Tradisjonell medisinsk forskning bruker fortsatt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling. Derfor trenger vi Kvinnehelseportalen.no, som kan samle og formidle kunnskap og forskning om kvinners helse, skriver Grete Herlofson.

– Jeg ønsker meg kjønns- og likestillingsforskning på politisk økonomi og kjønnsforskjeller ut ifra et interseksjonelt perspektiv, skriver Sindre Bangstad.

Med forskning på makt i organisasjonslivet på CV'en, vet Siri Øyslebø Sørensen mye om hva som skaper gode arbeidsplasser. Nå vil hun legge til rette for nye tanker ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU.

– Det å være åpen, tverrfaglig og bygge kontakter har vært kjønnsforskningens sterkeste side, sier Harriet Bjerrum Nielsen. Sekstiåtteren fra Danmark som har ledet norsk kvinneforskning har nå nådd pensjonsalder.

Fiskerikvinner, feministisk teori og Kvinnforsk. Siri Gerrards hjertebarn er mange, og viktigst av alt er Nord-Norge og kvinneperspektivet. Nå gjør hun seg klar for pensjonistrollen.

– Jeg har vært litt som en kork på havet som har vært innom mange ulike temaer i min karriere, sier Beatrice Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. I desember 2017 gikk hun av med pensjon.

Kjønnsforskningsmiljøene i Bergen og Tromsø bidrar på forskjellige måter til å øke kunnskapen om kjønnsperspektiver i forskning.

Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet, og svarer Lene Myong, Stine Helena Bang Svendsen og Janneke van der Ros.

Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».

Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.

Tidsskrift for kjønnsforskning er 40 år. Kjønnsforskerne feiret med prisutdelinger til de beste artiklene fra hvert av de fem siste tiårene.

«Homostudier», «pseudovitenskap» og en trussel mot samfunnet. Slik fremstilles kjønnsforskning i flere europeiske land, hvor forskningen er i ferd med å skvises ut av universitetene.

Kjønnsforskere er enige i Elisabeth Engebretsens kritikk, men mener beskrivelsen av skeive perspektiver som marginalisert er lite treffende for kjønnsstudier i Bergen.