– Dobbelt så bra

– Institutio Promundo i Brasil inviterte meg med som internasjonal ekspert på prosjektet The Men and Gender Policy Project, en spørreundersøkelse om menn og maskuliniteter, med fokus på land i sør. De aktuelle landene er India, Sør-Afrika, Brasil, Chile, Mexico og Kroatia.  Undersøkelsen er nå gjennomført i alle landene, men analysene er ikke ferdige enda. Vi håper å ha noen funn klare til neste år.

Hva er formålet med prosjektet?
– Prosjektet skal kartlegge mekanismer for samfunnsmessige endringer i forhold til menn og likestilling. Prosjektet har tre deler: survey/spørreundersøkelse, en kvalitativ del, og en policy del. Policydelen har som mål om å påvirke landenes likestillingspolitikk, og bidra til endring.

Hvorfor ble du invitert med?
– Norge er langt framme i forskningene på menn og maskuliniteter og vi har allerede gjennomført en slik survey om menn og maskuliniteter i Norge, sier Lorentzen og fortsetter:
– Norge er et av de landene som har kommet lengst når det gjelder likestilling i internasjonal sammenheng. Og vi har kommet langt når det gjelder kjønnsforskning. Det er derfor viktig at vi deltar internasjonalt. Vi har kompetanse vi bør bruke inn internasjonal forskning. Både når det gjelder kunnskap om situasjonen i Norge, og når det gjelder kjønnsforskning og metodikk.

Hva er din rolle i prosjektet?
– Det at jeg er med som internasjonal ekspert innebærer at jeg ikke er direkte deltaker i dette prosjektet. Jeg har blant annet kommet med innspill på utformingen av surveyen og kommenterer analysene underveis.

Har du noen eksempler på hvordan dette samarbeidet har hatt konsekvenser for forskningen?
– Den internasjonale surveyen bruker vår norske som grunnlag. For eksempel stilte vi spørsmål til både menn og kvinner i den norske surveyen og dette var noe de ikke hadde tenkt på i denne internasjonale, men som nå er inkludert. Materialet blir dermed dobbelt så bra.

Hvorfor inviterte Institutio Promundo akkurat deg? Og hvordan fant de deg?
– De kjente til meg gjennom internasjonale konferanser og publikasjoner. Deltakelse på internasjonale konferanser er en kardinalvei for internasjonalisering av forskning. Der treffer man andre forskere som er interessert i det samme feltet, og man synliggjør sin egen forskning.

Hvorfor er det viktig å delta i internasjonale forskningsprosjekter?
– Samarbeid med forskere fra andre land kan være viktig for forskningen. For eksempel fikk jeg mye ut av det nordiske forskningssamarbeidet Menn og modernitet: ”Den nordiske mannen” 1790 til 1840. Variasjoner og endringer, som jeg ledet. Prosjektet organiserte åtte forskere fra fem nordiske land. Det er veldig fruktbart med nordisk samarbeid. Det er noen grunnleggende likheter i nordiske forståelser av kjønn, samtidig som det også er ulikheter slik at man blir utfordret på sine egne forståelser. Særlig i forhold til mitt delprosjekt her, som handlet om farskap på 1800-tallet, var det relevant å bruke både svensk og dansk materiale.

Har du et eksempel på hvordan dette samarbeidet påvirket forskningen din?
– Det var mye materiale jeg ville gått glipp av uten det samarbeidet. For eksempel var det først i materiale fra Sverige at jeg oppdaget at det var vanlig på 1800-tallet at fedre var med på fødsel. Deretter begynte jeg å se mer aktivt etter dette i det norske materialet. Jeg tror nordisk samarbeid er spesielt givende dersom man jobber empirisk i Norge.

Har du noen råd til andre som vil jobbe internasjonalt?
– Jeg anbefaler særlig forskere som har lite erfaring med internasjonalt samarbeid å engasjere seg i nordisk forskningssamarbeid. Det er lettere og mindre byråkratisk enn for eksempel EU samarbeid, selv om dette også kan være givende.  Her synes jeg uansett at forskningsinstitusjonene kan engasjere seg mer og tilrettelegge bedre for forskere som ønsker å jobbe internasjonalt.