Er Senter for tverrfaglig kjønnsforskning et lukket miljø hvor alle er enige? Det var et av temaene som ble diskutert da STK inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo.

Å være eneste mann blant kvinneforskere har aldri vært problematisk for Knut H. Sørensen. Han har større problemer med kjønnsforskeres snakk om «kvinner» og «menn». Og for øvrig mener han at Nobelprisen bør legges ned.

– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.

To ganger har Lin Prøitz tatt med seg sine to barn til USA for å være gjesteforsker. Der har hun funnet nye kontakter og samarbeidspartnere, og et utenfrablikk på egen forskning.

Tverrfagligheten er en av kjønnsforskningens sterke sider, mener styreleder for Program for kjønnsforskning, Unni Langås. Nå ønsker hun en mye større satsing, slik at flere forskere og nye disipliner kan inviteres inn.

Å jobbe i en tverrfaglig gruppe innebærer at man må anerkjenne andres kunnskap. Å si det er en ting, men å klare det i praksis er en annen, ifølge forskeren Eva Skærbæk ved Høgskolen i Østfold. Det er en av hennes lærdommer fra arbeidet i det EU-finansierte kjønnsforskningsnettverket Athena.

Er kjønnsforskningen og naturvitenskapen dømt til evig kollisjonskurs? Overhodet ikke, ifølge Center för genusvetenskap i Uppsala. Der har de spesialisert seg på kjønnsforskning i krysningen mellom natur og kultur.

Tverrfaglighet – det kunne ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO, Jorunn Økland, med glede snakket om i timevis. De siste ukene har hun fått uvanlig mange sjanser til nettopp dette.

Det nordiske tidsskriftet for kjønnsforskning, NORA, har fått nye redaktører. De vil at tidsskriftet skal være en plattform for internasjonal debatt om nordisk kjønnsforskning. Og de oppfordrer flere forskere til å sende inn artikler til tidsskriftet.

«Egoistiske gener». «Kjønn som sosial konstruksjon». Mange fagbegreper er metaforer. Er det et problem når forskning skal formidles og debatteres utover faggrensene?

Merete Lie har i flere år samarbeidet med forskere i Kina og selv gjort feltarbeid der. Hun mener det er viktig at kjønnsforskere har et globalt utgangspunkt.

– Vi tenker best på vårt eget språk, sier Tidsskrift for kjønnsforsknings nye redaktører Agnes Bolsø og Hilde Danielsen.

– Norsk kjønnsforskning har kommet langt og denne kompetansen bør vi bruke inn i internasjonal forskning, mener Jørgen Lorentzen. Her forteller han om sine erfaringer fra internasjonale prosjektsamarbeid.

Europeiske kjønnsforskere samler seg i en ny forening. Grunnleggerne av ATGENDER har som mål at den nye foreningen skal bli en bred og åpen sammenslutning av akademikere, byråkrater, aktivister og institusjoner.

Periferiforskning – enten det er i Nord-Norge eller land i Sør – har vært varemerket til kjønnsforskerne i Tromsø. Samtidig har de vært brobyggere mellom ulike forskningsmiljøer. Kvinnforsks første faglige leder, professor Siri Gerrard, mener at senteret derfor representerer viktige bidrag til kjønnsforskningen.