Jubileum i nord

I 1984 startet Faggruppa for distriktskvinneforskning og utvikling opp ved Høgskolen i Finnmark. 27 år senere er Faggruppa i høyeste grad levedyktig, nå under navnet Faggruppa kjønnsforskning nordaførr. 10.-11. november feirer gruppa et (noe forsinket) 25-jubileum med seminaret Kontinuitet og endring i kjønnede mulighetsrom i nord.

Bredt program

Programmet for seminaret viser spennet som nå finnes i gruppa: Distriktskvinneforskning var fortsatt med gjennom et innlegg av en av gruppas initiativtakere, Sissel Fredriksen, men tilhørerne kunne også høre om så spredte temaer som barnehagebarn og kjønnet perspektiv på innovasjon.

Se programmet her.

– Distriktskvinneorienteringen har løst seg litt opp de siste årene, og nordområdene er mer en kontekst enn et fokus for forskningen for de fleste av oss. Vi vil ikke være eksklusive, men nå så mange som mulig, uansett hvilket område de retter kjønnsperspektivet mot. Mannsperspektiver er for eksempel relevant i forhold å forstå segregeringen i utdannings- og arbeidsmarkedet i nord. Det er ikke nødvendigvis slik at kvinnene er de som er mest marginalisert, påpeker Munkejord.

Dette er bakgrunnen for at gruppa nylig byttet navn.

– Navnebyttet understreker at gruppa er sammensatt og mangfoldig. Ikke alle medlemmene regner seg som distriktskvinneforskere, men som fagfolk som er opptatt av kjønnsperspektiver i sin forskning, og som i stor grad har Finnmark eller nordområdene som sin empiriske kontekst, sier Munkejord.

Professor Jorid Hovden, som har vært aktiv i gruppa siden oppstarten, mener også at navnebyttet var på sin plass.

– Vi må fornye oss og vise de perspektivene som finnes i forskningen i dag. Denne endringen har jo skjedd i kjønnsforskningen overalt, og kom kanskje litt sent hos oss. Overgangen fra kvinneforskning til kjønnsforskning er også knyttet til et generasjonsskifte, og slike kan være smertefulle. Men de er nødvendige, understreker hun.

Dobbelt maktblikk 

Men tidlig på 1980-tallet var det altså distriktskvinneforskning som var hovedfokus for faggruppa ved den nystartede Finnmark distriktshøgskole, hvor flere kvinneforskere med interesse for distriktsforskning befant seg. Her var for eksempel Sissel Fredriksen, som skrev den første boka om kjønnspolitikk og distriktsutbygging, og Siri Gerrard, som forsket på fiskerikvinner.

– Vi var rundt ti kvinnelige forskere som fant ut at vi ville danne en forskningsgruppe med kvinneperspektiv på distriktspolitikken som et gjennomgående perspektiv. Dette betydde et dobbelt maktblikk. Vi ville ha et kvinneperspektiv på en kjønnsblind regionalforskning og et regionalt perspektiv på kvinneforskningen, slik at den problematiserte spørsmål og makt i et sentrum-periferi perspektiv, forteller Jorid Hovden.

Hovden er professor ved NTNU, men var i 25 år ansatt ved det som i dag er Høgskolen i Finnmark.

Fokus på forskning og utvikling for distriktskvinner

Initiativtakerne hadde noen klare målsetninger for gruppa. Den skulle være forskningsbasert og det var viktig å få formidlet forskningen utenfor det akademiske miljøet. Som i kvinneforskningen generelt, var et viktig siktemål å gjøre forskningen tilgjengelig for dem som kunne ha praktisk nytte av den. Det innebar både distriktskvinner flest, så vel som politikere og byråkrater.

– Dessuten ville vi jobbe for å integrere et kvinneperspektiv i undervisningen ved høgskolen generelt, og ikke bare hos dem som regnet seg som kvinneforskere, sier Hovden.

Et hjertebarn

Da gruppa startet samlet den forskere fra Finnmark distriktshøgskole, Alta lærerhøgskole og NIBR Nord-Norge, og var dermed både tverrinstitusjonell og tverrfaglig.

– Gruppa var et hjertebarn, i likhet med svært mye av oppbygningen av kvinneforskningsmiljøene overalt. Vi var ildsjeler som la ned mye fritid i arbeidet, og vi hadde flat struktur.

Etter hvert bygget det seg allikevel opp et behov for et faglig koordineringsansvar. Gruppa fikk økonomisk støtte fra høgskolen, og i en periode også frikjøp av arbeidstid til koordineringsarbeidet.

Praktisk nytte

Gruppa har jobbet mye for at forskningsbasert kunnskap skal komme til nytte for kvinnene i regionen. Allerede i 1984 holdt de kurs om kvinner og ledelse i et distriktsperspektiv, for kvinner både i offentlig og privat sektor. Et par år senere var det kvinner i fiskeriene som var målgruppe.

Gruppa var også aktiv i arbeidet for å opprette et kvinnesekretariat i Finnmark, som med det ble den første fylkeskommunen med et slikt sekretariat.

– Det er nedlagt nå, men har spilt en svært viktig rolle for å få kvinnespørsmål på dagsorden, forteller Hovden.

Gruppa har også arrangert og vært medarrangør på en rekke konferanser både regionalt, nasjonalt og i Barentsregionen. De har skrevet rapporter og levert innspill til en stortingsmelding.

Fortsatt stor aktivitet

– I dag er nok ikke faggruppa et hjertebarn slik det var for oss som var med fra starten av, men fortsatt er den et viktig sted for å hente faglig inspirasjon, sier Hovden.

Det har vært et ønske å få opprettet en professor II-stilling med tilknytning til gruppa. Det har ikke lyktes, men i 2004 ble Mai Camilla Munkejord nettverkets egen stipendiat, finansiert med interne midler fra Høgskolen. Hun disputerte i 2009 med sin avhandling om kvinners muligheter i nord. 

Les KILDENs tidligere intervju med Munkejord.

Nå er hun altså en av to koordinatorer for gruppa.

– Vi er rundt 15 personer som er aktive medlemmer av gruppa, men i løpet av et år er nok omkring 40 fagfolk innom et eller flere av seminarene våre. Vi ser det fortsatt som en viktig oppgave å oppmuntre også dem som ikke regner seg som kjønnsforskere til å trekke kjønn inn i sin forskning og undervisning, forteller Munkejord.

Nettverket arrangerer 6-8 seminarer hvert år, hvor kjønnsforskere fra hele landet, av og til også utenlands fra, holder foredrag. Disse er åpne for alle ved høgskolen som er interessert i å reflektere over kjønnsspørsmål. I år har gruppa for eksempel arrangert et seminar om kjønn og vold og et skrivekurs. Skrivekurset skal gjentas neste år, både med kurs for dem som ikke deltok i år, og med et kurs for viderekommende.

– I tillegg har vi jevnlige møter hvor vi diskuterer teori og metodiske problemer. Vi har for eksempel hatt litteraturseminarer hvor vi diskuterer viktige kjønnsforskere som Judith Butler og Toril Moi. Hit kommer først og fremst de aktive medlemmene.