Tidsskrift for kjønnsforskning er 40 år. Kjønnsforskerne feiret med prisutdelinger til de beste artiklene fra hvert av de fem siste tiårene.

«Homostudier», «pseudovitenskap» og en trussel mot samfunnet. Slik fremstilles kjønnsforskning i flere europeiske land, hvor forskningen er i ferd med å skvises ut av universitetene.

Kjønnsforskere er enige i Elisabeth Engebretsens kritikk, men mener beskrivelsen av skeive perspektiver som marginalisert er lite treffende for kjønnsstudier i Bergen.

Har du noen gang lurt på hva interseksjonalitet egentlig betyr? Eller patriarkat? Eller binære motsetninger? En norsk forskergruppe har laget ordbok over kjønnsforskningens begreper.

Med TV-serien Jævla homo! viser NRK at vi trenger kunnskap om skeive spørsmål. Her bør kjønnsforskerne komme på banen, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Det er stor forskjell på hvor mye midler Forskningsrådet bruker på kjønnsperspektiver i forskning på helse, og forskning innenfor innovasjon. Skyldes det mangel på relevans eller kunnskap?

To store rapporter har felt sin dom over norske humanister denne våren. Kjønnsforskere er skeptiske til nyttetenkningen.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne studeres sjelden som kjønnede subjekter – det må det skje noe med, mener kjønnsforsker.

Hvordan stoffet arkiveres og at det faktisk blir bevart, er viktigere enn å ha egne arkiver for kvinner, mener Gro Hagemann, professor i historie.

Norsk likestillingspolitikk- og debatt ville ikke vært den samme uten Hege Skjeie, ifølge europeisk statsviterforening, som har tildelt Skjeie pris for hennes forskning på kjønn, likestilling og politikk.

Hvorfor er det da kvinner som skal ta ansvar for kjønnsperspektiver i forskning, spør forsker Astri Dankertsen.

Akademisk løsarbeider og skeiv Seoul-sister – Lin Prøitz vil gjøre forskerkarrieren på egne premisser. Det gjør henne blakk, men lykkelig.