannlig bias har vært kritisert fordi det oftest innebærer en universalisering av kunnskap om menn. Man antar at kunnskapen om dem også gjelder kvinner. Dette skyldes en usynliggjøring av menns kjønn: Studier av menn blir sjelden forstått som mannsstudier, mens studier av kvinner alltid er kvinnestudier, forklarer Salem.

Han erfarte at kjønnsperspektivet tilførte studien hans nye perspektiver.

– Takket være kjønnsperspektivet klarte jeg å si noe nytt på et område mange allerede hadde forsket på uten å inkludere kjønn, forteller han.

Thomas Salems oppgave vant pris som beste masteroppgave innenfor utviklingstematikk i 2016.

Fornemmer kjønn i Tromsø

– Poenget med kurset er å fange opp noen av dem som synes kjønnsforskning virker spennende, men også litt avskrekkende, sier Hanne Haavind.

Haavind er professor emerita i psykologi og kjønnsforsker. Hun leder seminaret «Fornemmelser for kjønn» ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø.

Kurset startet opp etter at UiT fikk Likestillingsprisen av Kunnskapsdepartementet i 2011. Prisen var på to millioner kroner og ble brukt til å ansette seks kjønnsforskere i professor II-stillinger. De fikk ansvar for å utvikle kunnskapen om kjønn innenfor ulike fagområder. Haavind var en av dem.

– Vi fanger nok opp noen av dem som synes kjønnsforskning er litt avskrekkende. Kanskje tror de den er for postmoderne, og ser kjønnsforskning som en merkelapp de ikke identifiserer seg med, sier Haavind.

– Mange forbinder kjønnsforskning med heftige diskusjoner om postmoderne teori. På dette kurset er vi først og fremst opptatt av å vise at kjønnsperspektiver er et av flere analyseverktøy man kan bruke på forskningsmaterialet sitt, sier Haavind.

Det er plass til tolv deltakere på kurset, og Haavind har med seg andre kurslærere og veiledere som har kompetanse på deltakernes fagfelt.

– Kjønnsanalysene vi driver frem på kurset er ikke standardvare, men skapes i samspill mellom deltakere og veiledere. Det skal være lov å prøve ut og trekke frem fornemmelser som kan være ureflekterte fra starten av, forteller hun.

– Analysene skal ikke ende opp som påstander om hvordan kvinner og menn «er». De skal snarere kaste nytt lys over dynamikken i endringsprosesser, eller vise til enighet eller strid om fortolkinger av kjønn.

Kjønn som analyseredskap

På forhånd må deltakerne skrive en kort beskrivelse av sitt eget prosjekt og om hvorfor de søker kurset. Prosjektbeskrivelsene blir sendt ut til alle deltakerne, slik at samtlige har satt seg inn i hva de andre skriver om før oppstart.

– Deltakerne skal føle at vi har tro på dem og at det er interesse for problemstillingene de jobber med, understreker Haavind.

Hanne Haavind er opptatt av at kjønnsperspektivet skal være et middel og ikke et mål i seg selv.

– Poenget med å bruke analyser knyttet til kjønn er å få bedre tak i de fenomenene man er interessert i. Kjønn blir et redskap til å forstå og analysere noen av problemstillingene i doktorgraden, sier hun.

– Vi spør hvordan den enkelte stipendiat kan løfte frem kjønnsperspektiver i sitt prosjekt. Alle prosjekter kan inneholde representasjoner av kjønn eller belyse forandringer som har med kjønn å gjøre.

Haavind understreker at tverrfaglighet er en bærebjelke i kurset. 

Vi spør hvordan den enkelte stipendiat kan løfte frem kjønnsperspektiver i sitt prosjekt.

– For eksempel hadde vi en kursdeltaker som undersøker historiske fremstillinger av felttoget ved Narvik i 1940. Han ville se på ulike fortellinger som kommer i strid med hverandre, ved å analysere hvilke forskjellige former for maskulinitet som sto på spill, forteller hun.

– Disse bidro til å drive frem nye fremstillinger, så vel som å sementere de gamle. Analysene kunne være av heroisk maskulinitet som en form for strid mellom menn, og som dominerende – eller utelukkende – overfor kvinner. Dette var en analytisk strategi som også kan inspirere andre.

En annen deltaker har skrevet om kjønn og naturforvaltning.

– Hun hadde egentlig ikke planlagt å trekke inn kjønnsperspektiver i avhandlingen sin, men så etter hvert at feltet var til de grader mannsdominert.

Det hun litt ureflektert hadde betraktet som kjønnsnøytralitet kunne like gjerne betraktes som en gåte, påpeker Haavind.

– Hvorfor er det slik at menn bestemmer over norsk natur? Eller, hvorfor blir moderne forvaltningsprinsipper og systemer for medbestemmelse umerkelig maskulinisert, og altså upåvirket av likestillingsbestrebelser?

