I fire år har Beatrice Halsaa vært faglig leder for over femti forskere fra over ti europeiske land. Prosjektet fikk nettopp toppkarakter av EUs uavhengige evalueringsutvalg. Den første bommerten hun gjorde var å glemme å dobbeltsjekke om EU ville gi henne lønn for forskningsarbeidet.

Kjønnsforskningsprogrammet er lagt ned. Nå skal Forskningsrådet integrere kjønnsperspektivet i andre programmer. Dét er en krevende øvelse som fordrer kompetanse, veiledning og finansiering i alle ledd og på alle fagområder. Hvordan møter Forskningsrådet disse utfordringene?

Gulvteppebiter dandert som DNA-molekyler. En engelsk sosiolog og kunstner som synger Virvelstevet med tynn stemme og pussig aksent. En tekst om kvalmen som oppstår når man kommer hverandre for nær. Slikt får du når du fører sammen et knippe kjønnsforskere og noen kunstnere og gir dem et år på å utforske temaet intimitet.

Faggruppa kjønnsforskning nordaførr feiret nylig sitt 25-årsjubileum med to seminardager. Her fikk deltakerne høre både om gruppas historie og om pågående kjønnsforskning i nordområdene.

Sosiolog Helene Aarseth fikk prisen for årets artikkel i 2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning.

− Gjennom møtet med studenter fra andre deler av verden lærer vi å se oss selv i et nytt lys. Både studentene, praktikerne og vi som underviser, forandrer oss i løpet av kurset. I tillegg utfordres vestlige fagtradisjoner på en berikende måte, forteller professor Sigridur Thorgeirsdottir ved Universitetet i Island.

Er samfunnsvitarar som ikkje nyttar biologiske forklaringsmodellar i forskinga si verkeleg kunnskapslause eller til og med motstandarar av biologisk kunnskap? Det undrar kjønnsforskar Harriet Bjerrum Nielsen på, i kjølvatnet av den høgtempererte debatten omkring underhaldningsprogrammet Hjernevask i fjor vår.

Den feministiske teoretikeren Donna Haraway er nyutnevnt æresdoktor ved UiO. Forholdet mellom mennesker og andre skapninger har blitt et stadig mer sentralt spørsmål for superstjernenen. Det var også tema da hun nylig gjestet Oslo.

Påtroppende redaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning Kari Jegerstedt har et spesielt hjerte for psykoanalyse, marxisme og verden utenfor Norge. Men som redaktør vil hennes agenda først og fremst være høy kvalitet.

Over hele Europa er humaniora og samfunnsforskning generelt, og kjønnsforskning spesielt, truet av en stadig mer næringsbasert forskningssektor. Det er en av utfordringene den europeiske foreningen AtGender står overfor de neste årene.

Hilde G. Corneliussen har utvidet sin internasjonale bekjentskapskrets gjennom deltakelsen i EU-prosjektet Meta-analysis of gender and science research. – Det er en inngangsport til nye samarbeidspartnere og økt kunnskap, sier hun.

Senterleder og litteraturprofessor Ellen Mortensen går sine egne veier. Likevel befinner hun seg stort sett midt i en menneskemengde.

Guro Korsnes Kristensens artikkel «Tobarnskull møter stua full? Innvandreres fødselstall i norsk offentlig diskurs» er kåret til Årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning 2009. Artikkelen kan «på en forfriskende måte bidra til å pirke i både kjønnsforskere, likestillingspraktikere og feministers selvforståelse», skriver juryen.

Cathrine Holst mener at mange kjønnssosiologer ble skremt vekk fra kjønnsforskningsmiljøet av den postmoderne vendingen. Hun oppfordrer dem nå til å se utover sin egen disiplin og begynne å kalle seg kjønnsforskere igjen.

– Vi håper den nye forskerskolen vil bli et løft for hele kjønnsforskningsmiljøet, og en god møteplass for både studenter og erfarne forskere, sier faglig leder Merete Lie.