Guro Korsnes Kristensens artikkel «Tobarnskull møter stua full? Innvandreres fødselstall i norsk offentlig diskurs» er kåret til Årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning 2009. Artikkelen kan «på en forfriskende måte bidra til å pirke i både kjønnsforskere, likestillingspraktikere og feministers selvforståelse», skriver juryen.

Cathrine Holst mener at mange kjønnssosiologer ble skremt vekk fra kjønnsforskningsmiljøet av den postmoderne vendingen. Hun oppfordrer dem nå til å se utover sin egen disiplin og begynne å kalle seg kjønnsforskere igjen.

– Vi håper den nye forskerskolen vil bli et løft for hele kjønnsforskningsmiljøet, og en god møteplass for både studenter og erfarne forskere, sier faglig leder Merete Lie.

For tiden sitter en internasjonal forskergruppe under ledelse av professorene Harriet Bjerrum Nielsen og Hanne Haavind på Senter for grunnforskning i Oslo. De skal fordype seg i forståelser av hvordan barn og unge utvikler seg gjennom deltakelse i en sosial og kulturell sammenheng.

Et stort EU-finansiert prosjekt etterlot Vivian Anette Lagesen med akademiske kontakter over hele Europa. Hun mener EU-forskning og utenlandsopphold gir en unik mulighet for nettverksbygging og kunnskapsutvikling.

Er Senter for tverrfaglig kjønnsforskning et lukket miljø hvor alle er enige? Det var et av temaene som ble diskutert da STK inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo.

Å være eneste mann blant kvinneforskere har aldri vært problematisk for Knut H. Sørensen. Han har større problemer med kjønnsforskeres snakk om «kvinner» og «menn». Og for øvrig mener han at Nobelprisen bør legges ned.

– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.

To ganger har Lin Prøitz tatt med seg sine to barn til USA for å være gjesteforsker. Der har hun funnet nye kontakter og samarbeidspartnere, og et utenfrablikk på egen forskning.

Tverrfagligheten er en av kjønnsforskningens sterke sider, mener styreleder for Program for kjønnsforskning, Unni Langås. Nå ønsker hun en mye større satsing, slik at flere forskere og nye disipliner kan inviteres inn.

Å jobbe i en tverrfaglig gruppe innebærer at man må anerkjenne andres kunnskap. Å si det er en ting, men å klare det i praksis er en annen, ifølge forskeren Eva Skærbæk ved Høgskolen i Østfold. Det er en av hennes lærdommer fra arbeidet i det EU-finansierte kjønnsforskningsnettverket Athena.

Er kjønnsforskningen og naturvitenskapen dømt til evig kollisjonskurs? Overhodet ikke, ifølge Center för genusvetenskap i Uppsala. Der har de spesialisert seg på kjønnsforskning i krysningen mellom natur og kultur.

Tverrfaglighet – det kunne ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO, Jorunn Økland, med glede snakket om i timevis. De siste ukene har hun fått uvanlig mange sjanser til nettopp dette.

Det nordiske tidsskriftet for kjønnsforskning, NORA, har fått nye redaktører. De vil at tidsskriftet skal være en plattform for internasjonal debatt om nordisk kjønnsforskning. Og de oppfordrer flere forskere til å sende inn artikler til tidsskriftet.

«Egoistiske gener». «Kjønn som sosial konstruksjon». Mange fagbegreper er metaforer. Er det et problem når forskning skal formidles og debatteres utover faggrensene?