Gir ringvirkninger

Haavind mener det at kursdeltakerne kommer fra vidt forskjellige fagområder får ringvirkninger inn i de respektive miljøene.

– Ta for eksempel prosjektet om mannsdominansen i forvaltningen av norsk natur. Det har fått andre forskere til å fatte interesse for menns og kvinners bruk av natur og hvordan dette får konsekvenser for beslutningsprosesser.

Noen av deltakerne er i tvil om datamaterialet deres egner seg for en kjønnsanalyse fordi det for eksempel ikke omfatter mer enn ett kjønn.

– Dette er en utpreget misforståelse! Man kan jo studere kjønn som forhold mellom likekjønnede – og som mulig ekskludering av andre kjønn, selv om utvalget består av bare kvinner eller bare menn, sier Haavind.

– Kjønnsanalysene handler om hva som skjer etter at vi har fastslått om det er ulike kvinner, eller ulike menn, det handler om akkurat her.

Hun understreker at de fleste deltakerne jobber med kvalitative fortolkende prosjekter.

– Det at vi har kalt kurset «Fornemmelser for kjønn», henspiller nettopp på at man ikke trenger å basere analysen på et tallfestet materiale. Jeg mener forskning må gi rom for at man lufter alt man kommer på og bryner dette mot materialet sitt.

Kjønn på pensum

Ved SKOK i Bergen er Christine Jacobsen først og fremst opptatt av at kjønnsperspektivene som integreres i forskningen er gode.

– Kjønnsforskere har lang og bred erfaring med å jobbe med kjønn og kan derfor bidra til at kjønnsperspektivene som integreres i forskningen er basert på en god forståelse av kjønn. Dette er nødvendig hvis integrering av kjønnsperspektiver skal fremme kvalitet, i tråd med det som er EU og Forskningsrådets hensikt, sier hun.

– Poenget er å sikre at forskerne har kjennskap til kjønnsterminologi innenfor sitt fagfelt og i tverrfaglige sammenhenger. Dette er nødvendig både når man skal skrive søknader og publisere, ettersom man krever og evaluerer kjønnsperspektiv i stadig flere sammenhenger.

Vi er ikke misjonærer som prøver å få folk til å forske på kjønn.

På kurset er Jacobsen og Salem opptatt av å få deltakerne til å reflektere over kompleksiteten ved kjønn i fellesskap.

– Målet er å få dem til å tenke over hvilke utfordringer de står overfor når de forsker på kjønn eller bruker kjønnsperspektiver i sin forskning. Vi verken kan eller vil gi ferdige svar, men vi ønsker å bidra til en felles samtale på tvers av fag, sier Jacobsen.

Hun understreker at det ikke er noe mål for SKOK å få alle til å forske på kjønn.

– Vi er ikke misjonærer som prøver å få folk til å forske på kjønn. Men hvis man først skal integrere et kjønnsperspektiv i forskningen sin, er det viktig at man bruker tid på å reflektere over hva kjønnsperspektiv er i det enkelte fagområdet.

Jacobsen og Salem tror først og fremst det handler om å bli eksponert for en bestemt måte å tenke på.

Det er ikke gjort over natta å tenke ut ifra et kjønnsperspektiv. Egentlig bør tankegodset inn lenge før man begynner å forske, mener de.

– Kjønnsperspektiver og refleksjoner om kjønn bør inn på pensum og integreres i undervisningen også på bachelornivå, sier Jacobsen.

– Hvis integrering av kjønnsperspektiv i forskning skal bidra til å styrke forskningens kvalitet må det forankres i solid grunnforskning om kjønn.

Veien videre

Kurset og utvikling av nettsidene er støttet av Universitetet i Bergen, men Jacobsen understreker at SKOK trenger flere midler hvis de skal fortsette å holde kurs for forskere og andre som har behov for å lære mer om kjønnsperspektiver i forskning.

– Nå har vi gjennomført det første kurset for administrativt ansatte med gode tilbakemeldinger, men hvis vi skal holde flere kurs trenger vi mer ressurser.

– Mange tror at kjønnsperspektiver i forskning handler om kjønnsbalanse. Kjønnsbalanse kan bidra til kjønnsperspektiv, men det er likevel ikke nok, sier Jacobsen.

– At forskeren er kvinne sikrer ikke integrering av kjønnsperspektiver, selv om vi ser at kvinnelige forskere oftere forsker på kjønn og integrerer kjønnsperspektiver i forskningen sin.

Salem tror det som i størst grad hindrer forskere i å integrere kjønnsperspektiver i forskningen sin, er at de mangler teoretisk kompetanse på kjønn.

– Mange tror det bare er for spesielt interesserte å forske på kjønn, sier han.

– Men de gode tilbakemeldingene på kurset vårt viser at det er relevant for flere.

Les også: Mer likestilt forskerstab ga bedre medisinsk forskning

Studiesteder med utdanningstilbud innenfor kjønnsforskning finner du her.