Ønsker større satsing

– Det stemmer slett ikke at kjønnsforskningen ikke er åpen for biologiske perspektiver, sier Unni Langås om kritikken som har blitt rettet mot norsk kjønnsforskning i forbindelse med NRKs tv-serie Hjernevask med Harald Eia.

– Forholdet mellom den biologiske kroppen og det sosialt og kulturelt konstruerte ved kjønn, har vært en kontinuerlig faglig debatt gjennom hele forskningsfeltets historie. Blant norske forskere har jeg de siste årene dessuten registrert et oppsving i interessen for temaer som kropp, reproduksjon og biologi. Dette gjenspeiles i Kjønnsforskningsprogrammet, sier Langås.

– Samtidig ser jeg klart en utfordring i å integrere kunnskap om og forskning på kjønn i alle fag, legger hun til.

Mer tverrfaglighet

Det nåværende Kjønnsforskningsprogrammet er det tredje i rekken av tverrfaglige grunnforskningsprogrammer innenfor humaniora og samfunnsvitenskap med kjønn som hovedtema.

I sluttrapporten til det forrige programmet, som ble avsluttet i 2007, etterlyste programstyret kjønnsforskningsprogrammer innenfor medisin, naturvitenskap og teknologi. Unni Langås mener dette er en god idé

– Tverrfagligheten som har fulgt feltet siden begynnelsen er en stor styrke. Men det er behov for å inkludere enda flere fagfelt, også blant de som til nå ikke har vært så involvert i kjønnsforskningen, sier hun.

Naturvitenskapene må med

Langås understreker imidlertid at mer tverrfaglig kjønnsforskning krever en større satsing på forskningsfeltet. Kjønnsforskningsprogrammet har så langt vært svært beskjedent i forskningsrådsmålestokk. Nåværende program, som avsluttes i 2012, har et totalt budsjett på 56 millioner kroner, noe som gjør det til ett av de aller minste programmene.

Langås påpeker at Forskningsrådets policy for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning har en målsetting om å integrere kjønnsperspektiver i alle aktiviteter og programmer.

– Ved neste korsvei håper jeg Forskningsrådet vil vurdere å starte et tverrfaglig kjønnsforskningsprogram der andre fag enn de humanistiske og samfunnsvitenskapelige også kan inkluderes, eller å opprette et eget kjønnsforskningsprogram for naturvitenskapene, sier hun.

- Kjønn er et politisk tema

Kjønnsforskningen har, blant annet i kjølvannet av Hjernevask, også blitt kritisert for å være sterkt politisert og ideologisk – og dermed uvitenskapelig. Langås mener kritikken avslører et naivt syn på både kjønn og forskning.

– Kjønn er nært knyttet til makt, og er dermed et politisk tema i seg selv. Kjønnsforskningen arbeider med politiske og sosiale effekter av at mennesket er et kjønnet vesen. For eksempel har man vært opptatt av hvordan kjønn blir brukt til å skape og legitimere hierarkier og eksklusjonsmekanismer, og det er helt klart et politisk prosjekt, sier Langås.

Dette betyr imidlertid ikke at forskningen er uvitenskapelig.

– Som all annen forskning er kjønnsforskningen ikke løsrevet fra samfunnet og de politiske prosessene. Politikk handler om å finne gode løsninger på samfunnsproblemer, og da bør beslutninger være basert på kunnskap. Det betyr ikke at forskerne skal levere klare svar, men at de skal bidra til å utrede årsaker til problemene og til å belyse konsekvensene av politiske valg, sier Langås. Hun ser ikke at det nødvendigvis er noen motsetning mellom en politisk motivasjon hos forskeren og god forskning.

– Det som kjennetegner god forskning, er ikke fravær av ideologi, men selvrefleksjon rundt egen ideologisk posisjon. Dette åpner for kritikk av denne posisjonen, sier Langås.

– Uinformert kritikk

Langås understreker at det stilles de samme kravene til vitenskapelig kvalitet innenfor kjønnsforskningen som på andre felt. Hun reagerer kraftig mot påstander fra enkelte kritikere om at kjønnsforskning i Norge drives av et lukket og sekterisk miljø, der et lite antall aktører, som alle kjenner hverandre, står for kvalitetssikring av hverandres forskning og deler ut forskningsmidler til hverandre.

– Kritikerne aner åpenbart ikke hva de snakker om. Når det gjelder Kjønnsforskningsprogrammet, er det nøyaktig de samme prosedyrene knyttet til søknadsbehandling og kvalitetssikring som på andre fagfelt. Nettopp fordi miljøet er lite og mange kjenner hverandre, er det stor bevissthet rundt habilitetsspørsmål. For eksempel er flertallet i programstyret og de fleste konsulentene som vurderer søknader, utenlandske forskere, for å sikre uhildede vurderinger, opplyser Langås.

Spesielle utfordringer

Langås, som til vanlig er professor ved Universitetet i Agder, mener mye av kritikken demonstrerer at det er knyttet helt spesielle utfordringer til formidling av kjønnsforskning.

– Delvis handler dette om at kjønn er noe som angår oss alle; noe alle har erfaring med og som de fleste har tanker og sterke meninger om. Mange er engasjert og dermed blir det fort debatt om temaet. Samtidig er kjønn en veldig kompleks problematikk, som på samme tid berører kropp, identitet, kultur og sosiale forhold. Komplekse problemstillinger egner seg ikke alltid for massemedienes tabloide framstilling.

– En tredje utfordring er det jeg allerede har nevnt, at kjønn er sterkt knyttet til makt, etikk og politikk. Forskernes funn kan da virke provoserende for grupper som opplever sin makt utfordret av forskningen, sier Unni Langås.

Artikkelen er også publisert hos Forskningsrådet