Globalt perspektiv

- Bare det å være i Kina er veldig interessant. Og kanskje særlig for meg som forsker på globalisering. For eksempel Shanghai er en verdensmetropol med historiske bygninger og nye industrisoner. Alt produseres jo i Kina nå, i Shanghai kan du se merkevareprodusentene ligge der på rekke og rad, forteller Merete Lie entusiastisk.

I disse dager pakker hun kofferten for nok et Kina-opphold, der hun blant annet skal arrangere et phd-kurs om kjønn og globalisering i samarbeid med nordiske og kinesiske forskere. Det hele startet da hun fikk en henvendelse fra NTNU om å delta på et samarbeidsmøte mellom kinesiske og nordiske forskere i 2002. NTNU var allerede involvert i et universitetssamarbeid gjennom det nordiske sentret ved Fudan universitetet i Shanghai. Flere nordiske universiteter deltar i dette nettverket. Lie har siden vært engasjert i ulike former for forskningsprosjekter og -samarbeid i Kina.

- Senere var jeg med på et forskningssamarbeid som blant annet resulterte i antologien Making it in China der jeg studerte norske bedrifter i Kina. Prosjektet omfattet utenlandske bedrifter i Kina og var et samarbeid med kinesiske forskere.

I studien fant Lie og medforskerne blant annet ut at utenlandske selskaper ga muligheter til en ny gruppe kvinner på det kinesiske arbeidsmarkedet, unge og urbane kvinner med høy utdannelse. Disse oppnår høye lønninger og høy status i Kina. Samtidig har utenlandske selskaper i Kina også knyttet til seg en stor gruppe med kvinnelige industriarbeidere. For disse holdes lønnen svært lav på grunn av den store tilstrømmingen av arbeidsmigranter fra landsbygda. Dermed er utenlandske selskaper, inkludert norske, med på å øke sosiale skiller.

Deltar du i andre typer samarbeid?

- Jeg er også med i et nettverk som heter Sino-Nordic-Gender-Network der vi har konferanse hvert tredje år. I fjor var jeg med på å arrangere en konferanse i Kina om kjønn og globalisering. Phd-kurset som holdes på Fudan i slutten av denne måneden bygger videre på den konferansen.Dette forskerkurset har også støtte fra den nordiske forskerskolen i tverrfaglige kjønnsstudier. Vi har tre forelesere fra Norden og tre fra Kina og legger også vekt på gruppearbeid og på å lære av hverandre.

Hvorfor er du engasjert i internasjonalt forskningssamarbeid?
- Fordi det er veldig lærerikt og fordi det gir meg viktige perspektiver i forskningen. Spesielt for meg som har jobbet mye med globalisering, er det viktig å være andre steder enn bare i Norge. Så det kommer selvfølgelig an på hva man forsker på, men jeg mener at kjønnsforskere i større grad kan trekke inn globale perspektiver.
Hvorfor det?
-Det er for eksempel mange her i Norge som mener at likestilling er en selvfølge, men da er det en veldig liten del av verden man tar utgangspunkt i.

Du gjør ikke bare feltarbeid i Kina, men er også involvert i samarbeid med lokale forskere, hvorfor det?
- Hvis jeg ønsker å gjøre forskning i Kina, så bør jeg samarbeide med lokale forskere. Først og fremst fordi man lærer mye av hverandre og videre fordi det er med på å sikre kvaliteten på dataene og analysene. De lokale forskerne leser gjennom utkastene og sier fra dersom vi har misforstått noe, eller om vi har tolket funnene feilaktig, sier Lie.
- I tillegg mener jeg at det er et fordelingsspørsmål. Det er mange land som har færre ressurser til forskning enn oss, derfor er det bra at lokale forskere der vi gjør forskningsprosjekter kan få andeler av forskningsressursene.

Planlegger du flere prosjekter der samarbeid med forskere i Kina inngår?
- Ja, noen av forskerne fra det forrige prosjektet var med da vi i våres utarbeidet en søknad om kjønn og utvikling til forskningsrådets program om globalisering. Og det interessante er at det nå er et krav til søknaden at en viss prosentandel av midlene skal gå til forskere i sør. Forrige gang vi gjorde et liknende prosjekt, på slutten av åttitallet, var det vanskelig å få lov til å bruke forskningspenger til å betale forskere i sør. Midlene kunne bare gå til norske forskere. Dette synes jeg er en interessant endring – for jeg mener at samarbeid først blir reelt når man har penger å tilby.

Hvilke konsekvenser har internasjonalt samarbeid for forskningen din?
- Tidligere har jeg forsket på arbeidsliv, og man kan si at en stor del av det norske arbeidslivet foregår i Kina, fordi Kina er et viktig ledd i produksjonskjeden vår. Der ligger forutsetninger for norske arbeidsplasser. Dette er et viktig perspektiv for norsk arbeidslivsforskning.
-Framover skal jeg studere fertilitet i Norge og da tenker jeg det er nyttig å ha med perspektiver fra Kina slik at jeg ikke tar noe for gitt. Et komparativt perspektiv kan være interessant når man skal studere fenomener i Norge også.

Har du noen råd til andre forskere som vil jobbe internasjonalt?
– Det å melde seg på internasjonale konferanser er en god start. Der kan man bli kjent med folk og få kontakter. Jeg tror også det er lurt å delta på internasjonale forskerkurs som det vi nå skal arrangere i Kina. Både for å få kontakter og fordi man lærer mye om Kina ved å bli kjent med deltakerne fra Kina. Hvis man for eksempel er opptatt av ettbarnspolitikken er det interessant å snakke med studenter som er enebarn og høre hva de tenker om framtidsplaner og yrke og arbeid. Sommerkurs som det på Fudan universitet kan også være en nyttig start i forhold til å bli kjent med et sted og lære noe om landet.
 
Pleier du selv å oppmuntre studentene dine til dette?
– Ja, jeg har greid å overtale minst en i året til å gjøre feltarbeid i Kina. Vi har kunnet tilby stipend til studenter som vil gjøre feltarbeid, noe vi passer på å legge inn ressurser til i søknadene våre. På den måten er det flere som får sjansen til å få et annet perspektiv på forskningen sin.